Uio segl 300dpi(1)

Rettshistorie JUS3220

  • Period: 2000 BCE to 1100 BCE

    Babylonsk

    Elvekulturer utvikler seg - grunnlaget for at stater oppretter seg.
    Det mest langvarige riket med velutviklet samfunnet.
    (Parallelt med gamle Egypt - Nilen, Mesopotamia, Babylon)
  • 1750 BCE

    Hammurabis lov

    Betegnelsen på en lovsamling fra 1700-tallet fvt., som i følge tekstens innledning stammer fra kong Hammurabi av Babylon. Skrevet på en finger som peker oppover som en referanse til at det er Gud som gir loven (legitimerer loven) - dette er gjennomgående i mange av lovene fremover i rettshistorien (se illuminasjoner, eks. Magnus Lagabøter) Overraskende privatrettslig
    Likevektsprinsippet; øye for øye/tann for tann (se parallell hevnrett og kontraktrettsteori-event)
  • Period: 700 BCE to 500

    Antikken

  • Period: 500 BCE to 550

    Romersk rett

    Etter at det vestromerske riket kollapsa 476 e.Kr., var romersk rett samlet og sterkt forenklet av keisar Justinian i det østromerske riket 529-533 e.Kr.
  • Period: 202 BCE to

    Kinesisk stats- og rettshistorie

    Li og Fa - det formelle versus det rasjonelle
    Legalismen - konfutsianismens hovedkonkurrent - mennesket er ond - statsideologi - autoritært statsstyre - idealet er likhet for loven Han-dynastiet, Tang-dynastiet + kodifikasjonen, Konfutsianismen, Legalismen, Song-dynastiet, Ming-dynastiet, Ching-lovkodifikasjonen Republikk 1912
  • 476

    Vest-Romerrikets fall

  • Period: 500 to 1000

    Tidlig middelalder

  • Period: 500 to 1453

    Bysantisk rett (Østromerriket)

    Det kristne bysantiske keiserriket med hovedstad i Konstantinopel
    Ecloga, Rhodesiske sjølov, Basilika, Hexabiblos
  • Period: 500 to 1000

    Folkevandringstiden

    Flere folkevandringskongedømmer, i tillegg ble det hellige tysk-romerske keiserriket grunnlagt. De senantikke folkevandringslovene som ble gitt av regionale fyrster (se s. 162)
  • 550

    Østromerrikets største utstrekning

    Justinians tid
  • 574

    Justinians lovgivning

    Justinians lov kalles også for Corpus Juris Civilis, en tittel som den imidlertid fikk først på slutten av 1500-tallet. Justinian var østromersk keiser fra 527-565, etter at det romerske riket var blitt delt i to og etter at det vestromerske riket var blitt overtatt av folkevandringsgrupper. Codex (438), Institutiones, Digestene (600), Novellea
  • Period: 600 to

    Islamsk rettshistorie

    s.154-160
    Muhammed f. 570. Gud taler gjennom Muhammed.
    Sharia-lovgivning - Islamsk rett før 1000 uttømmende var definert gjennom 4 rettskilder Sunna, Hadith , Qiyas, Ijma - springer ut av Koranen.
    Ottomanske riket.
    *1750 - utviklingen stopper, Islamsk lever fortsatt.
  • Period: 700 to

    Føydalretten

    s- 169
    Føydalismen er en samfunnsstruktur som var vanlig i vest-europa i tidlig- og høymiddelalder. Forsvars- og styringssystem.
    Konsekvensen var desentralisering av kongemakten Utviklet føydalretten.
    Hele poenget med føydalretten var å gjøre folk til ridder til bytte mot land, som igjen leide ut til under seg osv. Lojalitetskjede
    (Svak kongemakt=føydalisme, sterk kongemakt = svekker føydalismen). Frihet+plikter, militær og skattefritak
  • 726

    Lovsamlingen Ecloga

    717-741 Keisertiden til Leo III - Bysantin
    Første lovkodifikasjonen med kristen profil.
    Forkortning av Justinians lov.
    Stor innflytelse i årene fremover, særlig i Russisk-Ortodoks kirke
    Skrevet på Latin
    På samme tid rett før 800 kommer den rhodesiske sjøloven
  • Period: 800 to 1537

    Den norske middelalderen

    s. 175 - 178
    Skandinavia var en del av de områder i Europa som ikke ble føydalisert
    Samfunnsstyring og eiendomsrett var helt annereldes bygd. pga vikingtiden.
    Hevnretten + tingene var viktige rettslige aktører
  • Period: 1000 to 1300

    Høymiddelalderen

  • Period: 1000 to 1300

    Urbanisering (byutvikling)

    s. 203
    Byenes fremvekst. Byen formet fra nå av en vestlig bystruktur. Dette preger fortsatt Europas bystruktur Fra 1300 begynte de med rettslige stiftelsesdokumenter (charter) dette var det rettslige grunnlaget for byens rettigheter og plikter ovenfor føydalherren Byen ble skapt som en rettslig korporasjon med rettslig handleevne - skapte en ny rettslig definert persongruppe (byborgere)
  • Period: 1050 to 1500

    Kanonisk rett

    Kanonisk rett "forsvant" reelt sett ikke men tapte seg ved reformasjonen. Kirken bygget systematisk opp et eget rettssystem. Gratians Decrtum - den første metodiske reflekterte analyse av krikens rett - forholdt seg til det nye studiet av romersk rett. første bidraget til vitenskapelig kirkerett. (s. 182)
    Juridiske personer (1200-1300)
    Hierarisk (biskoper under pave)
    Åndelige saker (domstoler)
    Vokse frem i rettsskoler
    Kirke vs. Konge
    Økonomisk aktør
    Lex superior v. Lex Posterior
  • 1066

    England blir erobret av Vilhelm

  • 1066

    England blir erobret av Vilhelm

    Grunnlaget for dannelsen av en hierarkisk føydalstat hvor alt land var gitt i len av kongen.
  • 1075

    Georg den 7

    Formulerte den nye pavepolitikken.
    Paven er den eneste som kan gi lover
  • 1088

    Rettsskolen i Bologna

    Romerrettsstudie i Bologna innebar noe nytt - rettsvitenskapelig og metodisk
  • Period: 1100 to 1500

    Skolastikken

    Vitenskapelig metode som utviklet seg fra 1100-tallet har fått et dårlig rykte men må forstås i historisk sammenheng. En metode for kunnskapstilegnelse som bygde på kombinasjonen av historisk overleverte autoritative tekster og en kritisk-rasjonell argumentasjon med store innslag av formell logikk. Disse tekstene var av to slag - den kristne tros tekster og den klassiske antikkens verdslige tekster.
    (Glossatorer og kommentatorer)
  • Period: 1100 to 1250

    Glossatorene

    Under resepsjonen av Romersk rett.
    Justinians lov kalte de Corpus Juris (1158)
    De skrev "glosser" - siktet på å forklare og fortolke Justinians lov
    Accursius (1182-1263) særlig viktig - Glossa Ordinaria kom i 1220 - oppsummering av glossatorenes arbeid + fullstendig fortolkning
    s. 193
  • 1150

    Utformingen av writs

    Writ: kongelig beskjed om at den innklagde måtte møte for kongelig domstol
    Utviklet av Engelske kongens råd - Kongens kansler hadde ansvar for utformingen - Avgjort at kongelig domstol
    Knytter seg til common law - Kongen som lagde egne regler for å få jurisdiksjon i flere saker (stjal makten fra Kirken) - Instruerte domstolene til å dømme på en viss måte
    Bidrar til sentralisering av makten i England
  • 1150

    Common law

    England i vid forstand (alt utenom Skotland)
    s. 221
    Henrik II: Kongemakten begynte å etablere kongelige institusjoner med det formål å sentralisere noe mer av makten, særlig hva angikk skatt og rett
    s. 366
    Common law blir ferdigstilt som en reaksjon på Magna Carta (at kongen gir fra seg sin lovgivende makt) Tanken vokser frem på 1100, men blir realitet etter Magna Carta (1200)
    Fornyet liv på 1500 tallet i parlamentets kamp mot kongemakten
  • Period: 1150 to 1250

    Kirkens innflytelse i Norge

    Fra 1150-1250 begynte Kirken og Kongemakten å samarbeide - tillot lovgivningsarbeid
    Las Siete Partidas inspirerte rettsfilosofien bak Landsloven av 1274
  • 1152

    Den norske kirke

    Den norske kirke ble organisert som egen kirkeprovins under Roma
    Nicolas B.B. (s. 180)
  • 1200

    Civil Law

    s.366
    Inspirert av romersk rett, dominerer i sentral-Europa.
    Kodifiserer sedvanerett, rettspraksis, prinsipper og tidligere lovgivning. Ikke lovgivningstradisjon, hadde ikke lovgivning i civil law opprinnelig. Startet med abstrakte prinsipper som dommere måtte bruke når de dømte enkeltsaker vs. common law der en oppsatte prinsipper basert på dommer.
    Frem til rundt 1900tallet da det kom kartell-lovgivning.
  • Period: 1200 to

    Territorialstatene og deres lovgivning

    Statsdannelsesperiode - Sentralt var oppkomsten av territoriell lovgivningsideolog med tilhørende lovgivningspraksis
    Liber Augustalis (1231) - viktigste lovene i Europeisk historie - den satte i gang en omfattende verdslig lovgivningspraksis
    Nye standarder for koblingen av legitim lovgiverhandling, skriftlighet og systematisk oppbygging.Gjaldt frem til 1809 (Napoli) og 1819 (Sicilia). Justinians lov,kanonisk rett og bysantisk rett
    Boktrykkekunsten på 1400 (ny lovgivningsideologi)
    Positiv rett
  • 1215

    Magna Carta

    Kom som en reaksjon på skattene Kongen innførte - ble presset til å signere - betydning i dag - i praksis innebar det at Kongen ga fra seg del av sin lovgivende makt - Delt mellom Kongen og Parlamentet
    Uttrykk for en styrking av et mer uavhengig rettssystem
    Fornyet liv på 1500-tallet
    s. 221
  • Period: 1250 to 1500

    Kommentatorene

    Kommentatorene: de fortsatte fortolknigsarbeidet av Justinians lov, men det ble gjort på bredere samfunnsrelaterte måter enn glossatorenes lovtekstanalyser. Så det i forlengelse av glossatorenes arbeid. La større vekt på hvordan romersk rett fungerte i praksis.
    Bartolus (1313-1357) - ga bidrag til privatrett, offentlig rett og internasjonal privatrett
    Dictum og Ratio (rettslig problemstilling + ordlyd, fornuft)
  • 1274

    Landsloven (Magnus Lagabøter)

    Kombinasjon av tingenes rettslige praksis og den nye kristelige monarkiske rettsideologi
    Byloven kom også i 1276
    Lagting (sentrale rettslige og politiske organer)
    Strid om jurisdiksjon mellom kirke og Konge (Gudmund Sandvik har vist at det var nettopp som en del av denne konflikten at Landsloven ble utformet - la vekt på å utforme verdslig rett se s. 228)
    Kirken hadde tolkningserfaring - Magnus sendte folk til Bologna.
    Parallell til Liber Augustalis som ble utviklet i konflikt med Pavemakten
  • 1295

    Regionale føydalherrer og det engelske parlamentet

    Parlamentet delt i to - Øverste føydalherrer i House of Lord og regionale føydalherrer representantene fra byene i House of Commons.
    Begynnelsen av Common law
  • Period: 1300 to 1500

    Senmiddelalderen

  • Period: 1300 to

    Den moderne stat

    Stat og suverenitet som begrep fikk sin moderne betydning i 1500 - før dette fantes det ikke et begrep for stat i moderne forstand
    s. 231
  • 1350

    Svartedauen

    Ca. 40% av befolkningen dør - dette fører til en nedgang i handel, jordbruk, arbeid osv. Fører til en stopp ift. lovgivning og skatt
    Vendepunkt i middelalderen - folk gitt rundt og tok gårder
    Flere bosatte seg i byene - sterke bystater
    Føydalsystemet går i oppløsning i senmiddelalderen
  • Period: 1350 to

    Humanismen

    Nye trekk kom til i Romerrettsstudie fra midten av 1300- tallet fordi det oppstod en ny kulturell og politisk bevegelse i de italienske bystatene. Rettshumanismen - de så forbi glossene og tilbake til antikken
    Førkristne antikken i sentrum:
    s. 200
  • Period: 1370 to 1450

    Konsilbevegelsen

    Konstitusjonell debatt, forsøk på å begrense pavens makt over kirken
    En av de mest innflytelsesrike konstitusjonelle debatter i europeisk historie. I sentrum stod den såkalte konsilbevegelsen som var et storstilt forsøk på å begrense pavens makt over kirken ved å etablere en rådsstruktur som skulle være bærer av kirkens suverenitet. Bakgrunnen 1378 ble valgt to konkurrerende paver. Wilhelm of Ockham
  • Period: 1400 to

    Renessansen

    Se Humanismen
    * sosial og politisk utvikling
    s. 200
  • 1450

    Boktrykkerkunsten

    Sentralt for ny lovgivning
    Allerede fra 1470 ble det vanlig å trykke nye lover
  • Period: 1450 to

    Hekseprosessene

    Jean Bodin skrev et av de skarpeste angrep på hekser
    s. 244
  • Period: 1492 to

    Kolonialiseringshistorien

    s. 438
    Utvikling i flere faser:
    1) Iberiske tidsalder: spanske og portugisiske kongemakter hadde hel eller delvis kontroll over Amerika (1492-ca.1820).
    2) Handelskompanier: Frankrike, England og Nederland etablerte kontroll over handel i Amerika, Asia og Afrika gjennom privilegerte handelskompanier (1600-ca.1850)
    3) Imperialisme: Høydepunktet for europeiske staters formelle kontroll over store deler av Asia og Afrika (ca. 1850-1950)
    4) Avkolonialisering 1930-1980
  • 1500

    Delegert suverenitet

    Oppdagelsen av Amerika - førte til økt global handel
    Europeiske makter blir kolonimakter - delegert suverenitet
    Fører til globalisering - når kolonimaktene utøver sine jurisdiksjon får også kolonilandene inspirasjon til egne forfatninger og suverenitet
    se eks. Haitis forfatning i 1804
  • Period: 1500 to

    Tidlig nytid

  • Period: 1500 to

    Parlamentets kamp mot Kongemakten

    1688: The glorious revoltuion ble en formell begrensning av kongemakten. Kongemakten tapte borgerkrigen mot parlamentet midt i hundreåret - parlamentet sin makt i forhold til statsmakten en udiskutabel realitet. Kong Charles I ble halshøgd og tapte makten
    Dermed var engelsk suverenitet fremdeles delt mellom konge og parlament. Og delvis av den grunn var England på 1700-tallet skulle regne som en republikk i konstitusjonell forstand.
  • Period: 1500 to

    Merkantilismen

    Staten som økonomisk aktør
    Merkantilisme handler om hvordan staten organiserer rettslige og økonomiske innenlandske og utenlandske markeder.
    Eks. de engelske navigation acts som bestemmer at all frakt fra england må skje på engelske skip
    Jean Bodin
    Utviklet seg til proteksjonisme (beskyttelse av innenlandske varer og produksjon) - EU og de fire friheter
    Adam Smith - Wealth of Nations - proteksjonisme skadet verdenssamfunnet - motbevise merkantilismens teser
    s. 247
  • Period: 1517 to

    Reformasjonen

    Martin Luther innledet med teologisk radikalkritikk av pavekirken - protestantene la stor vekt på å oversette bibelen fra Latin til folkespråk - tilgjengeliggjøring. Inspirerte til å også gjøre lovene mer tilgjengelig
    s. 241 - Vendte tilbake til oldkirkens bibel - fortsatt kirkelig rett - oppheve den katolske retten - bibelen viktig (!)
    (ikke-kirkelige tok over) Sorenskriver som dommer i første instans som et middel for å bøte på utryggheten som oppstod med bortfallet av kirkelig jurisdiksjon
  • Period: 1552 to

    Edward Coke (delt suverenitet)

    Medlem i parlament. Delelig suverenitet med utgangspunkt i Common Law
  • Period: to

    Opplysningstiden

    Perioden har sine røtter midt på 1600-tallet med den vitenskapelige revolusjonen og freden i Westfalen som avsluttet religionskrigene i Europa. Den engelske revolusjonen i 1688 settes ofte som startpunkt for opplysningstiden, med den franske revolusjonen i 1789 som sluttpunkt.
  • Period: to

    Den rasjonalistiske naturretten

    "Den nye naturretten" - videreutvikler naturrettstankene fra antikken
  • Period: to

    De koloniale handelskompanienes periode

  • Period: to

    Den nye naturretten

    Naturrett ble arena for rettslig og offentlig debatt.
    Oppfatning at den menneskelige fornuft tilsa hva som var den beste rettslige ordningen i samfunnet
    Bygger på tanken om naturlige rettigheter fra antikken
    Skille mellom 4 grunnbetydninger mellom 1600-1800
    1)juridisk og filosofisk fagdisiplin 2) betegnet den materielle naturretten som noe prinsipielt annet enn den enkelte statens positive rett 3) rettskilde 4) rettsvitenskapelig metode
    Hugo Grotius
  • Period: to

    Kontraktrettsteori

    Bygger på naturretten; mennesket er i stand til å inngå avtaler.
    Bygger på kirkens kanoniske kontraktsrett,romerretten og moralfilosofi (Aristoteles - Thomas Aquinas: bindende løfter). Krav til gyldig avtale som fortsatt står sentralt; godt formål (se Kong Kristian V), mangler, Fri vilje (fra naturretten) kontrakter må derfor inngås uten tvang (urimelighet), skiller m. fysisk/psykisk, ytelse mot gjenytelse (tidligere likevektsprinsipp)
    Samfunnskont. er viktigste konsekvens av kontraktsteorien.
  • Petition of rights (england)

    Petition of rights 1628 - fastslår en rekke individuelle rettigheter i skyggen av Magna Carta - Historisk konstatering av parlamentets konstitusjonelle uavhengighet
  • Period: to

    Ideen om samfunnskontrakten

    s. 254
    Springer ut av ideen om naturretten.
    Kontrakt mellom individet og samfunnet.
    Individer gir fra seg frihet mot beskyttelse fra staten.
    OBS: Tankene lar seg ikke utspille rent faktisk på denne tiden - dette skjer på 1800 tallet - lojale til det politiske styre selv om diskusjonen var i gang.
    Dannet grunnlag for forfatningsstaten på 1800 tallet
    Grotius + Christian Wolff: matematisk/systematisk juridisk metode
    Pufendorf + Hobbes: trengte vi den? naturlig tilstand
  • Navigation Acts

    Første i 1651:
    Engelske varer kunne bare fraktes m engelske skip, smat at Nord-Amerikanske kolonier kun fikk lov til å eksportere sine råvarer (sukker/tobakk) til England.
    Bakgrunn: Nederlandske dominans av handelsfarttøy som lenge hadde gitt de nederlandske republikkene et herredømme over handelshavet. Opphevet 1849
    Andre i 1663: se beskrivelse nr 1.
  • Period: to

    Dansk/Norsk Kongelov

    Fungerte som Norges grunnlov frem til 1814, i Danmark til 1848.
    Innføring av kongelig enevelde i 1660 etter kriger mot Sverige, kongeloven fastslo dette rettslig og bestemte at all suverenitet lå hos kongen personlig.
  • Kong Kristian V lov

    Resultatet av omfattende revisjon av norsk rett. Langt på vei ble loven sammenfallende med Danske lov av 1683, men på en del områder ble norske ordninger akseptert (bl.a. jordleie, odel, åseterett og handel). Loven fortsatte den lange codex-tradisjonen som norsk lovgivning hadde hatt siden Magnus Lagabøters landslov, og Danske og Norske lov vakte interesse i utlandet for deres realisering av kodifikasjonsformen. Norske lov hadde stor betydning for rettslivet til langt opp på 1800-tallet.
  • Engelsk forfatningsutvikling

    s.299/300
    England går over til å bli United Kingdom(ikke som idag, kun England og Scotland i 1707)
    Uskrevet forfatning har to viktige konsekvenser (innebærer at ethvert ordinært parliamentvedtak skaper regler): prinsipp om parliamentets overhøyhet, utviklet konstitusjonell sedvanepraksis.
    Kabinett i sentrum av utøvende politikk.Maktfordeling står sterkt (konstitusjonelt forbilde), men ikke demokratisering. 2% har stemmerett reformact. Staten forpliktet til å respektere borgeres rettigheter
    1911
  • Period: to

    Industrielle revolusjon

    Fem elementer (s. 378):
    Agrar Revolusjon, teknologiske innovasjoner, sterkere arbeidsdeling, forandringer i transportformer og nye måter å genere kapital på.
    Begynner 1750 i England. 1765 er gjennombrudd med oppfinnelse av dampmaskinen. Revolusjonen begynner i 1770.
    Konsekvenser for rettsutvikling: andre type arbeidsforhold, arbeiderklassen ble berørt i størst grad og ønsket større regulering av rettsområdet; handelslover, patentlover, moderne aksjeselskap, ol; Kapitalismen vokser frem
  • Den amerikanske uavhengighetserklæringen

  • Menneskerettigheter

    Amerikansk uavhengighetserklæring 1776.
    Franske menneskerettighetserklæring 1789; naturlige rettigheter med grunnlag i naturretten, radikalt skifte grunnet nytt rettslig språk som ga ny systematiske forståelse av MR rettslig karakter. MR får universell status - alle mennesker og alle land, kalt de moderne MR og kom til mellom 1776 og 1815.
    Skille i 1815 ved slutten på Napoleonskrigene, MR mister fokus til oppbygging av stater (ikke individet).
  • Amerikansk forfatningsutvikling

    s.301
    Boston Tea party (1773) - teskatt som kongen i Storbritannia hadde pålagt kolonien, bakgrunn: se navigation act (1770 opprør)
    Uavhengighetserklæringen -76: 13 tidligere britiske koloniene erklærer seg uavhengige og vedtar egne forfatninger. Ønske om like rettigheter som engelskmenn.
    Grl. i 1787, 1788 blir ratifisert av 9 av 13 stater; føderaliserter vs. anti.
    1791 Ti Amendments (Bill of rights, George Mason)
    1794 Whiskey rebellion, antiføderalister opprør mot regjerings skatt av whiskey
  • Period: to

    Den franske revolusjonen

    bitches be dying
  • Forfatningsstaten

    Uavhengighetserklæring USA + Revolusjon i Frankrike.
    Ideen om samfunnskontrakten utvikler seg til forfatningsstater på 1800tallet, har linjer helt frem til idag.
    Formelle egenskaper: skrevet dokument som uttømmende regulerte det sentrale ved statsdannelsen.
    Materielle egenskaper: folkesuverenitet, økt politisk frihet og maktfordeling, menneskerettigheter basert på de naturlige retter.
    formål: erstatte eneveldet/andre autoritære styreformer (maktfordeling)
    Mange forfatninger i vestlige verden
  • Kvinners rettigheter

    s.334, 279-80
    Preget hele 1800tallet.
    1790-1793 Høydepunkt for kvinners rettigheter i Frankrike. 1792 rett til skilsmisse men ble tatt tilbake, Stemmerett i USA i New Jersey - tatt tilbake.
    Kvinner fikk egenskapen av å være individ, men ikke politiske aktører (passive borgere). Frem til det hadde de vært objekter. Norge:
    1905: Mock-avstemning i Norge forb. m unionsoppløsningen, organisert av kvinner, bla. Fredrikke Marie Qvam.
    1907, 1910, 1913 - Stemmerett (Norge tidlig ute)
  • Aksjelovgivning og selskapsrett

    s. 348 patentrett
    s. 386 Moderne aksjeselskap: fra individuell til juridisk person. Skiller seg fra Islam (kun to parter i en avtale). Komandittselskap, konsesjonsprinsippet oppheves og normativsystemet innføres.
    s.390 innføring av det moderne aksjeselskap fra 1850
    s.402 Trust og kartellovgivning, Sherman-act i USA
    1908: aksjeselskapslovgivningens todeling: skille mellom store og små selskaper (ASA og AS)
    1916: trustloven i Norge, Europas første ekte konkurranselov
  • Privatrettskodifikasjon

    1800tallet: samler all positiv rett i tekst.
    Kodifikasjonstanken stammer fra naturretten
    Code Civile (se eget event)
    Grl. § 94 (Norge) Mislykket forsøk på strafferettsbok
    Resultatet i Tyskland BGB, vedtatt 1896 trådt i kraft 1900 og gjelder fortsatt.
    Se rettshistoriske årstallhefte - alle verdens privatrettskodifikasjoner
  • Kodifikasjon

    1800tallet -
    (Men var blitt gitt kodifiserte lovsamlinger tidligere som feks Lagabøters lov)
    Den moderne kodifikasjonen var ideen om at all positiv rett skulle formes til systematiske uttømmende lovtekster. Christian Wolff utviklet teori om en juridisk matematisk demostrativ metode der målet var at samfunnets totale rett kunne formes i et uttømmende system av allmennsetninger og overbegreper som igjen gjorde det mulig å utlede løsninger på detaljnivå på en logisk måte.
    Se kodifikasjonskritikken
  • Code Civile

    Mest betydningsfulle av opplysningstidens privatrettskodifikasjoner.
    Samlet representerete 5 kodifikasjonene: Code civile (sivil lovsamling), Code de commerce (handelslov) ++.

    Ikke bare nytt lovtekstgrunnlag, men satte nye standard for senere global rettsskaping.
  • Franske forfatninger

    s.305
    1814 - Monarki. charte constitutionelle, opphevet forlkesuvr. (grunnet napoleonskrigene, ville ha sterkere monarki) som forfatningsgrunnlag, men beholdt maktfordeling, utøvende makt, parlimentarisk kontroll og menneskerettigheter
    1830 - Monarki
    1848 - republikk
    1852 - keiserrike
    1875 - republikk
    1946 - republikk
    1958 - Republikk
  • Tysk forfatning

    s.306
    Tysk-romers rike gikk i oppløsning i 1806 og ble erstattet av et tysk forbund i 1815-1866. Forbundet kom til etter den første oktroajert forfatning i 1814. Oktroajert: Grunnlov en eneveldig har gitt uten medvirkning fra folkevalgte.
    1848: omfattende uro i Tyske stater oppstod forfatning som nasjonalbevegelse som tok sikte på å skape en tysk stat
    1849: Forfatningsutkast for å samle Tyskland, hvem skulle bli monark og hvor gikk grensene (velter forsøket)
    1871-1918: Tyske keiserdømmet
  • Kodifikasjonskritikk

    s.354-
    Friedrich Carl von Savigny 1779-1861, mest berømte og innflytelsesrike juristen på 1800tallet. "Tiden var ikke moden for en kodifikasjon". Mente at retten fant sitt naturlige uttrykk i folkets sedvaner, var imot den herskende naturrettslære. Ledetanken hans var at retten var noe som vokste langsomt fram som et produkt av nasjonens historiske utvikling Motpart: Anton Justus Thibaut.
    I England: tilhengere av Savigny vs. de inspirert av Bentham (for privatrettskodifikasjon).
  • Period: to

    Norges union m. Sverige

    Bakgrunn: Kiel-traktaten; Sverige vinner Norge fra Danmark grunnet Danmarks allianse med Napoleon og N´s tap i jan. 1814. Norge lager Grl m. hjelp av dansk kronprins. Grl. blir vedtatt 17-mai, avvist av Sverige, kort krig, ender i mossekonvensjon i august, tvangsgjennomføring av union og revidert Grl (novembergrl) blir vedtatt.
    1905: storting får mer makt via parliamentarismen (1884), mer makt enn kongen som blir tvunget til å underskrive Unionsoppløsningen.
  • Totalitære stater

    Tyskland blir totalitær i 1933-1945 (da hitler blir valgt)
    Sovjetunionen i 1917-1991 (Lenin (ved Bolsjeviken som kuppet demokratisk valgt regjering), Stalin, Gorbatsjov)
    Spania fascismen 1939-1975 (Franco)
    Portugal fascismen - 1933-1975 (Estado Novo - den nye stat)
    Italia fascismen - 1922-1943 (Moussolini)
  • Period: to

    1. Verdenskrig

    Global konflikt utløst av skuddene i Sarajevo. Resulterte i Versaillestraktaten mellom de beseirende og Tyskland. Tyskland fikk all skylden og stor krigsgjeld. Fører til enorm misnøye.
    Og gjør at Hitler blir valgt demokratisk som kansler. Tar deretter over med statskupp og blir fører.
  • Period: to

    Mellomkrigstiden

  • Versaillestraktaten

    To forhold blir fastlagt:
    - Tysklands stilling
    - Opprettelsen av folkeforbundet
    Det ble opprettet folkerettslig domstol i Haag, inspirert av Norsk jussprofessor Francis Hagerup
    Traktaten trådte i kraft 10. januar 1920
  • Period: to

    2. Verdenskrig

    Viktige deler av makteliten hadde ingen lojalitet til forfatningen i Weimarrepublikken
    Regjeringskrise i 1933 i Tyskland - Hitler blir valgt.
  • Period: to

    Etterkrigstid

    1945/46 - Nurenbergprosessene, rettssakene mot de ledende tyske nasjonalsosialistene etter 2. verdenskrig. Første internasjonale rettsoppgjør. Stor folkerettslig betydning da dommene fastsatte rettsprins. for avstraffelse av krigsforbrytere og bidro til utvidelse av menneskerettighetsvernet. MR fikk universell karakter.
    1945 - FN
    1948 - FNs menneskerettighetserklæring
    1949 - NATO
    1950 - EMK
    1955 - Warszawapakten (motpart NATO)
    1952 - EU (opprinnelig: Europeisk kull- og stålunion)
    1959 - EMD
  • Period: to

    Velferdsstaten

    Videreutvikling av forfatningsstaten og begynnelsen av forvaltningsstaten. Blir utbredt overalt, men den nordiske modellen skiller seg fra resten: norge er staten det viktigste vs. familie/individ i resten av verden (EMD idag?)
    Allerede på 17/1800 begynte myndighetene å sette i verk sosiale tiltak.
    1950: Thomas Humphrey Marshall, velferd regulerer innbyggeres forhold til staten, skatt brukt for å betale for velferdsordninger.
    - Fra sivile private til politiske til sosiale rettigheter s.320/25
  • EU

    1952: Opprinnelig kull og stålunion
    58: EØF
    67: EF
    93: EU
    2004: Romatraktaten: Mislykket EU Grl forsøk
    2007: Lisboa-traktaten; revisjon av EU-arbeidet; opphevet systemet med de tre søyler og erstattet det med et enhetlig rettssystem under navnet Den europeiske union EU er et fredsinitiativ, opprinnelig mellom Frankrike og Tyskland. Mål å gjøre alle europeiske land avhengig av hverandre slik at de ikke kan krige (inspirert av Kant "den evige fred, 1795"), et økonomisk system med politisk formål.