-
Ludvig 14. krones i Reims
Ludvig 14. gis æren for å ha innført eneveldet i Frankrike, noe som flere konger før han hadde forsøkt. Han sentraliserer staten rundt Paris, noe som også var nytt i et Frankrike som hadde mange regionale kulturer og språk. Boktrykkerkunsten hjalp veldig til i dette arbeidet, da lover og regler lettere kunne trykkes og spres rundt i landet. Stendersamfunnet var også dypt forankret før hans tid. -
Period: to
Eneveldet, opplysningstiden, den franske revolusjonen og Napoléon
-
Montesquieu skriver om maktfordelingsprinsippet
Montesquieu er kjent for å ha skrevet om maktfordelingsprinsippet. Det vil si at makten burde deles for å unngå at all makt gis til én person, som kan være terroriserende eller inkompetent. Han foreslo derfor å dele makten i tre: En utøvende, en lovgivende og en dømmende. -
Rousseau skriver om folkestyre og folkesuverenitet
Rousseau mente blant annet at folket burde ha rett til å styre seg selv, og skrev om dette i "Den sosiale kontrakten" utgitt i 1762 -
Voltaire skriver om frihet
Voltaire er en opplysningsfilosof som kanskje er mest kjent for å promotere frihet, deriblant ytringsfrihet og religionsfrihet. Og dette gjorde han blant annet i boken "Traktat om toleransen" fra 1763. -
Ludvig 15. taper syvårskrigen
Koloniene i Amerika hadde gitt Frankrike inntekter, og syvårskrigen, der Storbritannia var hovedmotstander, hadde dessuten kostet ekstremt mye. Frankrike er i en dyp økonomisk krise på dette tidspunktet. -
Ludvig 16. krones i Reims
20-åringen ønsker å bli likt av folket og ville være en rettferdig konge. Han forsøker å fjerne den tunge skatteleggingen på bøndene, men blir stoppet av adelen. -
Brødprisen stiger
Kongens finansminister gir han også dårlig råd slik at prisen på brød ender med å gå opp. I år med dårlig høsting på grunn av værforhold bidrar det til sult, og tidvis opptøyer, som det ble for eksempel høsten 1775. -
Den amerikanske uavhengighetserklæringen blir skrevet
Den blir skrevet etter at Frankrike hadde støttet kampen deres for å svekke rivalen Storbritannia. Frankrike hjelper til i krigen mot Storbritannia fra 1775 helt frem til 1788 og bruker ekstreme mengder penger på dette. Konsekvensene av Frankrike hjelp i USAs uavhengighetskrig var at USA kom seirende ut, men også at Frankrike som var i dyp økonomisk krise, hadde brukt enda mer penger. De er nå i dyp, dyp gjeld og i nærmest økonomisk ruin! -
Period: to
Skatteleggingen på tredjestanden økes
Etter at adelen stoppet reformforsøkene, som skulle føre til at første- og andrestanden skulle skattelegges, tidlig i Ludvig XVIs regjeringstid, ble det tenkt at det ikke var noen annen mulighet ut av den massive gjelden enn å øke skatten på tredjestanden -
Prisen på brød går enda mer opp
Svært dårlig vær gir dårlig avlinger, som gjør at prisen på brød går enda mer opp -
Tilstanden i Paris koker over
Staten er mer eller mindre konkurs, det blir mindre mat pga dårlige avlinger, prisene blir dyrere, mens adelen og geistligheten beholder privilegiene. -
Stenderforsamling
For første gang siden 1614 samles stenderforsamlingen for å løse de store problemene i landet. I 1614 hadde stendene til sammen én stemme hver. D.v.s. én stemme til hele adelen (ca. 3 % av befolkningen), én stemme til hele geistligheten (ca. 2 %), og én stemme til tredjestanden (ca. 95 %). Først var det spørsmål om å endre stemmegivningen, men dette var slått ned på, og det forble derfor slik det var i 1614. -
Nasjonalforsamlingen skapes
Etter å ha blitt nedstemt av de privilegerte med to stemmer mot én sa representantene fra tredjestanden seg mett på dette systemet. De brøt derfor ut og kalte seg for Nasjonalforsamlingen, som de mente skulle representere folket bedre enn stenderforsamlingen, ettersom de stod for 95 % av befolkningens stemme. -
Løfte om en ny grunnlov
Kongen låser møtesalen der nasjonalforsamlingen skulle møtes, så de dro heller til en tennishall i nærheten og utropte at de skulle gjøre som USA og England og skrive en grunnlov. Kongen sier derimot at grunnloven ikke er gyldig, men at adelen og geistligheten måtte begynne å samarbeide med tredjestanden for å unngå et fullskala opprør. -
Ny regjering
Nesten 200 adelige og geistlige slutter seg til tredjestanden. De blir enige om et skattesystem der borgere betaler etter hvor mye de har. Kongen aksepterer situasjonen og oppfordrer de to andre stendene til å inngå i Nasjonalforsamlingen. -
Revolusjon sparkes i gang
Kongen angrer på at han støttet tredjestanden, og samler 20 000 soldater rundt Paris i tilfelle det skulle bli opprør. Lokalfolket hører rykter om soldatene og i raseri stormer de Les invalides og Bastillen, og også på landet griper folk til våpen. -
Privilegiene tas vekk
Privilegiene til adelen og geistligheten tas vekk av Nasjonalforsamlingen. Kongen er fortsatt konge, men får i realiteten svært begrenset makt. -
Erklæringen om menneskets rettigheter
Opplysningsfilosofenes tanker, som folkesuverenitet og ytringsfrihet, blir brukt i erklæringen som blant annet sier at:- Mennesker er født frie og skal forbli frie
- Folket har makten over seg selv
- Alle kan si, skrive og trykke hva man vil, men ikke misbruke denne friheten.
-
Kvinnemarsjen til Versailles
Seks tusen sinte kvinner marsjerer fra Paris mot Versailles med krav om brød og at kongen skal flytte til Paris. De får gjennomslag og kongen flytter dagen etter til Tuileries-palasset i Paris. -
Kongefamilien på flukt
Kongen og familien kledde seg ut som tjenestefolk da de ville rømme landet i frykt for sine liv. Kanskje broren til Marie Antoinette, den tysk-romerske keiseren Leopold II, kunne ta dem mot? -
Kongefamilien blir tatt i Varennes
Forsinket må de bytte vogn i Varennes, en liten landsby på veien til Luxembourg. Der er det en mann som hjelper dem. Han tenker at han har sett kongen et sted før. "Men hvor kan det ha vært?", tenker han. Kongen betaler han en mynt som takk for hjelpen. Mannen er ikke vant med å bli betalt for hjelp av det som ser ut som fattigfolk, og tittet forfjamset ned på mynten. "Mon dieu! Hvorfor er ansiktet ditt på mynten?", utbryter mannen. Slik ble de tatt og fraktet tilbake til Paris. -
Erklæring om kvinnens og borgerinnens rettigheter
Inspirert av Erklæringen fra 1789 stiller Olympe de Gouges spørsmål ved om menn burde ha så mye makt og hvorfor kvinnene ikke skulle få sin stemme hørt. -
Kongen blir fengslet
Keiserene i Det tysk-romerske riket og Preussen var redde for at revolusjonen skulle smitte over til dem og sendte derfor soldater for å frigjøre den franske kongen. Dette førte til at kongen ble fengslet -
Kongen blir henrettet
Etter kongens fengsling ble det bestemt at kongen skulle være en republikk. Kongen ble deretter anklaget for landsforræderi og henrettet ved bruk av giljotin. -
Corday myrder Marat
Jean-Paul Marat, en lege og journalist som spredte mye frykt og mistanker, var en stor del av Terrorveldet som Robespierre ledet. Charlotte Corday, en fattig adelskvinne fra Caen, var også en tilhører av revolusjonen, men var uenig med både Robespierre og Marat. Hun tok derfor saken i enge hender og agerte med vold da hun begravde en kniv i Marats hjerte. Fire dager senere ble hun selvfølgelig enda et offer for giljotinen. -
Terrorveldet starter
Det innføres terrortiltak for å undertrykke alle «kontrarevolusjonære» aktiviteter som innleder Terrorveldet med Maximilien De Robespierre i teten. -
Period: to
Terrorveldet
Robespierre ville at Frankrike skulle være et godt land å leve i, under revolusjonens motto "liberté, égalité, fraternité" (frihet, likhet og brorskap). Alle som han mente stod mot disse prinsippene måtte henrettes for å skape en ny verden. I frihetens navn ble cirka en halv million mennesker arrestert og rundt 30.000 henrettet i løpet av kun ett år- 85 % var fra tredjestanden. Paranoiaen var sitt mest ekstreme og Robespierre visste ikke hvem som var til å stole på. Til slutt var det ingen da -
Olympe de Gouges blir henrettet
Olympe de Gouges var en manusforfatter og journalist som mente at kvinner også burde ha stemmerett. Hun kritiserte også Robespierre for å være maktsyk -
Robespierre henrettes
Robespierre hadde i løpet av terrorveldet rukket å få en del uenig med sine drastiske metoder, som endte med at han selv ble offer for henrettelsesformen han sendte så mange til. -
Direktoriet overtar makten
Etter Robespierres fall tar mer moderate krefter over. Direktoriet er en gruppe på fem menn som til sammen utgjør jobben som "president". -
Napoléon Bonaparte kupper staten
Korsikaneren gjennomfører en lynkarriere under revolusjonen og bygger seg opp fra sekondløytnant til brigadegeneral på rekordfart. Han har stor suksess som hærfører og viser seg som et naturtalent i krigene mot Østerrike og Preussen fra og med 1792. Han bygger seg gradvis opp politisk innflytelse og ender med å kuppe staten. I 1799 Napoléon utroper seg selv til førstekonsul og blir ene og alene statsleder. -
Det franske keiserdømme
Napoléon Bonaparte utnevner seg selv til keiser, og skal etter planen krones av paven til Napoléon I den 2. november samme år. I utålmodigheten ender han derimot opp med å ta kronen i egne hender og krone seg selv. Innen denne tid hadde han drastisk utvidet Frankrikes områder og påvirkningssfære til nesten hele Europa, og Frankrike var igjen den dominerende makten (se bilde).