-
Grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll i 1814 inneholdt egne bestemmelser om jøder, definert i den såkalte jødeparagrafen. Ifølge denne hadde ingen jøder lov til å oppholde seg på norsk jord, langt mindre være borgere av det norske kongeriket. At jøder med dette ble nektet adgang til Norge innebar en innskjerping av den tidligere praksisen under dansketiden.
-
Forbudet ble hardt overholdt av myndighetene de første tiårene, og det finnes eksempler på at jødiske skipbrudne ble arrestert og ført ut av landet som en konsekvens. På denne tiden var den norske lovgivningen mot jødene en av de strengeste i Europa. Først på 1830-tallet ble ordningen med leidebrev tatt i bruk igjen, og i 1844 gjorde Høyesterett det klart at sefardiske jøder igjen hadde adgang dersom de hadde leidebrev.
-
Jødene var den første minoriteten, med en annerledes etnisk, religiøs og geofragisk bakgrunn som bosatte seg i Norge.
-
På det meste har om lag 2000 jøder bodd i landet, men antallet ble kraftig redusert under andre verdenskrig da 773 jøder ble deportert og mange måtte flykte.
-
Etter andre verdenskrig har den norsk-jødiske befolkningen reetablert seg som en levedyktig religiøs og kulturell minoritet. Jøder har siden 1998 hatt status som nasjonal minoritet i Norge.