Rettshistorie

By ilo020
  • Jan 1, 1200

    Skriftligheten økte

  • Period: Jan 1, 1200 to Jan 1, 1350

    Frankrike

    Fokuserte på å oppnå kontroll gjennom domstolene. Nesten all lovgivning fra Frankrike var reguleringer av domstolene på denne tiden.
  • Jan 1, 1215

    Magna Carta

    England. Begrenset makten til kongen "vedtatt av kongen i et svakt øyeblikk". Lovgivning fra kongen var begrenset til kravet om tilslutning fra "det store rådet" som bestod først og fremst av kronvasaller og de fremste baronene.
  • Jan 1, 1231

    Liber Augustalis

    Napoli og Sicilia. Satte i gang den omfattende verdslige lovgivningspraksis for resten av middelalderen. Loven var den første systematiske verdslige lovgivningshandling siden Justinians lov. Loven satte nye standarder for koblingen av legitim lovgiverhandling, skriftlighet og systematisk oppbygging.
  • Jan 1, 1240

    Liber Statutorum Jacopo Tiepolos

    Venezia. Codexfunsjon som viste en annen type lovgivning enn det som tidligere var vanlig
  • Jan 1, 1274

    Magnus Lagabøters landslov

    Norden/Norge. Kom en rekke lover som endret det norske samfunnets rettsgrunnlag. Norge ble en "stat" i løpet av 1200-tallet.
  • Jan 1, 1300

    Siete Partidas

    Iberiske halvøy. Kamp mellom kongens lover og kirkelige sedvaner. Kongen kom da med dette lovverket for å begrense bruken av de kirkelige sedvanene.
  • Jan 1, 1450

    Trykte lover blir dannet

  • Jan 1, 1500

    Europeiske makter ble kolonimakter i nyoppdagede områder i Amerika og i allerede kjente områder i Asia

    (Fra rundt 1500) Dette ledet til en fullstendig endring i Europas globale stilling. I løpet av de neste hundre årene ble flere av de europeiske statene derfor også "imperier" ved å kontrollere veldige områder på den andre siden av havet. Dette utløste et vell av rettslige spørsmål og nye rettslige ordninger. Kolonialiseringen hadde stor betydning for de europeiske statenes suverenitetsforståelse.
  • Jan 1, 1517

    Reformasjonen

    Martin Luther (1483-1546) innledet reformasjonen med teologisk radikal kritikk av pavekirken.
  • Jan 1, 1529

    Jean Boding (1529-1596) ble født

    Fransk jurist utdannet i romersk rett og tilhenger av den franske rettshumanismen. Var antakelig den første som formulerte et universielt suverenitetsbegrep. Han fremholdt at denne suvereniteten var udelelig. Dette var selve definisjonen av den moderne staten i form av det absolutte eneveldet som senere naturrettsforfaterre som Thomas Hobbes (1588-1679) og Samuel Pufendorf (1632-1694) skulle følge. Å ha full kontroll over territoriet var nødvendig for å unngå ødeleggende borgerkrig.
  • Jan 1, 1552

    Sir Edward Coke (1552-1634) ble født

    Engelsk jurist en innflytelsesrik forfatter for synet på delt suverenitet. Bidro sammen med bl.a. Jean Boding (15-29-1596) til at staten i tiltakende grad ble sett på som en rettslig enhet.
  • Trettiårskrigen (1618-1648)

  • Fredstraktaten i Westfalen

    På grunnlag av de rettslige avtaleinstrumenter som var blitt utviklet fra senmiddelalderen av, inngikk partene i Westerfalen-freden et omfattende avtaleverk om fredsslutning som fikk betydning for den europeiske statsorden. Ut av traktaten utledet man bestemmelser om at fyrsten avgjorde sitt lands konfesjon, og traktaten bestemte direkte en rekke endringer i flere av landenes dynastiske linjer og territorielle statsgrenser. Den historiske betydningen: hvordan traktaten senere ble tolket.
  • Norske Lov

    Foreskrev innføring av uderpant i grunnbøker. Grunnbøkene var imidlertid ingen uttømmende eiendomsregistre, og det var grenser for hva man der kunne bygge på av troverdig informasjon.
  • Uavhengighetserklæringen i USA

  • De 13 tdiligere britiske koloniene begynte å erklære seg som selvstendige stater og vedta egne forfatninger

  • Det moderne forfatningsbegrepet slo igjennom

    Det fantes en høy grad av universalitet ved forfatningene etter 1776
  • Menneskerettighetserklæringen

    Frankrike
  • Loi Le Chapelier (Frankrike)

  • Combination of Acts (USA)

  • Code civil

  • Charte constituionelle - Frankrikets forfatning

    Opphevde folkesvuereniteten som forfatningsgrunnlag, men beholdte ellers flere av forfatningens andre egenskaper, som maktfordeling, en sterk utøvende makt, en viss parlamentarisk kontroll og en katalog av menneskerettigheter
  • Norges grunnlov

  • Combination of Workmen Act (USA)

    Åpner for fagforeninger, men med mange forbehold
  • Charte constitutionelle - Frankrikets andre forfatning

  • Grundrechte des deutschen Volkes og Reichsverfassung (1849) - Tysklands forfatninger

    Skulle gjøre Tyskland til en føderal stat etter amerikansk modell, men i formen av konstitusjonelt monarki
  • Det moderne aksjeselskapet blir innført

  • Period: to

    Italias samling

  • Lov om Arv

    Innførte full testasjonsfrihet der det ikke fantes livsarvinger; ellers begrenset testamentarven seg til en firedel. Den innførte også lik arverett for menn og kvinner.
  • Panteloven av 1857

    Innførte forbud mot generalpant og krevde ellers spesifikasjon av pant og pantesummen. Dette var et viktig bidrag for å gjøre kredittgivning bedre.
  • Government of India Act (India, som var okkupert av England)

    Loven oppløste handelskompaniet og overførte dets suverenitet over de indiske territoriene til den britiske krone og etablerte en britisk og indisk administrasjon Den britiske forvaltningen var ikke særlig stor, og i tiltakende grad ble den drevet av indiske tjenestemenn
  • Lov om Kvindens Myndighed

    Ga alle ugifte kvinner over 25 år full myndighet
  • USAs borgerkrig avsluttes+slaveriet blir oppløst Vedr. slaveri

  • Gewerbeordnung (Tyskland)

    Foreningsfriheten ble anerkjent, men streikeretten forble striks
  • Trade Union Act (USA)

    Fagforeningen fikk rettslig status og ble juridiske personer
  • Norges første kollektive tariffavtale

  • Indian Contract Act (India)

  • Ekteskapsloven av 1888

    Gjorde gifte kvinner til myndige personer
  • Japansk forfatning

    Påvirket av vestlige forfatningsideer
  • Føderal lovgivning mot trustdannelse (forbud mot karteller)

  • Brasils forfatning (republikansk)

    Stabil statshistorie i motsetning til mange land
  • Lov om fabrikktilsyn

  • Trade Disputes Act (USA)

  • Period: to

    1. Verdenskrig

  • Lov om arbeidstvister (Norge)

  • Castbergske barnelover av 1915

    Som det første land i verden fikk barn født utenfor ekteskap i Norge automatisk arverett etter sin far.
  • Kartellverordnung (Tyskland)

  • Norges første navnelov

    Plikt for alle til å ha både fornavn og etternavn - viktig for skatt og kontroll og for oppbyggingen av det velferdsstatlige ytelsessystem.
  • Tyrkisk forfatning (republikansk)

    Generelt i Asia: forfatningsbevegelsen kom sent
  • Trustloven (Norge)

  • Lov om ektefellers formuesforhold av 1927

    Innførte full rettslig likestilling mellom ektefellene i ekteskapet
  • Period: to

    Sovjetunionens femårsplaner for økonomisk utvikling

  • Lov om tinglysning

    Målet var å sikre grunnbøkenes rettslige troverdighet.
  • Period: to

    2. Verdenskrig

  • Indisk grunnlov

  • av Det europeiske kull- og stålfellesskap (Paris-traktaten)

  • Gesetz gegen Wettbewerbeschränkung

    Forbud mot karteller
  • Opprettelsen av Det europeiske fellesskap (EF)

    Målet var økonomisk fellesskap
  • Romatraktaten

  • FNs kvinnekonvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner

  • Norge fikk en kjønnsnøytral ekteskapslov

  • Den første franske forfatningen ble vedtatt

    Etter revolusjonen. Deretter 5 nye frem mot 1814