Språkhistorien

Timeline created by camillaw
In History
  • 1350

    Svartedauden i Norge

    Kom til Bergen i 1349 og hadde rammet hele landet året etter. Halverte befolkningen.
  • 1500

    Norsk skriftspråk dør ut

  • 1536

    Reformasjonen

    Begynner Dansketida. Dansk bibel og dansk kirkepråk i Norge
  • Obligatorisk konfirmasjonsundervisning

    Alle barn skulle lære å lese.
  • Allmenn skoleplikt

    Ble bygget ut barneskoler for alle lag av befolkningen, noe som førte til at skriftlighet ble en del av livet til manfe flere enn tidligere.
  • Samme rettskrivingsbøker i Norske og Danske skoler

    Vedtak om at skolene skulle bruke samme bok som mønster for rettskriving. Gjorde standardisering av rettskrivingen nødvendig.
  • Unionen med Danmark oppløses.

    Fortsatt dansk skriftspråk.
  • Wergeland starter diskusjonen om fornorskning

    Den første som rettet seg konkret i hvordan det norsk språket burde være. Fram til da hadde det mest gått på spørsmålet om fellesspråket med Danmark skulle kalles «dansk», «norsk» eller «Modersmaalet».
  • Asbjørnsen og Moe's folkeeventyr

    Overførte den muntlige eventyrtradisjonen til skrift. Gjorde inntrykk ved sin stil, sin norske språktone. Vært viktige normdannere for hvordan godt norsk skal skrives. Inspirerte norske forfattere i den nærmest følgende tid (Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson med flere).
  • Ivar Aasen la fram Prøver af Landsmaalet i Norge.

    I 1853 la han fram forslaget sitt med boka Prøver af Landsmaalet i Norge. Dette var resultatet etter at han hadde reist rundt i landet og samlet inn dialekter. Disse systematiserte han og samlet han inn i flere ordbøker og grammatikkbøker.
  • Knud Knudsens forslag til fornorsking vedtatt

    Knudsens syn fikk gjennomslag i den første offisielle rettskrivningsreforma, som gjorde forholdet mellom skrivemåte og uttale enklere og mer systematisk i fremmedord
  • Rettskrivingsmøtet i Stockholm

    Hadde sikte å minske den ortografiske avstanden mellom dansk (dansk og norsk) og svensk. Mye av dette har blitt gjennomført i ettertid.
  • Talemålsparagrafen

    Begynnelsen på språkdebatten. Undervisningen skal foregå på barnets eget talespråk. Fortsatt mange pedagogiske spørsmål.
  • Jamstillingsvedtaket

    Landsmålet ble likestilt som skriftspråk med dansk-norsken. Åpner Landsmålet som opplæringsmål i skolen. Vedtaket representerer det språkpolitiske grunnlaget for norsk kulturutvikling fram til i dag.
  • Målparagrafen

    Markant avstand fra talemålsparagrafen. Lokal skolestyrer kunne velgre fritt hvilken målform de ville ha. Elevene skulle likevel lære seg begge språk. Riksmål og Landsmål.
  • Unionen med Sverige oppløses

  • Riksmålsreformen

    Første rettskrivningsreform. Dansk-norsken får navnet "riksmål". Et sterkt brudd på dansk. Harde konsonanter innføres og blir enda mer "norsk".
  • Reformen 1917

    Samnorsktanken blir til. Tilnærming mellom de to formene. Landsmålet kan velge mellom i- og a-mål. Riksmålet får valgfriheten om en del ord på a-ending og diftonger. Førte riksmålet nærmere folkemål enn 'dannet dagligtale' som tidligere. Skarpe fronter i begge leirer.
  • 'Bokmål' og 'Nynorsk'

  • Samnorskpolitikken styrkes

    Arbeiderpartiet kommer i regjeringsmakt. Partiet fører en aktiv samnorskpolitikk.
  • Reformen 1938

    Samlingstanken når ett klimaks. Mange av de valgfrie formene fra 1917 blir nå obligatoriske. Dette fører til a-endinger i mer enn 1000 ord i bokmål, og a-ending som hovedform i nynorsk. Skapte voldsomme reaksjoner.
  • Etterkrigstiden: Nedtonet tilnærmingstanke

    Etter krigen brøt språkstriden ut for alvor. I Oslo var det store foreldreaksjoner mot tilnærmingsformen fra 1938 i skolebøkene. Dette førte til et kraftig tilbakeslag for samlingstanken.
  • Norsk språknemd

    Norsk språknemd opprettet pga. massive protester etter 1938-reformen. Skulle videreføre samnorsktanken.
  • Helsingforsavtalen

    Nordens grunnlov. "Undervisningen og utdannelsen i skolene i de nordiske land skal i passende omfang omfatte undervisningen om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de øvrige nordiske land." Slår fast at alle som bor i Norden har rett til å tilegne seg det nordiske språkfellesskapet og samfunnsliv.
  • Vogt-komiteen

    En komite som skulle utarbeide planer for å avpolitisere den norske språkdebatten. Fikk navnet etter lederen Hans Vogt. "Språkfreds-komiteen". Gjorde om Norsk språknemd til Norsk språkråd (språkrådet).
  • Samisk talende barn rett til undervisning på samisk

    Svakt formulert rettighet. Kun i det samisktalende kjerneomårdet og kun hvis foreldrene krevde det. Mange foreldre mente det greieste var å la barna vokse opp som enspråklig norske.
  • Språkrådet

    En statlig institusjon som gir politikerne råd i språksspørsmål. Skal ikke aktivt medvirke til samnorsk, men ved normering av nynorsk og bokmål skulle målet likevel være tilnærming. Jobber også for vern mot påvirkning fra engelsk, humaniserende endringer i ordbruk (f.eks. negerdebatt) og for mer bruk av kjønnsnøytrale titler.
  • Allmenn rett til samisk undervisning

  • Bokmålsreform

    Norsk Språkråd valgte i 1981 å komme med en språkreform som klart bidro til å føre bokmål og nynorsk fra hverandre igjen. Da ble det igjen tillatt å bruke -en endinger i ord som solen, jenten, gaten osv. Former som frem, mave og sen, ble også likestilt med former som fram, mage og sein.
  • Læreplan i norsk som andrespråk

    Fikk for første gang en egen læreplan i norsk som andrespråk for språklige minoriteter.
  • Etablering av Sametinget

  • Samnorskpolitikken avskaffet

  • Bokmålsreform

    Rettskrivingsendringer i bokmål. Mange tradisjonelle riksmålsformer blir igjen tillatt. Flere tilnærmingsformer går ut.
  • Kvensk som minoritetsspråk i Norge

    Kvensk fikk status som nasjonalt minoritetsspråk i Norge. Opprinnelig en finsk språkgruppe. Holder seg til i Troms og Finnmark.
  • Kvensk språkråd konstrituert

    Skulle lage et normert kvensk skriftspråk.
  • Nynorskreform

    Rettskrivingsendringer i nynorsk. Skillet mellom hovedformer og sideformer ble opphevet. Noe mindre valgfrihet og noen tilnærmingsformer gikk ut.
  • Period:
    1350
    to
    1536

    Mellomnorsk tid

  • Period:
    1536
    to

    Dansketida

  • Period: to

    Språkdebatt

  • Period: to

    Fornorskningspolitikken

    Delt i fire faser. En mørk side av norsk skolehistorie.