Mellomkrigstida

By Susanneoygarden

  • Italia og fascismen

    Italia var misnøgd etter krigen, fekk ikkje landområda som vart lova til dei. Benito Mussolini stifta fascistpartiet og tok sikte på å overta makta i Italia. Fascisme betyr makt. Mussolini drøymde om å byggje opp eit romerskliknande italiensk imperium. Fascistane dyrka førarprinsippet der ein diktatorisk leiar styrte staten. Sosialistar og kommunistar var hovudfienden fordi fascistane meinte at dei splitta folket med klassekamp.

  • Den russiske revolusjonen

    Bakgrunn for revolusjonen var det eneveldige tsarveldet politikk i tiårene før første verdenskrig. Tsaren nektet å demokratisere landet. Undertrykkelse og klasseforskjeller fikk mange ungdommer til å slutte seg til revolusjonære parti, inkludert Lenin. '' Fred, Jord og brød'' - '' All makt til sovjetene'' var slagordene til Lenin. Tsaren styrte militæret dårlig og fikk mange demonstranter mot seg, på grunn av matmangel. Tsaren valgte å abdisere ( gå av).

  • Lenin tar makta

    Lenin kommer tilbake til Russland. Ville ta makta fra sovjetene. Lenin fikk kontroll over St.Petersburg og Moskva. høsten 1917 styrte regjeringen og satte i gang verdensrevolusjonen.
    7. November gjennomførte Lenin og bolsjevikene statskupp.
    Lenin ville ikke gi fra seg makta og arrangerte hemmelig politi som arresterte motstandere, og brukte terror mot folk som hindret utviklingen av revolusjonen.

  • Versaillesavtalen

    Tyskland fikk harde vilkår etter krigen. Måtte betale enorme krigserstatninger. Tyskland måtte gi fra seg områder. Polen ble en stat. Tyskland fikk bare ha 100 000 soldater i krig, og vestkanten ble demilitarisert. Tyskland ble delt i to - '' Polske korridor''.

  • Tyskland og nazismen

    Adolf Hitler blei med i første verdenskrig. Spartakistoppstanden 1919: soldatar/arbeidarar inspirert av bolsjevikrevolusjonen mot høgreorienterte grupper leidde av offiserar.
    Hitler meldte seg inn i DAP. Stod for: Antisemitisme, ekstrem nasjonalisme, halvsosialistiske idear. Revolusjonsforsøk vart slått ned.

  • Hitler i fengsel

    I fengsel skreiv han, saman med sekretæren Rudolf Hess, Mein Kampf. Mykje av det han skreiv var lik som fascismen, bare meir rasistisk.

  • The roaring Twenties - USA

    USA hadde økonomisk vekst i 1920- årene. Det var enorm etterspørsel etter amerikanske varer i Europa. USA ble det første forbrukersamfunnet. Det ble produsert mange forbruksartikler, biler, radioer og lignende. Kvinner fikk stemmerett. USA ble rammet av en økonomisk krise som førte til at mange ble arbeidsledige og nød.

  • Mussolini tek makta i Italia

    1922 - kupp. 25 000 svartskjorter marsjerte mot Roma, kongen og regjeringa gav etter, Mussolini vart statsminister. Mussolini fekk vidtgåande fullmakt. Han vedteke ei ny vallov som bana vegen for diktaturet. Lova slo fast at det største partiet som fekk meir enn firedelen av røystene, skulle ha to tredelar av plassane i nasjonalforsamlinga.

  • Hitlers kuppforsøk

    Hitler prøvde å gjøre eit kuppforsøk, men det mislykka. Saman med Ernst Rohm organiserte han stormavdelingar, SA. Terroriserte politiske motstandarar.
    Hausten 1923 ville Hitler styrte regjeringa, vart arrestert, dømd til fengsel.

  • Stalin tar makta

    Lenin døde i 1924, og førte til maktkamp mellom Trotskij og Stalin.
    Stalin mente at de kunne lages sosialisme i ett land, fordi Sovjetunionen hadde stor befolkning og var rik på råvarer.
    Stalin vant. Trotskij ble landsforvist.
    Stalin stemplet mange både innenfor og utenfor kommunistpartiet som fiender av staten. GULag var fangeleirer som lå rundt i landet.

  • Børskrakk og krise

    I oktober 1929 stupte aksjekursen på børsen i New York. Når få ville kjøpe og mange ville selge, fortsette det dramatiske kursfallet. Bankene lånte ut penger til innbyggere. Mange kreditorar forstod at kursen og verdien av bedriftene ikke samsvarte. For å sikre seg mot tap kravde dei at folk som hadde lånt penger skulle innfri låna. At mange måtte selje aksjar satte i gang kursfall.
    Mange bedrifter fekk ikke selge varene sine og gjekk konkurs, noko som førte til arbeidsløshet.

  • New Deal

    Konfrontasjon mellom arbeidslause krigsveteranar og styremaktene. Mange amerikanarar vart sterkt opprørt over korleis Hoover behandla krigsveteranane, og dette var ei viktig årsak til at Franklin D. Roosevelt vann presidentvalet same hausten. Noko av det første han gjorde var å løyve millionar av dollar til å understøtte fattige, til nødsarbeid og til refinansiering av huslån.

  • Hitler - Tyskland - Det tredje riket

    Hitler braut med overlegg reglane i Versaillestraktaten - kraftig opprusting. Han blei populær innen storindustrien. Folk flest følte at Hitler gjenoppretta Tysklands ære. Arbeidsløysa forsvann. Viktig å førebudde dei unge på krig. Hitlerjugend for gutar og Bund deutscher Madel for jenter.

  • Kampen mot jødar og andre uønskte grupper

    Hitler: Landet måtte kvitte seg med alle jødane. Nurnberglovene 1935 - tok frå jødane alle statsborgarlege rettar.
    Krystallnatta 1938: jødeforfølgar og brenning av synagogar. Jødiske forretningar knuste.
    Sigøynarar og homofile vart sterilisert, eutanasiprogram tok livet av ulækjeleg sjuke, sinnslidanande, uføre, tuberkuløse.

  • Moskvaprosessene og GULag

    Moskvaprosessene var offentlige rettssaker der gamle medarbeidere av Lenin ble anklaget. De kom frem at medarbeiderne hadde gjort sabotasje etter orde fra Trotskij eller utenlandske makter og ble henrettet.
    De fleste tilsto etter tortur og trusler om vold mot familiene deres. Mellom år 1917 og 1940 var de omtrent ti til tjuefem millioner som omkom i fangeleirene GULag.

  • Hitler legg krigsplanar

    Hitler erklærte at Tyskland måtte være klar til å ta ein storkrig rund 1943.45 om landet skulle overleve som stormakt. I 1936 sette Hitler i verk ein fireårsplan der føresetnaden var at Tyskland måtte ekspandere utover grensene sine for å skaffe råvarer og arbeidskraft.