Det nye Europa tar form (1400-1700)

  • 1350

    Renessansen innledes

    Renessansen innledes
    Allerede i senmiddelalderen begynner verden å vokse seg større, men da Columbus når frem til Amerika i 1492, og da portugiserne seilte rundt Afrika og til India i 1498, er verden blitt et åpnere sted.
    Renessansen innledes i Italia etter svartedauden på 1300-tallet, og landet tar teten med nye tanker innen kunst, vitenskap og religion. Fra Italia sprer ideene seg til resten av Europa.
  • 1350

    Hansaforbundets storhetstid

    Hansaforbundets storhetstid
    Kontorets storhetstid var på 1300–1400-tallet. Grunnlaget for makten lå i dets herredømme over kornimporten og innførselen av salt til fisket. I tillegg kom kontrollen over eksportmarkedet for tørrfisk. Kontoret hadde dessuten enerett til handelen med Nord-Norge. Med reformasjonen forsvant gradvis kontorets innflytelse, men det fortsatte å bestå også etter Hansaforbundets oppløsning i 1630. Dets virksomhet opphørte først i 1754.
  • 1450

    1. bok Johann Gutenberg

    1. bok Johann Gutenberg
    Johann Gutenberg var en tysk gullsmed og boktrykker som regnes som oppfinneren av boktrykkerkunsten. Gutenberg ble født i Mainz som sønn i en patrisierfamilie (velstående gammel handelsfamilie), og virket som gullsmed i Mainz inntil han flyttet til Strassburg (nå Strasbourg) ca. 1430. Her arbeidet han i årene som fulgte blant annet med sliping av edelstener og som lærer i sitt håndverk. Sannsynligvis begynte han i denne periode å eksperimentere med den nye trykkemetoden.
  • 1453

    Bysantinske keiserdømmets fall

    Bysantinske keiserdømmets fall
    Fra 1421 av var Det bysantinske riket i permanent krisetilstand: tyrkerne gjorde allerede året etter et forsøk på å ta Konstantinopel, og i 1444 seiret de over en korsfarerhær ved Varna. Dermed strandet det siste vestlige forsøk på å redde Konstantinopel, og byen falt for sultan Mehmet (Muhammed) 2 i 1453. Den siste av palaiologene, Konstantin 11, falt i kamp på murene. Peloponnes ble erobret i 1460 og Trapezunt-riket året etter.
  • 1517

    Martin Luther innleder reformasjonen

    Martin Luther innleder reformasjonen
    Martin Luther var en tysk teolog som spilte en sentral rolle i den religiøse og kulturelle omveltningen som kalles reformasjonen. Han studerte ved universitetet i Erfurt, der han ble påvirket av skolastisk tenkning, humanisme og mystikk. Han var munk og ble presteviet, men levde det meste av sitt liv som professor i teologi ved universitetet i den tyske byen Wittenberg
  • 1520

    Ottomanske rikets storhetstid

    Ottomanske rikets storhetstid
    Suleyman ledet personlig 13 hærtog, der han underla seg Ungarn (erobringen av Beograd 1521, slaget ved Mohács 1526), tok Rhodos og andre øyer i Egeerhavet og Det joniske hav. I 1529 beleiret han Wien, men klarte ikke å innta byen. I 1538 slo han den spanske og venetianske flåte og sikret tyrkisk herredømme i Middelhavet. I 1541 erobret han Buda. I Asia sikret Suleyman seg deler av Georgia, og videre Bagdad og Jemen. I Afrika gikk han inn i Tunisia (1551) og Alger.
  • 1543

    Kopernicus publiserer sin avhandling om det heliosentriske verdensbildet

    Kopernicus publiserer sin avhandling om det heliosentriske verdensbildet
    Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstebispedømmet Ermeland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom. Hans etnisitet har vært omdiskutert. Faren Niklas Koppernigk var etter alt å dømme polsk, mens moren Barbara Watzenrode mest sannsynlig hadde tysk bakgrunn. Hans etternavn er hentet fra landsbyen Koperniki i nærheten av Nysa i Schlesien.
  • 1550

    Ivan IV den grusomme blir Tsar av Russland

    Ivan IV den grusomme blir Tsar av Russland
    Mens Ivan var barn, styrte hans mor Helena Glinskaja og et regentskapsråd av bojarer. Etter morens død kjempet Glinskij-partiet med Sjujskij-partiet om makten, inntil Ivan selv som 17-åring kronte seg til tsar. Han gjennomførte en rekke reformer i lokalforvaltningen og finansvesenet, innledet organiseringen av en moderne hær og påbegynte arbeidet med en ny lovbok (Sudebnik).
  • 1555

    Freden i Augsburg

    Freden i Augsburg
    Avtalen er særlig kjent for bestemmelsen om at fyrsten nå fritt skulle kunne velge om hans territorium skulle være katolsk eller luthersk (cuius regio, eius religio: «den som styrer, betemmer også religionen»). Dermed åpnet den tysk-romerske riksretten for første gang for at to ulike konfesjoner eller «religioner» kunne leve side om side i riket. Men det enkelte territorium skulle være enten katolsk eller luthersk.
  • Spanske armada taper sjøslaget utenfor England

    Spanske armada taper sjøslaget utenfor England
    Den spanske armada, var en marinestyrke som Filip 2 av Spania sendte for å invadere England og avsette dronning Elizabeth 1 i 1588. Grunnen var dels for å hevne Maria Stuart, som ble henrettet året før, dels fordi engelskmennene drev stilt piratvirksomhet mot spanske skip, og dels fordi dronning Elizabeth 1 støttet opprørene i Nederlandene i krigen mot Spania. Flåten, som talte 137 krigsskip og en mannskapsstyrke på ca. 30 000, stod under ledelse av hertugen av Medina Sidonia.
  • Første romerske Tsar av Romanov-dynastiet

    Første romerske Tsar av Romanov-dynastiet
    De første Romanov-tsarene var svake herskere. Under Mikhail var de statlege affærene styrt av faren, Filaret, som i 1619 ble patriark i den ortodokse kirken. Senere støttet Mikhails sønn, Aleksej (r. 1645-1676) seg til bojaren Boris Morozov, som styrte landet for ham. Morozov misbrukte sin posisjon og utnyttet folket, og i 1648 ble han bortvist av Aleksej etter saltopprøret i Moskva.
  • Ludvig XIV blir konge i Frankrike

    Ludvig XIV blir konge i Frankrike
    Ludvig 14 var fransk konge fra 1643 til 1715. Ludvig, kalt «Solkongen», er den mest berømte kongen i Frankrikes historie. Hans regjeringstid fra midten av 1600-tallet til begynnelsen av 1700-tallet var «det store århundret», da Frankrike var foregangsland innen smak og kultur i Europa. Under Ludvig 14 nådde absolutt monarki sitt høydepunkt, han etablerte også et glitrende hoff ved barokkslottet i Versailles utenfor Paris, og kjempet mot de fleste andre europeiske land i fire store kriger.
  • Fredsavtalen i Westfalen avslutter 30årskrigen

    Fredsavtalen i Westfalen avslutter 30årskrigen
    Trettiårskrigen er en fellesbetegnelse på flere kriger i Mellom-Europa i perioden 1618–1648. I årene før utbruddet eksisterte det i Europa en rekke uløste konflikter og politiske aspirasjoner som inneholdt kimen til krig. Delingen av Tyskland i en katolsk og en protestantisk del var blant årsakene til krigene, men knapt den viktigste, selv om den hadde ført til at både den katolske liga og den protestantiske union var væpnede organisasjoner.
  • Eneveldet innføres i Danmark-Norge

    Eneveldet innføres i Danmark-Norge
    1660 ble det danske adelsveldet avløst av et kongelig enevelde. Dette påskyndet en påbegynt sentralisering av makt og administrasjon. Den danske kongen tapte en serie kriger fra 1625 til 1660, og han hadde en stor krigsgjeld. Men krigene hadde styrket ham i forhold til innbyggerne i Danmark-Norge: Han hadde skaffet seg en hær, ledet av kongetro yrkes­offiserer, ikke av danske adelsmenn.
  • Osmanerne mislykkes i å erobre Wien

    Osmanerne mislykkes i å erobre Wien
    Sent på ettermiddagen 12. september 1683 stilte polske husarer seg opp til angrep utenfor det sønderbombede Wien. Foran dem sto osmanene som skulle forsvare byen. De var overlegne i antall, men manglet skanser og var dårlig organisert. Den polske kongen Jan Sobieski visste at det kommende slaget ville avgjøre både Wiens og Europas skjebne. Så kom ordren. Husarene i fremste linje senket sine lanser, ansporet sine hester og fylte luften med sine kamp-rop.
  • Bill of Rights

    Bill of Rights
    Bill of Rights er et engelsk statsrettslig dokument som er en av hovedlovene i den ukodifiserte engelske konstitusjonen. Dokumentet ble vedtatt i 1689 i forbindelse med revolusjonen som fordrev Jakob 2 fra tronen og innsatte Jakobs svigersønn, Vilhelm 3, og datter, Maria 2, som felles regenter («den ærerike revolusjon»).
  • Preussen eget kongedømme

    Preussen eget kongedømme
    Kongeriket Preussen var en statsdannelse som ble opprettet den 18. januar 1701. Statsdannelsen var en direkte etterfølger av personalunionen Brandenburg-Preussen (1618–1701). Denne personalunionen ble regjert av Hohenzollerne, som både var kurfyrster av Brandenburg og hertuger av Preussen. Ved kongekroningen av Fredrik III av Brandenburg til Fredrik I av Preussen i 1701, ble personalunionen opphøyd til kongedømme. Brandenburg var et keiserlig land, mens Preussen ikke var underlagt keiseren.
  • Det spanske arvefølgekrigen 1701-14

    Det spanske arvefølgekrigen 1701-14
    Spanske arvefølgekrig i 1701–1714 var en krig som begynte med stridene om arvefølgen til Spanias trone etter Karl 2s død. Striden sto mellom to tronkandidater: hertug Filip (senere Filip 5) av Anjou og erkehertug Karl (senere Karl 6) av Østerrike. Krigen endte med at Filip ble anerkjent som spansk konge.
  • 7årskrigen - Storbritanna verdens stormakt (1756-65)

    7årskrigen - Storbritanna verdens stormakt (1756-65)
    For Storbritannia var kolonikrigen med Frankrike til sjøs, i India, Vestindia og Canada det viktigste, og denne siden av sjuårskrigen fikk de største virkningene. Det franske håpet om et kolonirike i India ble endelig knust. Storbritannia fikk Canada, Senegal, noen karibiske øyer og Louisiana øst for Mississippi fra Frankrike, dessuten Florida fra Spania.