Den franske revolusjon 1

Kosmos 8: Den franske revolusjon

  • Stenderforsamlingen kalt sammen

    Stenderforsamlingen kalt sammen
    Første gang på 175 år.
    300 fra 1. standen
    300 fra 2. standen
    600 fra 3. standen
    Hver stand telte som 1 stemme - det syntes 3. standen var urettferdig
  • 3. standen erklærte seg for nasjonalforsamling.

    3. standen erklærte seg for nasjonalforsamling.
  • Kongen erklæret vedtaket for ugyldig

    Kongen var ikke enig i vedtaket. Han ba de tre stendene om å møte hver for seg, Så trakk han seg tilbake. Tredjestanden nektet å gå. Grev de Mirabeau reiste seg og sa:"Vi er her etter folkets vilje og viker bare for bajonettene". Kongen gav seg og befalte 1. og 2. standen å samarbeid med 3. standen.
  • Bastillen ble stormet - Frankrikes nasjonaldag

    Bastillen ble stormet - Frankrikes nasjonaldag
    Kongen var skremt. Det gikk rykter om at han ville bruke vold og løse opp stenderforsamlingen. Derfor brøt det ut opprør i Paris. Pariserne stormet Hotel des Invalides, for å stjele våpen og ammunisjon. Det var ikke ammunisjon der. Noen skrek at det var ammunisjon i Bastillen. Folket stormet og raserete Bastillen og slapp fri fangene. Kongen klarte ikke lenger å knuse folkets opprør med makt. Mange av soldatene sto nå på folkets side.
  • Alle skulle være like for loven.

    Alle skulle være like for loven.
    Etter angrepet på Bastillen skjønte Nasjonalforsaamlingen at noe måtte gjøres. Adelen, prester, borger og bønder samlet seg og kom fram til at adelen måtte gi avkall på særrettigheter. Fra nå av skulle alle være like for loven. Det gamle stendersamfunnet var historie. Slagordet for revolusjonen ble: "Frihet, likhet, brorskap".
  • Menneskerettighetserklæringen

    Menneskerettighetserklæringen
    Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt av nasjonalforsamlingen. Dette er det mest kjente dokumentet fra revolusjonen. Erklæringen bygde på tankene til opplysningsfilosofene Montesquieu, Voltaires og Rousseau.
  • Kvinnene stormet rådhuset i Prais

    Det var fortsatt urolig i Paris, blant annet på grunn av lange brødkøer og høye priser. Kvinnene tok saken i egne hender. De stormet rådhuset. Etterhvert var 6000 kvinner samlet. De ville gå til Versailles, kreve at kongen godtok vedtaket fra 5. august, og at han flyttet til Paris. Kongen lovte å skaffe mat, men han ville ikke flytte til Paris.
  • Kvinnene stormet slottet i Versailles

    Kvinnene var ikke fornøyde med at kongen lovte å skaffe mat. De ville han skulle flytte til Paris. De stormet slotte. Da gikk kongen med på å flytte til Paris. På vei til Paris ropte kvinnene: "Vi har med oss bakeren, bakermadammen og den lille bakergutten".
  • Grunnloven

    Grunnloven
    Frankrikes grunnlov ble vedtatt. I den sto det at kongen ikke skulle være eneveldig. Det sto også at folket skulle velge en nasjonalforsamling som skulle ha myndighet til å gi lover, vedta skatter og styre statens penger. Alle skulle være like for loven og ha ded samme rettighetene og pliktene.
  • Kongen prøvde å flykte

    Kongen prøvde å flykte
    Kongen, dronningen og prinsen prøvde å rømme. De ble gjenkjent da de tok en pause på veien. Kongen forklarte at han ble truet på livet i Paris og at han var på vei til nærmeste grenseby i sikkerhet. Det ble avslørt at de var på vei til Østerriket, for der styrte broren til Marie Antonette. Nasjonlforsamlingen ville frata kongen tittelen. Kongen bestemte seg for å godta grunnloven.
  • Styrker fra Østerrike og Preussen

    Styrker fra Østerrike og Preussen
    Statsledere i Østerrike og Preussen fryktet at det skulle bryte ut revolusjon i deres land også og marsjerte mot Paris. De sa de kom for å befri kongen, og at de ville jevne Paris med jorda hvis det skjedde kongefamilien noe. Franske patrioter viftet med det nye flagget "Trikoloren" og sang dedn nye nasjonalsangen "Marseillasen"
  • Nasjonalkonventet

    Nasjonalkonventet
    Etter at kongen ble fengslet, bestemte lederne for revolusjonen at det skulle dannes en ny nasjonalforsamling som de kalte Nasjonalkonventet.
  • Kongen ble fengslet

    Kongen ble fengslet
    Kongefamilien klarte å komme seg i sikkerhet i nasjonalforsamlingen, men kongen og dronningen ble fengslet 10. august og kongen ble avsatt.
  • Kongen ble henrettet

    Kongen ble henrettet
    Nasjonalkonventet måtte bestemme hva som skulle skje med kongen. På slottet hadde de funnet brev fra dronningen til keiseren av Østerrike (broren til dronnngen) om de franske angrepsplanene. Hun hadde tatt kontakt med fienden. Kongen og dronnongen ble dømt til døden ved giljoton. Da de telte opp stemmene var det bare en stemme mer for å demme kongen til døden enn de som var mot. Giljotinen har navnet sitt etter han som oppfant den: Joseph Guillotin
  • Velferdskomitè

    Velferdskomitè
    Etter kongens død, oppstod det kamp om hvem som skulle styre Frankrike. Titusener av mennesker døde i de blodige kampene. Flere revolusjonsledere ble henrettet. Nasjonalkonvetet bestemte at en velferdskomitè skulle ha makten i landet. Georges Danton ble en av lederne. Han drømte om et land der alle var venner.
  • Maximillien Robespierre

    Maximillien Robespierre
    Maximillien Robespierre ønsket også makten. Han mente at ingen venn av revolusjonen kunne snakke om mildhet. Derfor måtte Danton dø. Robespierre sprette rykter om at Danton ville konvertere og innsette en ny konge.
  • Danton ble henrettet

    Danton ble henrettet
    Danton ble fengslet og dømt til en rask død sammen med flere av vennen sine. Han ble henrettet med giljotin.
  • Robespierre ble henrettet

    Robespierre ble henrettet
    Etter ar Danton ble henrettet, kom Robespierre til makten. Han drev et skrekkstyre som tok livet av 30 000 mennesker i Frankrike. Under en tale der han raste mot medlemmer av Nasjonalkonventet, ble de redde for at han skulle arrestere dem også. Han skjønte at de ville arrestere ham og forsøkte å ta livet sitt, for å slippe ydmykelsen. Det klarte han ikke. Neste dag ble han halshugt sammen med 21 av tilhengerne sine. Med Robespierres død tok terroren slutt.
  • Period: to

    Direktoriet

    Nasjonalkonventet gjore ferdig dedn nye grunnloven og ga ledelsen til fem menn som ble kalt Direktoriet. De ledet Frankrike i over 4 år.
  • Napoleon Bonaparte

    Napoleon Bonaparte
    Napoleon hadde vist seg om en sterk leder. Han tok makta i Frankrike ved et statskupp. Samtidig tok han tittelen som keiser. Dermed sviktet han revolusjonens ideer.