Bruk av bio- og genteknologi opp gjennom tidene

  • 5000 BCE

    yngre steinalder

    Ei ca. 7000 år gammal krukke frå det som no er Iran, inneheld restar av noko som truleg har vore vin laga av kvae og druer. Og for 6000 år sidan brygga sumerarane i det gamle Mesopotamia (no Irak) øl. Ølet speler ei viktig rolle i samfunnet. Dei hadde til og med ei eigen gudinne for ølbrygging, Ninkasi. Arkeologar har funne ein leirinskripsjon med ei hymne til Ninkasi, som òg gir oppskrifta på sumerisk øl.
  • 2600 BCE

    Egypt

    Dei gamle egyptarane (og sikkert mange andre) ser at levande gjærceller kan omsetje sukkeret i korn når det var vatn til stades, og at desse cellene kan produsere karbondioksid (CO2), som får brødet til å heve seg, eller alkohol, som får øl til å bli ein sterk drikk, alt etter kva høve gjærcellene får lov til å leve under. Ost er eit anna næringsmiddel som har blitt framstilt ved hjelp av mikroorganismar i fleire tusen år.
  • 1000 BCE

    vaksine mot kopper

    Den første primitive vaksinen blir brukt mot koppar i Kina. Koppar er ein veldig farleg sjukdom som skuldast koppevirus. Kinesarane laga rift i huda til ein frisk person og gnei inn puss frå ein person med koppar, eller dei påførde kopparpusset på ein bomullsdott og putta han i nasen på personen som skulle vaksinerast. Dei som overlevde denne behandlinga, blei immune mot koppar. Etter nesten 3000 år kom vaksineprinsippet til Europa.
  • mikroskopet

    Mikroskopet blir funne opp av den nederlandske optikaren Zacharias Janssen. Dette blir særs viktig for den vidare utviklinga av vitskap fordi ein får sjansen til å studere prosessar på mikronivå.
  • plantecelle

    Ved hjelp av mikroskopet oppdagar briten Robert Hooke plantecella på eit snitt av ein flaskekork. Det blir sagt at plantecellene minna han om cellene til munkane, og at det var derfor han ga dei namnet «celler».
  • mikroorganismer

    Nederlandske Anton van Leeuwenhoek oppdagar mikroorganismane. Van Leeuwenhoek bruker mikroskopet for å studere livssyklusen til fleire små dyr. Han er den første som ser og skildrar bakteriar. Han oppdagar dessutan sædcellene og beskriv dei som små ormar.
  • første moderne vaksine

    Den britiske legen Edvard Jenner lagar den første moderne vaksine, ei koppevaksine basert på kukoppar (ein mild variant av kopparvirus). Ordet vaksine stammar frå det latinske vaccina – kukoppar, vacca tyder ku. Utover på 1800-talet og 1900-talet blir det utvikla og teke i bruk vaksinar mot stadig nye sjukdommar.
  • "On the Origin of Species by Means of Natural Selection"

    Charles Darwin gir ut «On the Origin of Species by Means of Natural Selection». Dette verket blir svært viktig for forståinga vår av evolusjon og biologi.