Hitler kom til makta

Adolf Hitler blir født

Apr 20, 1889

Antiboljevikiske kurs

1918

1. til 12. juni.- Hitler begynte på et av de første antibolsjevikiske instruksjonskursene. Det ble avviklet ved universitetet i München. Her lærte Hitler om politikk og tysk historie og økonomi.

Hitler - (NS)DAP

Sep 12, 1919

Hitler meldte seg inn i DAP (Hitler fikk fort ei ledande stilling og satt i komitten som endra manmet til NSDAP i 1920)

Hitler - uttalelse

1922

Hitler fortalte senere at mens han lå i sykehuset i Pasewalk etter gassangrepet ble han politisk bevisstgjort, og bestemte seg for å gå inn i politikken. I 1922 fortalte Hitler at mens han lå i Pasewalk ble han klar over at jødene og marxistene var Tysklands store fiender.

Hitler - statskupp og fengsel

Nov 8, 1923

1. november 1923 tok Hitler sjansen på statskupp, og arrangerte ein mislykka marsj som skulle gå frå Munchen til Berlin. Fleire som deltok i marsjen blei skutt. Hitler vart så arrestert og dømt til fem års fengselstraff, sjølv om han berre sona i ni månader. Når han satt i fengsel skreiv han Mein Kapf, saman med sekretæren sin Rudolf Hess.

Hitler - ut av fengsel

1924

Hitler slapp ut av fengsel i 1924. Mein Kampf kom ut i 1925

NSDAP-valg

May 20, 1928

Partiet NSDAP, med Adolf Hitler som leiar, får berre 2,8% av stemmene (riksdagsvalget). Han er ikkje nøgd med dette resultatet, som fører til at han bytter strategi; antismenittiske parolar vert roa ner for å ikkje skremma borgarskapet, gatekampar mot sosialdemokratar og kommunistar.

NSDAP-valg og børstrakk

Sep 14, 1930

Børstrakket i New York ramma Tyskland hardt. Millionar er arbeidsledige, og Hitler sine ord om jobb til alle fungerer godt. Partiet NSDAP fekk 18,3% av stemmene .

NSDAP-valg

Jun 30, 1932

Partiet NSDAP blir størst, med 37,3% av stemmene. Hitler forlanger å bli rikskansler. Han avslår då han får tilbod om å bli visekansler

NSDAP-valg og Hitler får makta

Mar 5, 1933

NSDAP får 43,9% av stemmene ved riksdagsvalget.

Boikottaksjon

Apr 1, 1933

Nasjonalsosialistene satt i gong en boikottaksjon mot jødiske forretninger, butikker, advokat- og legekontorer.

Jødene blir sparka

Apr 7, 1933

Nazistane innfører ei lov som fjerner jødar frå offenlteg teneste. Loven rammar òg jødar som er legar og advokatar.

Sudenter brenner bøker

May 1, 1933

Studenter brente, i mange tyske universitetsbyer, bøker som ble klassifisert som utyske. Desse var delvis skrevet av jødiske forfattarar, men òg av forfattarar som ikkje delte det nasjonalsosialistiske styrets verdensbilete.

Hindenburgs død

Aug 1, 1934

Paul von Hindenburg, rikspresident, dør

Nürnberg-lovene

1935

Desse lovene innebar at ekteskap og seksuell omgang mellom jøder og ikkje-jøder ble forbudt, med det uttalte siktemål å holde «den ariske rase» rein. Samtidig definerte lovene kven som var jødisk eller «halvjødisk». Nürnberg-lovene sa at jøder er dei som har minst tre jødiske besteforeldre, og lagde også kategoriar for dei som hadde færre enn tre jødiske besteforeldre.

Verneplikt

1936

I 1936 innførte Hitler alminnleg verneplikt i Tyskland.

Jødehat - biler

1938

i 1938 vart det bestemt at jødane ikkje får lov til å eige bilar.

Krystallnatta

Nov 9, 1938

Frå 9.-10. november 1938. Nasjonalsosialistane ødela fleire tusen synagoger, jødiske butikker og leiligheter. Rundt 100 jøder vart drepen.

Sendt til konsentrasjonsleir

Nov 10, 1938

ca. 30 000 jødiske menn deportert til konsentrasjonsleirer og først løslatt etter at familiene deres hadde lovet å forlate Tyskland

Jødehat

Nov 12, 1938

1. november 1938, fulgte Verordnung zur Ausschaltung der Juden aus dem Wirtschaftsleben ( å ekskludere jøder fra det økonomiske liv»). Det vart forbode for jøder å eige alle slags forretningar og håndverksbedriftar. I tillegg vart det innført identitetskort med stemplet «J», og jødene måtte bære tilnavnene «Sara» og «Israel». Dei vart òg videre nekta adgang til biblioteker, kinoer, teater, museer og svømmehaller.

Jødehat-skule

Nov 15, 1938

Jødiske barn fekk ikkje lov til å gå på tyske skular. Parkbenker og res
tauranter fekk skilt med påskrifter som «bare for ariere» og «ingen adgang for jøder».

Jødehat - emigrering

1939

I 1939 myket noen land opp restriksjonene og mellom 75 000 og 80 000 jøder emigrerte til utlandet.

Jødehat - gettoar

1939

I 1939 ble Polen overfalt av nazistene og 450 000 jøder ble tvunget inn i gettoen i Warzava, gettoer var steder der jøder ble sperret inne for å være avskilt fra resten av befolkningen.