-
200
urnordisken blir til
Vi vet ikke helt når dette skjedde, men litt før år 200 kom det en gruppe germanere (tyskere) til Norge og tok med seg språket sitt. Ca. år 200 hadde dette utviklet seg til urnordisk. Språket som skulle bli til alle de nordiske språkene. omtrent samtidig som urnordisken blir til, ble også det eldre futhark-alfabetet (også kalt runealfabetet) til. -
700
Urnordisken utvikler seg til norrønt
Ca. år 700 blir urnordisken delt opp i to språk. Østnordisk (som har blitt til svensk og dansk) og norrønt (kalles også vestnordisk og har blitt til norsk, islandsk og færøysk). Det ligner veldig på moderne islandsk. I Norge snakket man norrønt. -
1050
Den yngre norrøne tidsepoken starer
Etter drapet på Olav den hellige på Stiklestad 29. juli 1030, ble mange ting i Norge endret. Danskene tok over Norges styre og middelalderen startet. Dette førte til at futharken ble "byttet ut" med det latinske alfabetet. -
1349
Hjelp! Svartedauden kommer!
-
1350
mellomnorsk tid
Siden det var så få igjen i Norge etter pesten, kom folk til Norge fra andre land. Det gjorde at språket forandret seg. -
1500
Norrønt blir utkonkurrert av dansk
Etter svartedøden lå Norge ganske langt nede. Hele to tredjedeler av befolkningen var døde, så det var ikke mange igjen. Det gjorde at danskene fikk mer og mer makt, noe som igjen førte til at vi begynte å snakke språket deres. -
Norge får egen grunnlov og skilles fra Danmark.
- mai 1814 ble Norges grunnlov ferdig. Siden Danmark-Norge hadde tapt Napoleonskrigen, måtte Danmark gi fra seg Norge til Sverige. For danskene var selvfølgelig dette veldig kjipt. og det var det jo for Norge også. de hadde jo vært en del av Danmark i flere hundre år, så dette ble en stor forandring. Men det var noen fordeler også. Norge skulle nemlig bli en egen stat! Og de kunne de jo ikke snakke dansk lenger...
-
krigen starter for fullt
De første årene av svenskeunionen var det egentlig ingen som tenkte så nøye over at vi kanskje burde hatt et eget språk. Men på 1830-tallet var det noen som begynte å drømme om et eget norsk språk. En av dem var Henrik Vergeland. han mente at vi måtte fornorske dansken sånn at det ble lettere for nordmenn å snakke (og skrive, selvfølgelig). En som var uenig var Johan Sebastian Welhaven. Han savnet nok danskene og ville at vi skulle beholde kontakten ved å snakke som dem. -
Ivar Aasens gir ut boka Prøver af Landsmaalet i Norge
Ivar Aasen hadde i flere år jobbet med å samle de norske dialektene til et skriftspråk. han kalte språket landsmål (eller landsmaal som de sa før) og mente at dette burde bli det offisielle norske språket. -
Knud Knudsen publiserer ideen om riksmålet
i 1862 publiserer Knud Knudsen en enkel grammatikk for riksmålet. Dette blir landsmålets største konkurrent. Ideen er at man tar utgangspunkt i dansk, men forandrer litt på noe av grammatikken. For eksempel blir konsonantene mindre bløte. Kage blir for eksempel til kake. -
bokmål og nynorsk blir mer likestilt
I 1885 vedtok stortinget at bokmål og nynorsk skulle bli mer likestilt. -
Samnorsken ble et tema
Etter stortinget i 1917 vedtok 1917-reformen, begynte folk å mene at samnorsk var en god i de. man skulle slå sammen bokmål og nynorsk (eller riksmål og landsmål, da) til ett felles språk: samnorsk. -
Riksmål og landsmål bytter navn til bokmål og nynorsk
Av en eller annen grunn bestemte de seg for å endre på språknavnene -
1938-reformen
i 1938 var det mange som ønsket å slå sammen bokmål og nynorsk til et felles språk. De bestemte seg for å i stedet gjøre bokmålet mer likt nynorsken og omvendt. Dette er den største endringen på disse skriftspråkene siden de ble lagd. De innførte også hovedmålet og sidemålet på skolen. Hvis man hadde bokmål på skolen, måtte man likevel lære nynorsk. Akkurat som i dag!