Historie tidslinje

  • 5500 BCE

    Mesopotamia- sivilisajonens vugge

    Mesopotamia- sivilisajonens vugge
    Mesopotamia er dagens Irak. For omtrent 5500 år siden vokste små bosettninger rundt elvene Eufrat og Tigris sammen til større byer.
  • 5000 BCE

    Egypt-faraoenes rike

    Egypt-faraoenes rike
    Egypterne har etterlatt seg de mest spektakulære historiske levningene. som for eksempel pyramidene, alt gullet og store graver.
  • Period: 800 BCE to 500 BCE

    Antikkens Hellas- Polissamfunnet

    Antikken var en storhetstid og blomstringstid for gresk og romersk kultur. På den ene siden var polis et felleskap av mennesker med definerte borgerrettingeheter, på den andre siden hadde polis også en territoriell betydning. Athen var blant annet den største polistaten, men geografisk var Sparta det største.
  • 510 BCE

    Antikkens Roma- Den romerske republikken

    Antikkens Roma- Den romerske republikken
    Roma til å begynne med var styrt av konger, inntill den romerske republikken ble innført ca 510 f.Kr. I de første århundre av den romerske republikken var det store motsetninger mellom de rikeste, patrisierne, og resten av folket, pleneierne. Plebeierne ønsket politiske rettigheter og innflytelse på styret av republikken, mens patrisierne ønsket å ha dette for deg selv.
  • 508 BCE

    Første demokratiet

    Første demokratiet
    Borgerstyret i Athen var det mest gjennomførte, der ble demokratiet innført gjennom en reform i 508 f.Kr. Årsakene til at borgerne ble mer involvert i styret av polisstatene, må sees på i sammenheng med utviklingenav eiendomsforhold og krigføring.
  • 401 BCE

    Athen mot Sparta

    Athen mot Sparta
    Athen dominerte det deliske sjøforbundet, og Sparta sto i spissen for et fastlandsforbund, det peloponnesiske forbundet. Athenerne ville ikke provosere Sparta, men likevell ble det krig. Mye på grunn av Athens ekspansjon og innblanding i konflikter mellom polisstater på tvers av forbundene. Krigen mellom Athen og Sparta ble også farget av at det v ar ulike politiske systemer som sto mot hverandre. Athen og deres allierte var et demokrati,Sparata og deres allierte var oligarkier.
  • 400 BCE

    Perserkrigene

    Perserkrigene
    Ved inngangen av 400-tallet f.Kr. sto de greske polisstatene overfor en stor, ytre trussel. Noen stater ved kysten av Lilleasia (dagens Tyrkia) hadde satt seg opp mot det mektige Perserriket, og fikk støtte av Athen og andre polisstater. Perserne svarte med å invaderre Hellas,ved Maratn utenfor Athen lyktes athenerne i 490 f.Kr. å beseire perserne.
  • Period: 400 to 600

    Folkevandringstida

    Hunere trengte inn i Europa fra øst og fordrev menneskene som bodde dær fra før av, dette utløste en kjedereaksjon av ulike folkegrupper på vandring etter nye steder å slå seg ned. I vest-europa var det særlig germanske folkegrupper som var på vandring. Vestgotere slo seg ned i Spania, østgotere og langobarder i Italia, frankere og burgundere i det som senere ble Frankrike, vandaler i Nord-Afrika og på noen av middelhavsøyene, anglere og saksere i England, som da fortrengte kelterne.
  • Period: 500 to 1500

    Middelalderen

    Middelalderen er tidsrommet mellom Romerrikets fall og det vi kaller nytiden i europeisk historie. det er vanlig å regne perioden fra ca. 500 til 1500. Middelalderen fikk sitt navn under renessansen på 1400-tallet. Renessansemenneskene var opptatt av å gjenskape idealene fra antikkens kunst og litteratur. De mente at middelalderen var en mørketid, altså en mellomperiode før antikkens gjenfødelse i renessansen.
  • Period: 800 to 1536

    Norsk Middelalder

    I likhet med europeisk middelalder kan også middelalderen i Norge deles inn i underperioder. I norsk historie regnes tidlig middelalder fra ca 800-1130, høymiddelalder fra ca 1130-1350 og senmiddelalder fra 1350-1536. Et senralt utviklingstrekk i Norge i tidlig middelalder var overgangen fra et samfunn som var styrt av småkonger og høvdinger, til et rike underlagt en overordnet kongemakt. Parallelt med rikssamlingen skjedde kristningen av landet.
  • Period: 800 to 1130

    Tidlig middelalder

    Første del av tidlig middelalderblir ogsp kalt vikingtiden, den varte til midten av 1000-tallet. I 793 angrep vikinger klosteret Lindisfarne i det nordøstlige England. Hendelsen er beskrevt i den angelsaksiske krøniken. Dette var neppe det første vikingtoktet til de britiske øyene. Etter overfallet på Lindisfarne fulgte imidlertidig en rekke dokumenterte overfall mot klostre, kirker, byer og landsbyer, først i Irland senere i England og andre steder i Europa.
  • Period: 800 to 1050

    Vikingtid

    Begynnelsen av Vikintiden settes i ca 800 på grunn av all dokumentasjonen på alle overfallene ovenfor kirker og klostre osv. Slaget ved Stanford Bridge regnes ofte som den siste vikingtokten. Det mangler ikke på kilder som forteller om plyndring og brutale voldshandlinger begått av vikinger. Ofte rammet volden biskoper, prester og munker tilknyttet kirker og klostre som ble plyndret, men også befolkning for øvrig kunne bli nedslaktet og lemlestet når vikingene herjet i området.
  • 880

    Rikssamling

    Rikssamling
    Samlingen av Norge fra mange småkonger og høvdinger til ett kongerike var en prosess som pågikk i det meste av tidlig middelalder. Ifølge Snorre var det Harald Hårfagre ( 850-932) som startet rikssamlingen. På slutten av 800-tallet slo han en rekke småkonger fra Vestlandet i slaget i Hafrsfjord. Deretter klarte han å vinne overherredømme i Norge.
  • 920

    Håkon den gode

    Håkon den gode
    Håkon Adelsteinfostre ( ca 920-961) var oppdratt i den kristne tro i England. Han var den første kongen som forsøkte å innføre kristendommen i landet, men ga opp når han så hvilken motstand det skapte. Særlig var nok Håkon redd for at stormennene i Trøndelag imot seg, siden Trøndelag ikke hørte til det som hadde vært kjerneområdet i Harald Hårfagrres rike. Istedet innledet han et nært samarbeid med bøndene , som ga han talnavnet "den gode".
  • 963

    Olav Tryggvason- Kristning

    Olav Tryggvason- Kristning
    Snorre framstiller Olav Tryggvason (ca 963-1000) som en stor atlet og kriger. Før han ble konge i Norge, hadde han dratt på vikingferder og hatt oppdrag som leiesoldat i utlandet. Mens han var i utlandet, skal han ha latt seg døpe og omvende til kristendommen.Etter å ha styrtet Håkon Ladejarl og blitt konge i 995 prøvde Olav å kristne landet. Folk som ikke lot seg omvende , risikerte å bli drept, lemlestet eller jaget fra landet.
  • Jul 29, 1030

    Slaget på Stiklestad- Et vendepunkt

    Slaget på Stiklestad- Et vendepunkt
    Trussselen fra en stadig sterkere kongemakt gjorde at høvdinger og andre stormenn ønsket å bli kvitt Olav Haraldsson. Samtidig ønsket den danske kongen Knut den mektige å erobre Norge. I 1028 angrep han Norge med støtte fra Olavs motstandere.Olav rømte fra landet og søkte tilflukt i Russland. To år senere kom han tilbake, men hæren hans ble slått i slaget på Stiklestad i Nord-Trøndelag 29.juli 1030. Olav selv ble drept i slaget. Knut den mektige lot sønnen Svein styre Norge sammen med moren.
  • 1054

    Religiøs splittelse mellom Vest-Europa og det østromerske riket ( romersk katolsk kirke og gresk-ortodoks kirke)

    Religiøs splittelse mellom Vest-Europa og det østromerske riket ( romersk katolsk kirke og gresk-ortodoks kirke)
    I 1054 oppsto en religiøs splittelse mellom Vest-Europa og det østromerske riket, representert av paven i Roma og patriarken i Konstantinopel. Striden dreide seg både om lederskapet innenfor kirken og om lærespørsmål og andre kirkelige bestemmelser. Den teologiske uenigheten sto om hvorvidt om den hellige ånd skulle regnes som utgått fra både Faderen og Sønnen eller fra bare Faderen. Den vestlige kirken sto for det første og den østlige for det siste synspunktet. Da splittet kristendommen seg.
  • 1075

    Investiturstriden ( bannlysning i 1075)

    Investiturstriden ( bannlysning i 1075)
    Investiturstriden var en konflikt mellom pave og keiser om retten til å innsette biskoper. I realiteten ble det en strid om hvems om skulle ha det avgjørende ordet når geistlige og verdslige interesser sto mot hverandre. Fram til 1050-årene var keiserens innflytelse på kriken sterk, helt til en kirkelig reformbevegelse i 1050, om å frigjøre kirken fra aøø verdslig innflytelse. I februar 1075 utsendt pava Gregor 7. et dekret som forbød ikke-geistige personer(keisere og konger) å insette biskoper.
  • 1095

    Korstogene

    Korstogene
    I 1095 oppfordret pave Urban 2. alle europas fyrster omå bidra til å frigjøre jerusalem og andre steder i Det hellige land fra muslimsk kontroll. Argumentet hans var at pilegrimmer møtte hindringer og var utsatte for overgrep, og at hellige steder ble skjendet. For dem som falt i kamp for Det hellige land lovte paven syndsforlatelse. Forutem å erobre Jerusalem og og andre hellige steder var apellen til korstog trolig et trekk fra paven for å samle folk om kirken og styrke posisjonen hans.
  • 1120

    Borgerkirgene

    Borgerkirgene
    En viktig årsak til borgerkrigene var tronfølgereglene. De åpner for at alle kongesønner kunne kreve kongsmakt. Det var også tilatt at flere konger kunne styre landet samtidig (samkongedømme). Bak tronkreverne sto det gjerne stormenn som selv var ute etter rikdom og makt. Slik sett kan borgerkrigene forstås som en mer generell kamp om ressurser i samfunnet etter at mulighetene til å skaffe seg rikdom på vikingferder tok slutt.
  • Period: 1130 to 1350

    Høymiddelalderen

    Høymiddelalderen regnes ofte som en storhetstid i Norge, både politisk, økonomisk og kulturelt. Men før det kom så langt, hadde landet i flere år vært preget av store indre motsetninger. I 1130 døde den norske kongen Sigurd Jorsalfare.Dette betegnes av både sagaskrivere og historikere som et tidsskille, der Norge gikk fra en periode med fred og stabilitet til indre motsetninger og borgerkirger. Det var også fredsperioder , som da Norge ble egen kirkeprovins i 1151-53.
  • 1200

    Norgesveldet

    Norgesveldet
    På 1200-tallet var Norge på sitt største geografisk og blir da kalt Norgesveldet. Jemtland, Herjedalen og Båhuselen som idag er svenske områder, og øyene Island, Grønland, Færøyene, Shetland (Hjaltland), Orknøyene, Suderøyene (til 1266) og øya Man ( til 1266) var alle underlangt den norske kongemakten. Kongene inngikk også avtaler om grensene mot Sverige og Novgordoriket. Handelen med andre land økte også i denne perioden.
  • 1214

    Magna Carta ( Grunnlag for det britiske parlament)

    Magna Carta ( Grunnlag for det britiske parlament)
    I 1214 led den engelske kongen Johan uten land (1199-1216) et større nederlag for den franske kongen, Filip 2. August (1165-1223). Nederlaget førte til at England tapte store områder i Frankrike. I 1215 tvang de Johan til å skrive under på et dokument, Magna Carta, som slo fast at kongen ikke kunne kreve inn ye skatter og avgifter uten samtykke av landets stormenn. Frie borgere skulle heller ikke kunne arresteres eller straffes uten å ha bli dømt av sine likemenn.
  • Period: 1300 to 1400

    Hundreårskrigen

    Hundreårskrigen var en betegnelse på den langvarige striden mellom England og Frankrike fra midten av 1300-tallet til midten av 1400-tallet. Striden handlet om hvem som skulle styre Frankrike og ble utløst i 1337 da den franske kongen Karl. 4 døde uten å etterlate seg en noen direkte mannlig arving. Det meldte seg da både en fransk og en engelsk tronkrever. Rivaliseringen mellom tronkreverne førte de to landene i krig med hverande.
  • Period: 1300 to

    Den italienske renessansen

    Italiensk renessanse er kjent som den tidligste fasen av renessansen , som var overgangsperioden mellom middelalderen og tidlig moderne tid. Historikeren Jacob Burckhardt beskrev renessansen som den epoken da humanismen ble født. Mennesket kom i sentrum på en måte som var ukjent i middelalderen. Ikke bare kunsten, kom ogsåå litteraturen var opptatt av menneskets storhet og individualitet. I middelalderen var religionen anderledes og, i renessansen ble troen et personlig forhold mellom gud og man
  • 1347

    Svartedøden

    Svartedøden
    Svartedøden kom i 1347 og spredte seg raskt. Det var første gang siden begynnelsen av tidlig middelalderen at europa ble herjet av pest. pestbakterien, yersina pestis levde i blodet til lopper og disse loppene levde på smågnagere. Det var stor utbredelse av rotter på middelalderen, også der mennesker ferdes og oppbevarte maten sin. Trolig døde rundt halvparten av europas 80 millioner mennesker under pesten. først på 1600-tallet var folketallet tilbake på samme nivå som før svartedøden.
  • 1349

    Svartedøden i Norge

    Svartedøden i Norge
    I august 1349 kom det et handelskip til Bergen fra England. Mannskapet var pestsmittet og døde under lossingen, ifølge en islandsk årbok. Denne hendelsen har vært regnet som starten på svartedauens herjing i Norge. Historikere regner med at rundt halvparten av befolkningen i Norge døde på grunn av svartedøden. Pesten rammet også landet en rekke ganger i tiden som fulgte. Først rundt 1650 var folketallet i Norge på samme nivå som før pesten kom.
  • Period: 1350 to 1536

    Senmiddelalderen

    Svartedøden fikk store samfunnsmessige konsekvenser, som gjør det naturlig å bruke den som et periodeskille mellom høymiddelalderen og senmiddelalderen. Mens høymiddelalderen var en ekspansjonstid, er senmiddelalderen ofte framstilit som en nedgangstid som endte med at Norge mistet siste rest av politisk selvstendighet. Istedenfor å betrakte senmiddelalderen bare som en nedgangstid, ser historikerne perioden også som en omstillingstid med nye muligheter.
  • 1389

    Kalmarunionen

    Kalmarunionen
    Som regent i Danmark og Norge arbeidet Margrete for å skape en nordisk union. Og etter at Sverige var erobret i 1389, var fundamentet lagt for en personalunion mellom de tre nordiske landene, inkludert de norske øyene vest i havet od det svenskkontrollerte Finland. Den fikk navnet Kalmarunionen fordi den ble oprettet i byen Kalmar sommeren 1397.
  • Period: 1400 to

    Oppdagelser og kulturmøter

    Da middelalderen tok slutt, var Europas byer i vekst. Pengene folk fikk skapte grunnlag for en kunstrevolusjon kalt renessansen. Ønsket om å tjene enda mer på handel stimulerte til dristige ekspedisjoner på ukjent hav. De store oppdagelsene var starten på en europeisk dominans som skulle vare helt fram til den moderne tid. Handel mellom Europa og resten av verden førte til en økonomisk og økologisk globalisering, men førte også til at millioner av innfødt befolkning ble drept
  • 1452

    Leonardo Da Vinci

    Leonardo Da Vinci
    Leonardo Da Vinci var en italiensk maler, billedhugger, ingeniør og vitenskapsmann. Han var den europeiske kulturs største begavelser med renessansmenneskets manesidighet og eksperimenterende interesse, og en ledende mann innenfor vitenskapen i renessansen. Han var en meget dyktig maler og har skapt flere av verdens mest kjente malerier, som for eksempel mona lisa, natteverden og den vitruviske mann. Han så på kunst og vitenskap som noe som hang sammen.
  • 1453

    Det østromerske rikets fall

    Det østromerske rikets fall
    I 1453 erobret osmanske styrker Konstantinopel. Med dette gikk siste rest av det østromerske riket til grunne. Osmanere var et tyrkisktalende folk, oppkalt etter stammelederen Osman som grunnla riket og styrte som Osman 1. Rundt midten av 1300.tallet sikret osmanerne seg kontroll over deler av Balkanhalvøya. Etter erobringen i 1453 gjorde osmanerne Konstantinopel, nå kalt Istanbul til hovedstad for riket sitt. Det osmanske riket omfattet nå Nord-Afrika, Midtøsten, dagens Tyrkia og Balkan.
  • 1473

    Nicolaus Copernicus

    Nicolaus Copernicus
    Nicolaus var en av renessansens fremste forskere innen, blant annet, astrologi og økonomi. Han studerte kristelig lov, astrologi og medisin. I 1514 ble han ferdig med et manuskript på 40 sider som summerte opp hans hypotese om et heliosentrisk verdensbilde. Dette vil si at jorden og de andre planetene, roterer rundt solen og ikke motsatt. Dette er til den dag idag en av de viktigste vitenskaplige hypotesene i historien.
  • 1492

    Kristoffer Columbus- og sjøveien til India

    Kristoffer Columbus- og sjøveien til India
    Kristoffer Columbus var en italiensk handelsmann og oppdaelsesreiser, kjent for å være den som oppdaget Amerika i 1492 da han prøvde å finne sjøveien fra Europa til India, reisen var finansiert av de spanske monarkene Isabella og Ferdinand. Columbus visste selv ikke at han hadde funnet et nytt kontinent men trodde han hadde kommet til Asia.
  • 1497

    Vasco Da Gama

    Vasco Da Gama
    Vasco Da Gama var en portugisisk oppdagelsesreiser under den europeiske oversjøiske ekspansjonen. Han var den første som fant en direkte sjøvei fra Europa til Asia ved å seile rundt Afrika. Gamas bedrift sammen med Kristoffer Columbus's samtidige oppdagelse av Amerika, blir gjerne sett på som innledningen til " Den første globale tidsalder". Til sammen dro Da Gama til India tre ganger, alle turene ble finansiert av kong Manuel 1. den store og la grunnlag for Portugals sjøfarts og handelsimperium
  • Period: 1500 to

    Religion og styreformer i Europa

    Gjennom middelalderen hadde den romerske kirken skapt et felles kulturgrunnlag for store deler av Vest-Europa. På 1500-tallet skulle den religiøse enheten bli brutt. Kritikk fra paven og kirken førte til det såkalte reformasjonen og en varig splittelse av kristenheten. Reformasjonen la også grunnlag for blodige kamper mellom protestanter og katolikker. Fra 1600-tallet og framover konkurrerte to ulike styreformer, konstitusjonell kongedømmet og fyre og undersotter.
  • 1517

    Reformasjonen

    Reformasjonen
    Mot slutten av middelalderen var det mye kritikk av den pavestyrte kirken. Den engelske teologen John Wycliffe og den tjekkkiske presen Jan Hus avviste pavens påstand om at han var Kristi stedfortreder på jorda. De protesterte mot umoralsk livsførsel blant prester og munker, og de satte spørsmålstegn ved forestillingen om at kirken egentlig var nødvendig for å bli frelst. De mente at kristendommens kjerne var et personlig forhold mellom Gud og den enkelt troende.
  • 1519

    Erobringen av aztekerriket

    Erobringen av aztekerriket
    I 1519 gikk conqustadoren Hernan Cortes i land på den meksikanske østkysten med en liten gruppe tungt utrustede soldater til hest. De la ut på en privat ekspedisjon på jakt etter rikdom , æe og ufrelste sjeler. Etter en stund oppdaget de aztekerne, men cortes var ikke enig i hvordan de levde, og ofret mennesker. Så etter mye uenigheter ble det oppstart på en blodig kamp som 400 aztekere ble drept. Men senere ble befolkningen redusert fra ca 25 millioner til under 2 millioner.
  • 1519

    Det tysk-romerske riket- Karl 5.

    Det tysk-romerske riket- Karl 5.
    Karl 5. var keiser i Det tysk-romerske riket fra 1519-1556. I samme tidsrom var han også konge over Spania. Tyskland var etter middelalderen i realiteten en løs forbundsstat som ble kalt Det hellige romerske riket av tysk nasjon.
  • 1519

    Henrik 8.-England

    Henrik 8.-England
    Henrik 8. av England var konge over England fra 22. April 1509 til han døde 28. Januar 1547. Han var også lord av Irland i samme tidsrom. Han og datteren bygde opp en sterk personlig kongemakt som dominerte Parlamentet. Han kuttet i 1540-årene den enkelske kirkens bånd til paven og skaffet seg slik store verdier i form av kirkegods. Han er mest kjent for sine seks ekteskap og at han fikk to av sine koner halshogd.
  • 1530

    Inkarikets fall

    Inkarikets fall
    Den andre mest kjente spanske erobringen fant sted lengre sør. I 1530-årene fikk Francisco Pizarro dronning Isabellas tillatelse til å innvandre inkaenes rike på vegne av Spania.Spanierene hev seg på hesteryggen og massakerte over 2000 innfødte før de tok keiseren som gissel. Kidnappingen av keiseren var en katastrofe for inkaene. Uten en sterk leder kom de underliggende spenningene innland i riket til overflaten.
  • 1533

    Elisabeth 1.

    Elisabeth 1.
    Elisabeth 1. var datter av Henrik 8. og Anne Boleyn. Da Elisabeth var to år, ble foreldrenes ekteskap erklært ugyldig og Anne ble henrettet for utroskap, forræderi og incest, derfor ble Elisabeth erklært en uektefødt og ble fratatt sin plass i arverekkefølgen. Elisabeth holdt seg unna krigene som raste på det europeiske kontinentet, men støttet det nederlandske opprøret. Hun levde fra 1533 til 1603.
  • Period: 1536 to

    Norge i dansketiden

    I norsk historie kalles perioden 1536-1814 ofte for dansketiden. Da mistet de siste rester av sin selvstendighet og ble underlangt Danmark. I den første tiden etter 1536 lå landet langt nede når det gjaldt folketall og økonomi, og statsapparatet fungerte dårlig. Etter hvert forbedret forholdene seg. Forbedringene skjedde som følge av en strek økonomisk vekst drevet av nye næringer og en kraftig økning i folketall
  • Oct 30, 1536

    Reformasjonen og Norges tap av selvstendighet

    Reformasjonen og Norges tap av selvstendighet
    Reformasjonen er en betegnelse på de store kirkelige reformene som ble utløst av Martin Luthers opprør mot pavekirken. Olav Engelbrektsom ville forhindre reformasjonen og prøvde å gå i opprør mot Danmark men misslyktes. 30 oktober 1536 erklærte danskenes nye konge reformasjonen som inført i Danmark og Norge. Videre undertegnet danske kongen en håndfestning med eget paragaf om Norge (norgesparagrafen), den fastslo at Norge ikke var eget rike lengre men en dansk provins.
  • 1540

    Motreformasjonen

    Motreformasjonen
    Motreformasjonen var kampen den katolske kirka kjempet for å vinne tilbake folk som hadde forlatt kirken under reformasjonen. Viktige hendelser under motreformasjonen var: grunnleggelsen av Jesuittordenen i 1540, opprettelsen av en universell inkvisisjon i 1542, religionskrigen i Frankrike og rekatolisering av Polen og store deler av Tyskland, som førte til trettiårskrigen
  • 1546

    Martin Luther

    Martin Luther
    Martin Luther var en tysk teolog og levde fra 1483 - 1546. Han hadde en sentral rolle i den kulturelle og den religiøse omveltningen som kalles reformasjonen på 1500-tallet.
  • Period: to

    Trettiårskrigen

    Trettiårskrigen er en fellesbetegnelse for flere kriger i Mellom-Europa som ble kjempet mellom 1618 og 1648. Krigene foregikk for det meste på tysk jord, men den trakk også til seg hærer fra en rekke land i Europa. Utgangspunktet for trettiårskrigen var en ulmende konflikt i kongeriket Böhmen, nåværende Tsjekkia.
  • Ludvig 14- Frankrike

    Ludvig 14- Frankrike
    Ludvig 14. levde fra 1638 til 1715. Han var konge i Frankrike fra 1643 til 1715. Under Ludvig 14 nådde absolutt monarki sitt høydepunkt, han etablerte også et glitrende hoff ved barokkslottet i Versailles utenfor Paris, og kjempet mot de fleste andre europeiske land i fire store kriger.
  • Eneveldet (styreform)

    Eneveldet er en styreform hvor en person styrer alt. Ludvig 14. var en enevelde konge
  • Innføringen av eneveldet

    Det var nå kongens oppgave å ordne det framtidige styret av landet som han ville. Stendene ble sendt hjem, og kong Fredrik 3. var blitt eneveldig monark i Danmark-Norge. I 1665 signerte Fredrik Kongeloven. Det var en grunnlov som avsluttet overgangen fra adelsvelde til enevelde. Loven sa "kongen var det ypperste og højeste hoved her på jorden over alle menneskelige love". Den eneste innskrenkningen var at han skulle tilhøre den lutherske kirken, og at riket ikke skulle bli mindre.
  • Period: to

    Den store nordiske krig

    Den store nordiske krigen er krigen som fra 1700 til 1721 ble utkjempet mellom Danmark-Norge, Sachsen–Polen, Russland, Preussen og Hannover på den ene siden og Sverige under Karl 12 på den andre.