Den Franske revolusjonen Vilde S

Stendersamfunn

1200

Stendersamfunn besto av 3 stander
1. Standen (Kirka)
2. Standen (Adelen)
3. standen (Bønder, handelsmenn og håndverkere...)
Kirka og adelen var 5%. Bønder osv.. var 95% av befolkningen. Var faren din prest, så ble du det også. Var han bonde ble du det også. Du ble det foreldrene dine var.

Ludvig den 14

1643

Ludvig den 14 var fransk konge fra 1643-1715. Han ble kalt solkongen, fordi han mente at han var midtpunktet

Ludvig den 15

1715

Ludvig den 15 var konge av Frankrike fra 1715 til sin død. Han ble konge da han bare var 5 år gammel. Ludvig var kjent for å starte mange kriger. Krigene var dyre og kostet han masse penger.

Den fransk-idianske krig/sjuårskrigen

1754

Den franske og indianske krig var en sjuårig konflikt i Nord-Amerika mellom Storbritannia, med sine kolonier og allierte blant indianerne. Den dannet en del av sjuårskrigen. Den har også blitt kalt den fjerde franske-indiske krig på grunn av tre andre tidlige kamper som involverer Storbritannia, Frankrike, og indianere.

Ludvig den 16

1774

Ludvig den 16 var konge i Frankrike fra 1774-1792. Ludvigs styringstid var preget av store økonomiske utfordringer og voksende sosial uro. Etter den franske revolusjonen ble han dømt til døden og henrettet ved giljotinen.

Marie Antoinette

1774

Marie Antoinette var en østerriksk prinsesse av huset Habsburg-Lothringen og ble gjennom sitt ekteskap med Ludvig den 16 i 1774 dronning av Frankrike. Men hun ble aldri populær blant folket. Hun brydde seg veldig mye om hvordan hun så ut. Hun brukte masse penger og da mange av pengene til Ludvig den 16. Hun ble dømt til døden i 1793 for å ha misbrukt sønnen sin.

Vulkanutbrudd

1783

I 1783-1784 var det stor vulkanutbrudd i Island. Svovelskya spredde seg over til Norge. Det ble mindre mat på bordet. Det var ikke noe korn og brød. De sultet. Dette var en kald periode.

Stenderforsamling

1789

De tre standene (kirka, Adelen og bønder) møttes i Frankrike 1789. De skulle møte opp 300 fra hver stand, men bøndene kom med 600. Bakgrunnen for møtet var den dårlige statsfinansielle situasjonen, kombinert med en dårlig høst året før, som førte til matmangel, uro på landet, stigende matpriser og opprørsstemning i byene.

Ballhuseden

1789

3 standen bestemmer seg for å møtes igjen i Paris etter stenderforsamlingen i 1789. De bestemmer seg for å kalle seg en nasjonalforsamling. De lovet at de ikke skulle skilles før de hadde gitt landet en forfatning.

Bastillen

1789

Bastillen var en gammel borg som kongen brukte til å ta folk han ikke likte. Han satt dem i fange. Stormingen av Bastillen 14. juli 1789 står som et symbol på den franske revolusjonen. Denne dagen brøt det ut masseopprør i Paris, og de revolusjonære parisere krevde å få utlevert Bastillens våpenlager.

Kvinnetoget

1789

Kvinnetoget gikk fra Paris til Versailles hvor kongefamilien bodde. Målet ved dette toget var å få med seg kongen. dronningen og sønnen deres. Grunnen til det var fordi de ville ha kontroll over dem. Dette klarte de.

Sanaculotter

1790

Sanskulottene er et begrep som ble skapt av det franske aristokratiet ca. 1790–1792, under den franske revolusjon, for å kunne vise til de fattigere medlemmene av tredjestanden. Dette fordi disse til vanlig benyttet langbukser, og ikke knebuksene som var på moten.

Skrekkveldet

1793

Skrekkveldet, terrorveldet eller terroren, var en periode under den franske revolusjon karakterisert av brutal undertrykkelse. Fra juni 1793 til juli 1794 gjennomførte den ytterliggående franske revolusjonslederen Maximilien De Robespierre et jernhardt diktatorisk styre.

Blod-perioden

1793

70 000 folk i Paris mister hodet. De kapper av hodet til folk med giljotinen. Giljotinen består av to høye stolper forbundet med en tverrbjelke. På innsiden av stolpene er en jernfals som styrer en tung, skarp jernøks; denne faller ned ovenfra og rammer nakken på den dødsdømte, som ligger bundet til blokken.