LITTERATURHISTORIE

  • Regine Normann(1)

    Regine Normann(1)
    Regine Normann(1867-1939) hentet i stor grad stoff fra Nordland. Skildret den etniske konflikten mellom det samiske og norske. Gjennombrudd med Dengang(1912), en kjærlighetshistorie nordfra. Eventyrene er et interessant innslag i forfatterskapet. Kunsteventyr med klar forbindelse til folketradisjonen.
  • Regine Normann(2)

    Regine Normann(2)
    Krabvåg (Lydbok)Brukte sin egen oppvekst som stoff og underlag i sine første Nordlands-romaner, Krabvaag (1905) og Stængt (1908). Skildrer religiøst hykleri og mannlig maktbruk. Første kvinnelige forfatter fra Nord-Norge som slo igjennom i norsk litterær offentlighet.
  • Nini Roll Anker(1)

    Nini Roll Anker(1)
    Nini Roll Anker(1873-1942) debuterte under psevdonymet Jo Nein i 1898. Utga tre ungdomsskildringer under psevdonymet Kåre P. Novellesamlingen Lil-Anna og andre fra 1906 var hennes første bok utgitt under eget navn. Hennes mest kjente bøker er Det svake kjøn, arbeiderromanen Den som henger i en tråd og Kvinnen og den svarte fuglen som ble skrevet under krigen og utgitt etter hennes død. Hun tilhørte overklassen, men kombinerte sitt priviligerte liv med skarp samfunnskritikk.
  • Nini Roll Anker(2)

    Nini Roll Anker(2)
    Skrev sosialt engasjerte romaner og angrep sentrale institusjoner i samfunnet, ikke minst militærvesenet og kirken. Sympati med arbeiderbevegelsen kommer klart til uttrykk. Hadde pasifistisk overbevisning.
  • Olav Duun

    Olav Duun
    Olav Duun blei fødd på Jøa i Namdalen i 1876. Han gjekk på skule i Levanger, og utdanna seg til å bli lærar. Han underviste som lærar i mange år, fyrst i Trøndelag, så i Holmestrand der han gifta seg og stifta familie. Sjølv om Olav Duun flytta frå Namdalen, er det likevel den namdalske naturen som blir skildra i bøkene hans. Duun var oppteke av det problematiske forholdet mellom individ og fellesskap, og det var også tema i fleire av hans bøker.
  • Kristofer Uppdal

    Kristofer Uppdal
    Kristofer Uppdal ble født på Beistad ved Steinkjer i 1878. Foreldrene var bønder, men mistet gården tidlig. I romanserien Dansen gjennom skuggeheimen, skildrer Uppdal hvordan bonden blir arbeider, og framveksten av den moderne arbeiderbevegelsen. Med bakgrunn i disse ti bøkene, blir Uppdal karakterisert som en nyrealistisk forfatter. Han hadde imidlertid en annen side av sitt forfatterskap, hvor han skrev betydelige dikt. Som lyriker var han en av våre fremste og tidligste modernister.
  • Johan Falkberget

    Johan Falkberget
    Johan Falkberget ble født inn i arbeiderklassen, og jobbet som gruvearbeider i Røros i mange år, fra han var 7 år gammel. Skildringer fra Røros-traktene, samt fra gruvearbeidet var sentralt i flere av Falkbergets bøker, som for eksempel Den fjerde nattevakt som ble utgitt i 1923. Mest kjent er kanskje romanserien Nattens brød, som består av fire bind som alle er koblet sammen gjennom hovedpersonen An-Magritt. Falkberget arbeidet som både journalist og stortingsmann i tillegg til skrivingen.
  • Cora Sandel

    Cora Sandel
    Cora Sandel er en av norsklitteraturens fremste prosalister. Hun førte et sobert og presist språk der ikke et eneste ord virket feilplassert eller overflødig. Samtidig skriver hun så fargerikt at man opplever lesingen som en rekke bilder. Så levende skriver hun . Sandel skrev impresjonistiske bilder.
  • Oskar Braaten(1)

    Oskar Braaten(1)
    Lilje Gunda (Lydbok)OSKAR BRAATEN(1881-1939) skildra industriarbeidarmiljøet i hovudstaden innanfrå. Vart kalla Østkantens dikter. Skreiv på landsmål i starten av karrieren. Braaten skreiv både noveller, skodespel og romanar. Mest kjent for romanen Ulvehiet. To av dei beste novellesamlingane er Lilje-Gunda og Sorgenfri. Braaten var ein framifrå miljøskildrar og han hadde ei beundringsverdig evne til å skildre utsette skjebnar med menneskeleg varme. Dette er typisk nyrealistisk.
  • Oskar Braaten(2)

    Oskar Braaten(2)
    [Heimreisa (Novelle)](www.erher.no/materiell/g ru-nfd-8-10-litteratur/source/.../Heimreisa/)Miljøet skulle skildrast akkurat som det var, for å betre kunne vise ei utvikling mellom person og miljø, og å drive samfunnskritikk. Jobba i fleire år på Det Norske Teatret som konsulent og teatersjef.
  • Sigrid Undset

    Sigrid Undset
    Undset mottar NobelprisenSigrid Undset var ein sterk representant for nyrealismen i Noreg. Som forfattar ville ho vise kva mennesket sine gode og dårlige val fører med seg. Ho hadde også ei sterk interesse for historie, som ho fekk frå sin far. Denne interessa kom til syne i fleire av Undset sine verk, som i Kristin Lavransdatter og bøkene om Olav Audunsson der handlinga er lagt til Mellomalderen. I 1928 vann Sigrid Undset Nobelprisen i litteratur. <a href='http://https://www.youtube.com/watch?v=BQB1OMXSk5A' >Om No
  • Herman Wildenvey(1)

    Herman Wildenvey(1)
    HERMAN WILDENVEY(1886-1959) Wildenveys poesi var tradisjonell, lett ,vittig virtuos – og nesten uten hodebøyd alvor som norsk poesi ellers er så full av. Hos Wildenvey møter vi tradisjonelle strofebygninger, rim og rytme. Dette sto i kontrast til de modernistiske trendene i Europa. Wildenvey het egentlig Herman Portaas og var født i Nedre Eiker. I 1904 dro han til USA med dampskipet «Norge». Skipet forliste, og Herman var en av få som overlevde.
  • Herman Wildenvey (2)

    Herman Wildenvey (2)
    Giftet seg med Giske Kramer-Andreassen og bosatte seg i Stavern. Fikk sitt gjennombrudd med diktsamlingen «Nyinger» som kom i 1907. Dette ble en braksuksess.
  • Helge Krogh

    Tredjemann i det radikale trekløveret. Øverland var først og fremst lyriker, Hoel romanforfatter og Krogh var dramatiker. Derfor er det helt i tråd med norsk tradisjon at Krogh er blant de tre som i dag er mest glemt. Få dramatikere etter Ibsen fremføres jevnlig. Han debuterte med Komedie Det Store Vi i 1919. Krogh deltok ivrig i samfunnsdebatten og samlet mange av sine innlegg i bøker.
  • Arnulf Øverland (1)

    Arnulf Øverland (1)
    Arnulf Øverland(1889-1968) er for mange knytt til motstandskampen under andre verdskrigen. Han var engasjert i modernismedebatt, kamp for riksmålet og utspel om atomvåpen i etterkrigstida. Øverland har ein viktig posisjon i utviklinga av moderne norsk lyrikk. Korthogne setningar skapte ein intens rytmikk og ein fortetta appell som fekk fram sterke og ofte enkle kjensler: indignasjon, engasjement, fortviling og sinne.
  • Arnulf Øverland (2)

    Arnulf Øverland (2)
    Han var spesialist på å bruke og forvandle språklege uttrykk og motiv frå Bibelen. Eit døme er bruk av Jesus sine ord på krossen: «Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør.» Arrestert av tyskarane i 1941 og send til Sachsenhausen.
  • Sigurd Hoel

    Han plasserte seg sentralt med sin litterære utnyttelse av psykoanalysen. Hoel var også kritiker i Minerva (1916-1917), dessuten var han konsulent på Gyldendal, der han redigerte Den gule serie, et åpent vindu mot nyere internasjonal litteratur. Hoel var svært belest og hadde en velutviklet kvalitetssans, noe som kom både publikum og forfatterkollegaer til gode, i form av essays, utgivelser av oversatt litteratur og konsulentvirksomhet.
  • Edith Øberg

    Var ein av dei kvinnelege forfattarane som tok sterkt preg av psykoanalysa. Ikkje minst kan ein merke det i hennar tre viktigaste romanar, "Mann i mørke" (1939), "Innvielse" (1940) og "Den hvite poppelen" (1945). Her skreiv ho blant anna om frigiditet og fortrengjing av kjensler og erindringar. Øberg debuterte allereie i 1916 "Pr. Korrespondanse". Året før hadde ho debutert som sangerinne, men ho valde forfattaryrket.
  • Tarjei Vesaas

    Tarjei Vesaas
    Det rå og brutale som kom til uttrykk i Sandemoses språk, motsvares av en forsiktig varhet hos Vesaas. Men begge var opptatt av de samme skjulte og ofte irrasjonelle lagene i menneskesinnet. De begge hadde en felles forfattererfaring, for begge skrev mange bøker før de bele forfattere. Dessuten er begge viktige i modernistisk historie. Vessas hadde en meget langsom vekst som forfatter, men kvalitetskurven er bemerkelsesverdig jevnt stigende.
  • Aksel Sandemose

    Aksel Sandemose
    Sandemose og Sandel er i en viss forstand nære slektninger "Mennersker er ensomme" skrev Sandemose, " og det legger paradisets have der det en gang i tiden fant kontakt". "I skyggen av ensomhet blomstrer den store kjærlighet og raser den store terror". Men til forskjell fra Sandel skriver Sandemose definitivt om en mannsverden. Sandemoses menn og unge gutter fremstpr som helt andre strategier enn Sandels barn og kvinner, røffere. Hos Sandemose handler det om mord, død og kjærlighet.
  • Period: to

    Nyrealismen

    Som i realismen på 1800-tallet, ble det igjen viktig å skildre virkeligheten. Ikke nødvendigvis for å kritisere samfunnet som tidligere, men for å vise at individet var en del av et fellesskap, et samfunn. Litteraturen tok opp hva som var rett og galt, altså etisk realisme. Forfatterens mål var å skildre både samfunnet og enkeltindividet, detaljert og sannferdig. Romanen ble igjen en viktig sjanger. Ofte hadde romanene mange personer, og synsvinkelen vekslet.
  • Halldis Moren Vesaas

    Halldis Moren Vesaas
    Fødd i Trysil i 1907, men slo seg ned i Vinje i 1934 då ho gifta seg med Tarjei Vesaas. Ho debuterte i 1929 med diktsamlinga "Harpe og Dolk" "Året etter kom Morgonen". Trygg kvinnemedvit var nytt på 1930-talet og viktig i hennar skriving. I "Lykkelege hender" i 1936 skriv ho om dåtidas tradisjonelle kvinnearbeid.
  • Ungen (1)

    Ungen (1)
    Småfolk (fra Ungen)Ungen(1911) er eit skodespel skreve av Oskar Braaten i den litterære tidsperioden nyrealismen. Skodespelet er eit sosialt drama kor Braaten skildrar arbeidarmiljøet med varme, humor og medkjensle. Den unge fabrikkarbeidaren Milja havnar «i uløkka» og vert svikta av Julius til fordel for den fagre, men upålitelege Petrina.
  • Ungen (2)

    Ungen (2)
    Hønse-Lovisa er ei dame som tek seg av einslege mødrer og som gjev fabrikkjenter som har «kommet i uløkka» ly og omsorg slik at dei kan behalde ungane sine sjølv om dei er fødde utanfor ekteskap.
  • Juvikfolke

    Juvikfolke
    Om JuvikfolkeJuvikfolket består av 6 bind, og blei skrive av Olav Duun i åra 1918 til 1923. Bøkene skildrar liva til seks-sju generasjonar juvikingar i frå 1814 og hundre år fram i tid. Handlinga er lagt til heimstaden til Duun, Jøa. Dei tre siste binda, I eventyret, I ungdommen og I stormen, har lykkemannen Odin Setran som hovudpersonen, og her får vi også det endelege oppgjeret mellom det positive og det destruktive som Duun ofte hadde som tematikk i sine bøker.
  • Kristin Lavransdatter

    Kristin Lavransdatter
    Frå filmen Kristin Lavransdatter er ein romantrilogi skrive av Sigrid Undset , og består av bøkene Kransen, Husfrue og Korset. Bøkene blei utgjeve i åra 1920 – 1922. Trilogien handlar om livet til Kristin, som veks opp på ein gard i Gudbrandsdalen. Handlinga er lagt til fyrste halvdel av 1300-talet. I det fyrste bindet giftar Kristin seg med Erlend Nikulaussøn, og trassar dermed sin far. Andre bind handlar i hovudsak om Kristin som mor og husfrue. I siste bok blir Erlend drepe, og Kristin døyr i kloster.
  • Ulvehiet (1)

    Ulvehiet (1)
    Ulvehiet (lydbok)Ulvehiet (1919) er et høydepunkt i Braatens produksjon. Tittelen refererer til betegnelsen gråbeingård, som arbeidernes leiegårder på Østkanten ble kalt. Året etter kom oppfølgeren Matilde. De ble utgitt samlet under tittelen Ulvehiet i 1933. Jonny er ti år gammel og har nettopp flyttet inn i Ulvehiet. Matilde er født i Ulvehiet og er god å ha som kamerat, rappkjeftet og sterk som hun er.
  • Ulvehiet (2)

    Ulvehiet (2)
    I Matilde er Jonny og Matilde voksne. Jonny vil gjerne vekk fra Ulvehiet. Han føler seg stengt inne som i et fengsel. Men Matilde trives, hun vil ha Jonny og hun vil bo i Ulvehiet.
  • Du må ikke sove

    Du må ikke sove
    Du må ikke sove (Forfattaren les)«Du må ikke sove» vart gjeve ut i diktsamlinga Den Røde Front (1937). Det er ei åtvaring om nazismen og fascismen sin frammarsj i Europa. I dette diktet nemner Øverland Hitler ved namn, og seier: «Og så skal han ut i en skur av stål og henge igjen i en piggtrådsvase og råtne for Hitlers ariske rase! Du vet, det er menneskets mening og mål!». Ei mykje sitert verseline frå diktet er: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!» frå niande strofe.