Skriftspråk historie begynner med skriftelige fremstillinger (kilder)

før 1800

  • 10,000 BCE

    Jordbruksrevolusjonen

    Jordbruksrevolusjonen
    Den siste istiden slapp og menneskene lærte å utnytte dyr på en nyttig måte
  • 5500 BCE

    Mesopotamia

    Mesopotamia
    Den første sivilasjonen. den holdt til i nå tidens irak, ved elvene Tigris og Eufrat
  • 5000 BCE

    Egypt

    Egypt
    Grunnlagt av klimaflyktininger. De slo seg ned og bygde eltidens mest imponerende sivilasjon
  • Period: 800 BCE to 100

    Antikken

    Det var storhetstid for gresk og romersk kultur. Polisstatene organsiserte sammfunet på en ny måte
  • 508 BCE

    Det atenske demokratiet

    Det atenske demokratiet
    Første ekemplet på et folkestyre. Det oppsto etter opprør mot adelstyret
  • 500 BCE

    Romas Framvektst

    Romas Framvektst
    Roma vokste fra bystat til imperium. Makten lå hos senatet. kvinnene manglet borge rett
  • 400

    Folkevandringstida

    Folkevandringstida
    hunere trengte inn i europa fra øst og frodrev menneskene som bodde der fra før
  • 500

    Det østromerske riket

    Det østromerske riket
    Det var styrt av keisere som oppfatet seg som arvtakere til det gamle romerriket
  • Period: 500 to 1500

    Middelalderen

    Middelalderen er tidsrommet mellom Romerrikets fall og det vi kaller nytiden i europeisk historie. Det er vanlig å regne perioden fra ca. 500 til 1500. Middelalderen fikk sitt navn under renessansen på 1400-tallet. Renessansemenneskene var opptatt av å gjenskape idealene fra antikkens kunst og litteratur. De mente at middelalderen hadde vært en mørketid, en mellomperiode før antikkens gjenfødelse i renessansen.
  • 610

    Muhammed

    Muhammed
    i 610 fikk han en guddommelig åpenbaring, den ble senere fulgt av nye åpenbaringer som etterhver endte med å ble krevet ned i Koranen. Muhammed var valgt ut som guds endelige profet.
  • 800

    Karl den store

    Karl den store
    karl var kronet som keiser av paven i Roma. Karl styrte riket gjennom det som tradisjonelt er blitt kalt et føydalt system
  • Period: 800 to 1536

    Norsk middelalder

    I norsk historie regnes tidlig middelalder fra ca. 800 til 1130. Et sentralt utviklingstrekk i Norge i tidlig middelalder var overgangen fra et samfunn som var styrt av småkonger og høvdinger, til et rike underlagt én overordnet kongemakt.
  • Period: 800 to 1050

    Vikingtid

    vinkingers vold rammet volden biskoper, prester og munker tilknyttet kirker og klostre som ble plyndret, men også befolkningen for øvrig kunne bli nedslaktet eller lemlestet når vikingene herjet i et område. De tok også fanger og solgte dem som slaver.
  • 899

    Rikssamling

    Rikssamling
    Samlingen av Norge fra mange småkongeriker og høvdinger til ett kongerike var en prosess som pågikk i det meste av tidlig middelalder. Ifølge Snorre var det Harald Hår- fagre (ca. 850–932) som startet rikssamlingen.
  • Jun 29, 1030

    Slaget på Stiklestad

    Slaget på Stiklestad
    I 1028 angrep Knut den mektige Norge med støtte fra Olavs motstandere. Olav rømte landet og søkte tilflukt i Gardariket (Russland). To år senere forsøkte han å vinne tilbake makten, men hæren hans ble slått i slaget på Stiklestad i Nord-Trøndelag 29. juli 1030. Olav selv ble drept i slaget. Knut den mektige lot sønnen Svein styre Norge sammen med moren, Alfiva.
  • 1054

    Religiøs splittelse mellom vest og øst Europa

    Religiøs splittelse mellom vest og øst Europa
    Striden dreide seg bådeom lederskapet innenfor kirken og om lærespørsmål og andre kirkelige bestemmelse. Med bruddet i 1054ble kristenheten splittet i en romersk-katolsk kirke i vest og en gresk ortodoks kirke i øst.
  • Period: 1130 to 1350

    Høymiddelalderen

    Høymiddelalderen regnes ofte som en storhetstid i Norge, både politisk, økonomisk og kulturelt. Fra midten av 1150-årene og fram til Håkon Håkonsson ble konge i 1217, var det derimot en nærmest vedvarende og svært omfattende strid – særlig under maktkampen mellom de to kongene Magnus Erlingsson (1156–1184) og Sverre Sigurdsson (ca. 1150– 1202).
  • 1337

    Hundreårskrigen

    Hundreårskrigen
    dette var en betegnelse på den langvarie striden mellom England og Frankriket. striden dreide seg om hvem som skulle styre Frankriket
  • 1337

    Adelsveldet

    Adelsveldet
    Oldenborgerstaten ble styrt i fellesskap av kongen og riksrådet, som besto av adelsmenn. Kongen hadde den utøvende makten, men måtte forholde seg til riksrådet og forhandle med det om viktige saker. Styringen av Norge foregikk på tre nivåer: et nasjonalt, et regionalt og et lokalt nivå.
  • 1347

    Svartedauden

    Svartedauden
    svartedauden kom ved loppene som holdt til i pelsen fra smågnagere, spessielt rotter. De umiddelbare konsekvensene av svartedauden var naturlig nok stort folketap og mye menneskelig lidelse. På lengre sikt førte likevel den store befolkningsnedgangen til bedre levekår for dem som overlevde. Siden mange døde fra gårdene sine, ble det mye ledig jord. Folk kunne dermed flytte fra gårder med lite eller skrinn jord til gårder med bedre jord.
  • Period: 1350 to 1536

    Seinmiddelalderen

    I 1349 ble Norge rammet av svartedauden. Mens høymiddelalderen var en ekspansjonstid, er senmiddelalderen ofte framstilt som en nedgangstid som endte med at Norge mistet siste rest av politisk selvstendighet. onge- fellesskap brakte Norge i en union med Sverige i 1319, senere i en union med Danmark i 1380. Fra 1397 til 1523 utgjorde Danmark, Sverige og Norge Kalmarunionen.
  • 1400

    Den italienske renessanse

    Den italienske renessanse
    Mennesket kom i sen- trum på en måte som var ukjent i middelalderen. Ikke bare kunsten, men også litteratu- ren var opptatt av menneskets storhet og individualitet. Enkeltmenneskets særegenhet skulle fram. Renessansen innebar også en ny giv for vitenskapen.
  • 1400

    Leonardo da Vinci og Nicolas Copernicus

    Leonardo da Vinci og Nicolas Copernicus
    På 1400–1500-tallet tok vitenskapsmenn som Leonardo da Vinci og Nicolaus Copernicus viktige skritt bort fra den typen lærdom. Leo- nardos anatomiske studier av menneskekroppen og Copernicus’ forskning på planetenes bevegelser viste at en gryende vitenskapelig revolusjon var i gang. Nå gjaldt det å studere naturen direkte. Naturvitenskapen var ikke lenger bundet til kirkens offisielle lære, og kunne fritt jakte på sannheten om den ytre verden.
  • Period: 1400 to

    Oppdagelser og kulturmøter

    Da middelalderen tok slutt, var Europas byer i vekst. Et rastløst byborgerskap med penger mellom hendene skapte grunnlag for en kunstrevolusjon kalt renessansen. Ønsket om å tjene enda mer stimulerte til ekspedisjoner på ukjent hav. Portugisernes utforskning av Afrikas kyster førte dem til slutt til India og Kina. Columbus landgang i Amerika i 1492 gjorde Spania til en stormakt med enorme oversjøiske besittelser. Magellans ekspedisjon i 1519 viste at det var mulig å seile jorda rundt.
  • 1453

    Det østromerske rikets fall

    Det østromerske rikets fall
    osmanske styrkerr erobret Konstantinopel, med dette gikk det østromerske riket til grunne
  • 1492

    Christoffer Columbus

    Christoffer Columbus
    Columbus mente den korteste avstanden til India måtte være rett vest og ikke rundt det enorme Afrika. Da den portugisiske kongen avslo Columbus’ forespørsel, gikk italieneren til den spanske dronningen Isabella. Dronningen ga ham tre skip og løfter om rikelig belønning om han kunne åpne en raskere reiserute til Østen. Da Columbus 12. oktober 1492 kom til den karibiske øya som han kalte San Salvador, trodde han at han hadde nådd målet sitt, India. Han kalte derfor de innfødte for «indianere».
  • 1500

    Det tysk-romerske riket

    Det tysk-romerske riket
    Tyskland var etter middelalderen i realiteten en løs forbundsstat som ble kalt Det hellige romerske riket av tysk nasjon. keiseren hadde makten over et imperium med nesten 1800 selvstyrte enheter. Målet var en samlet tysk stat under deres herredømme. Utviklingen nådde sitt toppunkt med keiser Karl 5. som hersket over den største konglo- meratstaten som hadde eksistert i Europa.
  • 1500

    England

    England
    Det engelske kongeriket var fra middelalderen et av de mest sentraliserte landene i Europa. Fra slutten av 1400-tallet satt familien Tudor på tronen.Henrik 8. og datteren Elisabeth 1., bygde opp en sterk personlig kongemakt som dominerte Parlamentet. Henrik 8. kuttet i 1540-årene den engelske kirkens bånd til paven og skaffet seg slik store verdier i form av kirkegods. Elisabeth holdt seg unna krigene som raste på det europeiske kontinentet, men støttet det nederlandske opprøret.
  • Period: 1500 to

    Religion og styreformer i Europa

    Gjennom middelalderen hadde den romerske kirken skapt et felles kulturgrunnlag for store deler av Vest-Europa. På 1500-tallet skulle den religiøse enheten bli brutt. Kritikk av paven og kirken førte til den såkalte reformasjonen og en varig splittelse av kristenheten. Verdslige fyrster kastet seg på det religiøse opprøret og etablerte statskirker i sine territorier. Reformasjonen la også grunnlaget for blodige kamper mellom protestanter og katolikker.
  • 1517

    Martin Luther

    Martin Luther
    Luther reagerte sterkt på at kirken tilbød folk å kjøpe seg fri fra syndene sine ved hjelp av penger. I 1517 skrev han derfor en liten pamflett med 95 kritiske merknader om avlatsbruken. Tanken var å få i gang en debatt om hvordan kirken burde praktisere ordningen. Luther til frontalangrep på hele pavekirken. Han brente bannbullen offentlig og skjelte ut kirken for å være korrupt og paven for å være djevelens representant.
  • 1519

    Erobringa av aztekerriket

    Erobringa av aztekerriket
    I 1519 gikk conquistadoren Hernán Cortés i land på den meksikanske østkyten. Etter fire måneder fant de til slutt den vakre byen Tenochtitlán hovedstad i det mektige aztekiske imperiet. Med kanoner bombarderte spanierne Tenochtitláns fest- ningsverk av tre, og gjennom en effektiv blokade stanset de mattilførselen inn til befolk- ningen. I tillegg slo koppesmitten til og tok livet av mange av de innfødte. Etter åtte måneder var det over. Cortés erobret for godt hovedstaden.
  • 1530

    Inkarikets fall

    Inkarikets fall
    Francisco Pizarro dronning Isabellas tillatelse til å invadere inkaenes rike på vegne av Spania. Imperiet med en befolkning på ca. 8 millioner strakte seg gjennom Andesfjellene fra dagens Equador i nord til Chile. Pizarros fyrte av kanoner mot de tusenvis av ubevæpnede inkaene. Spanierne tok keiseren som gissel. Kidnappingen av keiseren var en katastrofe for inkaene. På kort tid brøt imperiet sammen, og Pizarro kunne med sine få menn, ta kontrollen over det mektige keiserdømmet.
  • 1536

    Oldenborgerstaten

    Oldenborgerstaten
    I 1536 mistet Norge sitt eget riksråd. Den såkalte norgesparagrafen slo fast at landet skulle være en dansk provins. Med bortfallet av et eget riksråd ble den danske kongen automatisk også norsk konge. Til tross for norgesparagrafen fortsatte Norge etter 1537 i realiteten å være en politisk enhet. Landet var fremdeles styrt etter egne lover, og kon- gen i København titulerte seg som konge av Danmark og Norge.
  • 1536

    Reformasjonen i Norge

    Reformasjonen i Norge
    reformasjonen ble tvangsinført i Norge. Den norske kirken hadde gått over fra å være en selvstendig katolsk maktfaktor til å bli en integrert del av staten. Kirkene var fra nå av ikke bare et religiøst møtested for bygdefolket, men også en kanal mellom dem og kongemakten. Fra prekestolen ble lover og forordninger kunngjort. Kirkene utgjorde et finmasket nett over hele landet. I mange bygder var presten den eneste representanten for staten ved siden av bondelensmennene.
  • Period: 1536 to

    Norge i dansketida,

    I norsk historie kalles perioden 1536–1814 ofte for dansketiden. Da mistet Norge de siste rester av sin selvstendighet og ble underlagt Danmark. I den første tiden etter 1536 lå landet langt nede når det gjaldt folketall og økonomi, og statsapparatet fungerte dårlig. Etter hvert bedret forholdene seg. Forbedringen skjedde som følge av en sterk økonomisk vekst drevet av nye næringer og en kraftig økning i folketallet.
  • 1555

    Motreformasjonen

    Motreformasjonen
    En stund etter at reformasjonen brøt ut, så det virkelig stygt ut for romerkirken. Noe måtte gjøres for å heve den åndelige standarden innad i kirken. I løpet av et par tiår greide paven å mobilisere til en motreformasjon. Jesuittene skal ha mye av æren for at romerkirken kom til hektene igjen.
    En annen viktig årsak til at motreformasjonen lyktes, var støtte fra verdslige ledere.
  • 1577

    Kristian 4.

    Kristian 4.
    Den kanskje mest berømte oldenborgerkongen var Kristian 4. – eller Kristian Kvart, som han ble kalt. Han blandet seg inn i kriger på kontinentet og mot Sverige med dårlig hell. Flere ganger måtte han gi fra seg store landområder for å få fred. Kristians mange nederlag og økonomiske vanstyre skulle få langsik- tige følger for det politiske systemet i Danmark-Norge
  • Frankriket

    Frankriket
    På 1600- og 1700-tallet var Frankrike en av Europas mest folkerike stater med nær 20 millioner innbyggere. De franske kongene styrte sammen med stenderforsamlingen, som ble kalt generalsten- dene. Fra 1600-tallet og framover ble forholdet mellom de franske kongene og stender- forsamlingene endret. Kongene behøvde egentlig ikke å kalle inn stendene og sluttet snart med å gjøre det i det hele tatt. Eneveldet festet mer og mer grepet om styringen av staten.
  • Trettiårskrigen

    Trettiårskrigen
    Utgangspunktet for trettiårskrigen var en ulmende konflikt i kongeriket Böhmen (Tsjekkia). Selv om den tysk-romerske keiseren også var konge av Böhmen, hadde befolkningen helt tilbake til 1400-tallet vært kritisk til den romerske kirken. Flertallet støttet også reformasjonen. Da keiseren i 1618 satte inn et nytt støt for å styrke katolisismen, gjorde bøhmerne opprør. Selv om den for det meste foregikk på tysk jord, trakk den til seg hærer fra land i Europa.
  • Eneveldet

    Eneveldet
    Kong Fredrik 3. var blitt eneveldig monark i Danmark-Norge. Frederik handlet raskt. 10. januar 1661 sendte han ut et dokument med det lange og kronglete navnet enevoldsarveregjeringsakten. Den dannet det lovmessige grunnlaget for det nye styret. All makt ble nå samlet i kongens person. Han styrte sine riker gjennom et stort regjeringsapparat i hovedstaden Køben- havn. Først ble riksrådet lagt ned og erstattet med regjeringskollegier.
  • Den store nordiske krig

    Den store nordiske krig
    For Norge førte krigen med seg tunge byrder. Det var en enorm mobilisering av mennesker og ressurser, og få lokalsamfunn gikk gjennom konflikten umerket. Landet ble invadert av svenskene to ganger (i 1716 og 1718), og titusenvis av menn måtte tjenestegjøre i hær og flåte.