-
Grunnskoleutdanning i 8-trinn i ungdomskolen.
En ny skolehverdag åpner seg for eleven etter barneskolen. Mye er nytt og en del fag vil etter hvert dreie seg om utdanningsvalg og veien videre etter ungdomsskolen. -
Grunnskole utdanning 9-trinn.
Fagene utdanningsvalg og arbeidslivsfag vil i større grad påvirke elevene. Praksisdager ute i bedrifter, bedriftsbesøk og hospitering i videregående opplæring vil være en del av skolehverdagen i et ledd i å vise veien videre for elevene. Skolens rådgiver er sentral i dette arbeidet. -
Grunnskole utdanning 10-trinn.
Utdanningsvalg vil være et viktig tema dette skoleåret frem til søknadsfrist for utdanningsvalg i systemet Vigo. Søknadsfrist er normalt 1.mars og innen den tid er det mange vanskelige tanker for elevene. Det er i 10. klasse også hospitering i valgfrie program i videregående opplæring. I tillegg er bedrifter inn i ungdomstrinnene og orienterer om sine behov og oppgaver i arbeidslivet. Ekskursjoner til utdanningsmesser og universitet er også en del av dette. -
Videregående opplæring yrkesfag VG1 Elektro og datateknologi
Eleven har valgt en elektro relatert start på sin yrkesutdanning. Etter dette året er det veier videre til 12 forskjellige VG2 program og mer enn 75 yrker. Elevene søker seg videre til ønsket VG2 program. For de som ønsker seg til Elektriker yrket er VG2 Elenergi og ekom programmet de må videre til. Dette året har elevene faget Yrkesfaglig fordypning hvor elevene er ute i bedrift og blir kjent med blant annet yrket som elektriker. -
Videregående opplæring yrkesfag VG2 Elenergi og ekom
Eleven har valgt en mer konkret retning på sin yrkesutdanning. Etter dette året er det veier videre til 11 forskjellige fagbrev i tillegg til mulighet for å gå VG3 Påbygning for å oppnå generell studiekompetanse. For de som ønsker seg til yrket som elektriker er en lærlingeplass i bedrift veien videre. Faget Yrkesfaglig fordypning er en hovednøkkel for å knytte til seg en lærlingekontrakt i bedrift. Dette faget gir også eleven verdifull erfaring i forhold til valg av yrkesutdanning. -
Tverrfaglig praktisk-muntlig eksamen VG2 Elenergi og ekom.
Det er krav om bestått tverrfaglig eksamen fra VG2 før en kan starte sin lærlingetid uter hos bedrift (karakter 2 eller bedre). Dette er en lokalgitt eksamen som utarbeides av faglærere hos VG2 og som sensureres av ekstern sensor. Eksamenskarakter meddeles eleven ved prøveslutt samme dag. -
Videregående opplæring i bedrift- VG3 Elektriker
For de elevene som har lykkes i å få seg en lærlingekontrakt i bedrift starter nå VG3 elektriker utdanningen. Utdanningen er på minimum 2,5 år, og er basert på praktisk opplæring i bedrift og noe teoretisk utdanning hos opplæringskontor under år 2. Eleven må bestå teoretisk eksamen i VG3 Elektriker, før de kan starte med sin praktiske fagprøve. Fagprøven kan tidligst starte i siste halvår av læretiden. -
Hjelpearbeider innen elektrikerfaget - Særskilt løp
Det er mulighet for å ta fagbrev elektriker utenfor normalt løp. Arbeider du som hjelpearbeider i en installasjonsbedrift i minimum 4 år, kan du ta tverrfaglig eksamen for VG2 samt eksamen for VG3 Elektriker som privatist. Deretter gå opp til fagprøven for å få fagbrev elektriker. -
Videregående opplæring i skole - VG3 Elektriker
Det kan for mange være vanskelig å få seg en lærekontrakt i bedrift. En mulighet for å komme seg videre med sin utdanning kan da være å gå VG3 Elektriker i skole. Dette er et tilbud til de som ikke har fått seg læreplass i bedrift etter VG2. Dette er et 1-årig program i skole, hvor elevene er 2 dager i skole og 3 dager i bedrift pr.uke. Før de får sitt fagbrev må de ha dokumentert praksis i bedrift og ha bestått eksamen for VG3 samt fagprøven. -
Teoretisk eksamen VG3 elektriker
Før en kan starte på fagprøven skal eksamen fra VG3 elektriker være bestått. Dette er en skriftlig sentralgitt eksamen. -
Fagprøve Elektriker
Praktisk fagprøve hvor lærlingen skal planlegge, montere og i drift sette anlegg innen bygningsinstallasjoner med elektriske anlegg for lys, varme, automatiserte anlegg, telekommunikasjonsanlegg og alarmanlegg. Lærlingen skal kunne arbeide selvstendig og utføre arbeiet i henhold til lover og forskrifter. Prøvenemnda sensurerer planleggingsdel og praktisk arbeid. Karakter er ikke bestått, bestått eller bestått meget godt.