Utviklinga av atombegrepet og atommodeller

Leukippos og Demokrit

400 BCE

Leukippos og hans elev Demokrit mente at alle stoffer var bygd opp av atomer. Disse atomene er udelelige. De regnes som atomteoriens fremste representant i oldtiden.

Aristoteles

350 BCE

Aristoteles var den mest kjente motstanderen til Leukippos og Demokrits atomteori. Han trodde på elemtlære, hvor alt var oppbygd av jord, luft, ild og vann. Etterhvert innførte han et nytt element som han mente verdensrommet var bygd opp av: eteren.

Robert Boyle

1661

Den engelske fysikeren la fram teorien om at enkelte stoffer ikke kan deles opp i mindre biter. De "minste" bitene kalte han grunnstoffer og han mente at de kunne reagere med hverandre til kjemiske forbindelser.

Antoine Laurent Lavoisier

1789

Den franske kjemikeren definerte at "Et grunnstoff er et stoff som ikke kan spaltes i enklere deler". Han var den første som publiserte en grunnstoffliste og 23 av grunnstoffene hans faller inn under dagens grunnstoffer.

John Dalton

1790

Han tenkte at et grunnstoff er atomer som er identisk like, og at de har både samme egenskaper og masse. Dalton tenkte seg atomer som små kuler, og tegnet dem som ringer rundt en bokstav.

Niels Bohr

1913

Den danske fysikeren tenkte seg at atomet er bygd opp av elektroner som kretser rundt en atomkjerne, akkurat som planetene i solsystemet kretser rundt sola. Bohrs atommodell blir kalt elektronskallmodellen.

Erwin Schrödinger

1926

Den østerrikske fysikeren foreslo en modell der elektronene ikke går i faste sirkelbaner, men holder sted i mer diffuse skall. I dagens atomodeller forestiller man seg elektronskyer rundt atomkjernen. Prikkene handler om hvor sannsynlig det er at et elektron er på et bestemt sted.