Språkhistorie

By facebooker_528031982278455

  • Gjamnstillingsvedtaket

    Jamstillingsvedtaket slo fast at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer som skal være jamstilte skriftspråk i forvaltninga

  • Rettskrivingen

    Rettskrivingen av 1901 var den første rettskrivingsendringen for landsmål (nå nynorsk) etter at landsmålet ble likestilt med riksmål (nå bokmål) i 1885.

  • Rettskrivingsreformen, bytte av bokstaver

    Det viktigste i 1907-reformen var at de «harde» konsonantene p, t, k ble innført i stedet for de «bløte» b, d, g i en hel del ord. Nå skulle en for eksempel skrive «løp ut paa gaten efter en kake» mot tidligere «løb ud paa gaden efter en kage».

  • Rettskrivingseformer, norsk skriftspråk

    Det startet med 1907-reformen, men den endelige overgangen fra dansk til norsk skriftspråk fikk vi i 1917. I tillegg ble de to målformene (landsmål og riksmål) sidestilt.

  • Språkdebatt og språkpolitikk

    1929 ble det vedtatt at landsmålet fra da av skulle kalles nynorsk. Riksmålet fikk navnet bokmål. På 30-tallet hadde Arbeiderpartiet regjeringsmakt i Norge. De hadde et klart mål med språkarbeidet: Gjennom språkreformer skulle bokmål og nynorsk smelte sammen til én felles målform – samnorsk.

  • Bruddet med det tradisjonelle skriftspråket

    1. Enda større motstand møtte 1938-reformen, som brøt radikalt med det tradisjonelle skriftspråket. Reformen delte de tillatte formene i to klasser: hovedformer og sideformer. Hovedformene skulle brukes i lærebøker, mens sideformene var tillatt for skoleelever.

  • Tanken på samnorsk

    I mandatet til Norsk språkråd (1952) stod det blant annet at nemnda skulle «fremme tilnærming mellom de to skriftmålene på norsk folkemåls grunn». Denne formuleringa skapte strid og motstand, særlig fra Riksmålsforbundet og fra mindre deler av målrørsla.

  • Innstrammingen på rettskriving

    Rettskrivingsreformen av 1959 var ei rettskrivingsreform som hadde som hovedformål å stramme inn på valfridommen i læreboknormalen fra 1938, og ikke så mye å endre på selve rettskrivingen.

  • Samnorsk

    Rettskrivingsreformen av 1981 omfattet bare bokmål. Reformen var et ledd i en omlegging av den norske språkpolitikken som hadde vært ført gjennom 1900-tallet, der målet var å fremme en framtidig samansmelting av bokmål og nynorsk i ett fellesnorsk eller samnorsk skriftspråk

  • Videre med samnorsk

    I denne reformen ble skillet mellom hoved-og sidemålformer fjernet i bokmål. Dette gjorde man enten ved å likestille formene eller fjerne former som ble lite brukt

  • Fri rettskriving

    Skillet mellom hovedformer (læreboknormalen) og sideformer (klammeformer) i rettskrivingen er opphevet. Alle former er nå jevnstilte. Det er ikke lenger noen skille mellom hvilke former elevene kan bruke, og hvilke former som kan brukes i lærebøker for skolen og i statstjenesten.