Tidslinje over demografiske hendelser i Norge og Kongo

Timeline created by Andershs
In History
  • 1020

    Kristendommen blir innført i Norge

    Kristendommen blir innført i Norge
    Det var hovedsaklig kongene som ønsket å innføre kristendommen i Norge. Dette var for å styrke deres posisjon over folket. Mye på grunn av kristendommen fikk nordmenn et mer åndelig syn på verden, og tanken om likeverd ble innført. Dermed ble Norge et mer rolig samfunn som levde bedre sammen. Det ble også offisielt at Olav Haraldson ble kongen i Norge. Noe som gjorde at det ble færre kriger mellom ulike høvdinger i landet. Handelsmenn fikk også internasjonale fordeler med å være kristne.
  • 1021

    Bedre forhandlingsmuligheter

    Det at kristendommen ble innført i landet gjorde også Norge til et mer "attraktivt" land. Derfor tror jeg at det åpnet det seg nye muligheter for å forhandle med andre land, noe som ledet til at det ble bedre mat tilbud og deretter et bedre kosthold for mange. Jeg kan tenke meg at det førte til at dødsraten i landet begynte å synke. Det ble nok også mer populært å flytte til hansabyer. Her var det mulig å forhandle, og på grunn av skip var det nødvendig å ha byer langs sjøen.
  • 1300

    Statsdannelse i Kongo

    I det 14. århundre og utover begynte det å vokse frem statsdannelser i sentral Afrika. Den mest dominante av disse var Kongo-kongedømmet. Kongedømmet ble til ved at flere kongedømmer slo seg sammen.
  • 1349

    Svartedauden

    Svartedauden var den første store epidemien som rammet Norge. Den kom til Norge i 1349 og hadde hadde katastrofale konsekvenser i landet.
    Den kom trolig fra Asia, og spredte seg kjapt rundt i Europa, noe som vi kjenner igjen med covid-19. På denne tida hadde vi en del store hansabyer. Bergen var en av disse og det er her pesten skal ha kommet først, med et skip fra England. På den tiden var det dårlige sanitærforhold og lite kunnskap om epidemier, så pesten spredte deg fort.
  • 1350

    Konsekvenser av Svartedauden

    Senere forskning viser faktisk at det ikke bare var Svartedauden som herjet i Norge fram til 1600-tallet. Det skal ha vært en rekke andre pester som kom til landet, og uten noe ordentlig medisiner var dette katastrofalt. Det er vanskelig å si et eksakt tall på reduksjonen av folket, men forskere mener at 60% av befolkningen gikk bort.
    Man skulle trodd at dette svekket Norge sterkt med tanke på unionen med Danmark, men så å si alle land i Europa fikk smake på pesten likt som Norge.
  • 1500

    Oppdagere, handelsmenn og misjonærer kommer til Afrika

    Fra omtrent 1480 kom Kongo, og mange andre land i Afrika, i nær kontakt med Portugal. På 1500-tallet fikk Angola, som ligger sør for Kongo, et Portugisisk styre. Dette gjorde at Kongo fikk mindre makt, men riket ble selv om ekspandert i øst. Portugal var kun begynnelsen av den europeiske okkupasjonen. På denne tiden kan jeg tenke meg at de nye handels-mulighetene var bra for Kongo og økonomien vokste. Flere land fra Europa ble interessert i ressursene til Afrika etter dette.
  • Etter Svartedauden

    For de som overlevde epidemiene begynte det å se lysere ut i senmiddelalderen. På grunn av det store befolknings-fallet var det et overskudd av gårder og dyrkbar jord i landet. Dette gjorde at folket fikk bedre levekår, og dødsraten sank veldig.
  • Krig med portugisere

    Krig med portugisere
    I 1614 inngikk Kongo en handelsavtale med hollenderne. Portugal mislikte dette sterkt og begynte en okkupasjon i Kongo. Under en kamp ble kongen av Kongo slått. Nå var det ingen som klarte å holde den store makta Kongo sammen, og mye av landet gikk i oppløsning. Dette var mye på grunn av strider inni Kongo.
  • Slavehandel i Kongo

    Portugiserne sto lenge for handelen med Kongo. De hadde kontroll over Kongo-kysten, og eksporterte mye til Brasil og Europa. Her ble det for det meste eksportert slaver og elfenben. Som i mange andre land i Afrika fikk Kongo veldig lite for ressursene sine. Kongo slo ned på handelen av metaller som kobber og jern, og beholdt dette for seg selv. Det var også mye slaveri i Kongo, spesielt senere da Kongo ble en belgisk koloni.
  • Begynnelsen av den industrielle revolusjon i Norge

    Norge var lenge et førindustrielt land. I 1801 var omtrent 90% av Norges befolkning knyttet til jordbruk, og mye av dette stod for selvforsyning. Det var derimot mye som pekte på at Norge kom til å moderniseres etter at den industrielle revolusjon begynte i Storbritannia. Vi hadde mye av de nødvendige ressursene og hele 90% av befolkningen kunne lese. Dette var veldig viktig for at befolkningen skulle klare å holde tritt med alle endringene som var i ferd med å skje.
  • Vaksinering i Norge

    Vaksiner blir brukt for å gjøre et individ immun mot en sykdom. Vaksineringen begynte i Norge på 1700-tallet. Det begynte observasjonen over at alle de som fikk kopper aldri fikk det igjen. Dette ble forsket videre på, og det ble funnet en vaksine. Etter 1810 måtte alle i Danmark-Norge vaksinere seg mot kopper. Senere på 1800-tallet ble flere forskere fascinert av vaksiner og det dukket fort opp vaksiner mot ellers livstruede sykdommer.
  • Bedre medisiner gir lavere dødsrate... men også fødselsrate

    Ettersom vaksiner og medisiner ble bedre var det større sjanse for å overleve. Vaksinering fikk også en oppsving etter den industrielle revolusjon. Nå ble det mulig å produsere medisin på en kjappere måte. Dette gjorde at dødsraten sank, og det var større sannsynlighet for at barna kom til å vokse opp. Dermed var det ikke nødvendig å få like mange barn.
  • Den industrielle revolusjon slår til

    Staten begynte nå for fullt å prioritere nye veier og jernbanelinjer, noe som gjorde at transport av varer ble mye mer effektivt. Tekstilindustrien blomstret fra 1840-1875, og i 1880 begynte flere industribransjer å følge etter.
  • Utvandring til Amerika

    Utvandring til Amerika
    På 1860-tallet kom den store utvandringen fra Norge. Det var hovedsaklig på grunn av overbefolkning i bygdene og mange mislikte den økonomiske utviklingen som skjedde under den industrielle revolusjon. Det var også kommet et nytt og attraktivt land i Amerika som trakk veldig på befolkningen. Her hørte vi spesielt mye om Amerika på grunn av skipene våres og den internasjonale handelen. Norge var landet etter Irland som hadde flest utvandrere til Amerika. Hele 800 tusen mennesker flyttet.
  • Belgierne tar kontroll over Kongo

    I 1885 bestemte Leopold den andre av Belgia at Kongo skulle bli en fri stat under hans kongedømme. Nå ble det fokus på humanitære forhold, og slavehandel skulle bli avskaffet. I realiteten ble dessverre ikke forholdene så mye bedre for populasjonen av Kongo. Istedenfor å selge slaver til andre land, ble de holdt i Kongo. Nå var gummi den viktigste råvaren, og belgierne plyndret Kongo for rikdommene deres.
  • Levekår under kolonitiden

    I Belgisk Kongo utgjorde innvandrere kun 1% av befolkningen, men de sto bak 95% av investeringene og 80% av næringsvirksomheten. Dette forteller oss at afrikanerne fikk veldig lite for den jobben de gjorde, og at europeerne levde veldig godt på Kongos bekostning. Selv om Kongo var et kjempe ressursrikt land mistet de veldig mye av rikdommene sine, noe som har gjort at Kongo fortsatt er et land med mye fattigdom.
  • Massedrap i Kongo

    Forfatteren Adam Hochschild mener at befolkningen sank fra 20 millioner til kun 10 millioner fra 1885 til 1908. Dette er det samme som folkemordene Hitler og Stalin var ansvarlig for. Mye av dødsfallene var grunnet sykdom, på grunn av de dårlige arbeidsforholdene afrikanerne måtte jobbe under. Hvis de nektet å jobbe risikerte de å bli skutt eller miste en arm. Det var også dårligere levekår så færre ønsket barn.
  • Begynnelse på kvinner i arbeid

    Kvinners rettigheter begynte å forbedre seg på 1850-tallet, men de fikk ikke alminnelig stemmerett før 1913. Nå var de formelt sett likestilt som menn. Dette var dessverre ikke hele sannheten. På denne tiden var det ganske bra lønn og arbeidsmuligheter for kvinnene, men da krigene og mellomkrigstiden kom, skulle det vise seg at kjønnene dessverre ikke var likestilte. Da vanskelige tider kom Norge i møte ble mennene favorisert og kvinnene ble behandlet mye som før.
  • Fødselstall under starten av krigstiden

    Jeg har gått inn og sett på fødselstallene før, under og etter 1918-1945. På denne tiden var den første verdenskrig, mellomkrigstiden og den andre verdenskrig. Fra 1913 til 1925 var det mellom 55 og 65 tusen levendefødte hvert år i Norge. Dette er et ganske høyt tall, og jeg tror grunnen til dette var fordi Norge ikke var mye involvert i den første verdenskrigen. Da den store depresjonen kom i 1929 gikk fødslene helt ned til 45 tusen, og her skulle de holde seg en stund.
  • Fødselstall under slutten av krigstiden

    Det er tydelig at krigene hadde en stor påvirkning av fødselsraten i Norge, for tallene holdt seg under 50 tusen helt til 1943. I dette året tapte Tyskland sin første store kamp, noe som førte til begynnelsen på slutten av den andre verdenskrig. Da krigen endte 1945 kom "baby boomen" til Norge. Det tar jo 9 måneder før barnet kommer ut, så det var i 1946 at de fleste barna kom. Hele 70 tusen barn ble født dette året. I dag begynner disse barna å bli gamle, noe som leder til eldrebølgen.
  • Kvinner i arbeid

    Etter andre verdenskrig, da tidene endelig ble lysere igjen fikk kvinner en oppsving i jobbmuligheter. Dette har gitt Norge dobbelt så mye arbeidskraft. Noe som har gjort at velferdsstaten kan funke. Det ble også mye mer fokus på utdanning og karriere enn å stifte familie, noe som har gjort at fødselsraten gikk ned.
  • Frigjørelse fra Belgia og nye statsledere

    Etter frigjøringen fra Belgia skjedde i 1960 ble Patrice Lumuba valgt som statsminister i Kongo. Han innførte noen veldige kontroversielle styreformer som førte til at han ble uvenner med USA, Belgia og andre deler av vesten. Han søkte støtte fra Sovjetunionen, noe som gjorde at han ble avsatt og likvidert. Dette har hatt store konsekvenser for Kongo, et land som tidligere har blitt snytt for sine rikdommer. Etter hans død led Kongo mye av indre konflikter og utenlandsk militær innblanding.
  • Prevensjonsmiddel kommer til Norge

    Prevensjonsmiddel har blitt forsket på helt siden menneskene fant ut sammenhengen mellom svangerskap og samleie. Det var ikke før på 60-tallet at vi fikk pålitelige prevensjonsmidler. Dette gjorde at fødselsraten gikk drastisk ned. Det ble kanskje også vanligere å ha samleie, men på grunn av at kvinner er i arbeid på bølgelengde med menn så tenker jeg at Norge var i fase fire.
  • Frigjørelse fra Belgia og nye statsledere 2.

    Etter døden til Patrice Lumuba overtok Mobuto Sese Seko som statsminister, mye takket hjelp fra vesten. Dessverre er ikke han kjent for å være en god statsleder, men for å være en av de mest korrupte i nyere historie. Nesten alt av økonomiske ressurser i landet gikk til presidenten og hans nærmeste, samt utenlandske forbindelser tjente godt på Kongos naturressurser. Under den kalde krigen fortsatte Mobuto å være president i Kongo på grunn av støtte fra vesten, og det var lite utvikling i landet.
  • Folkemordet i Rwanda og dens etterfølger

    I 1994 ble 800 000 Tutsier massakrert av Hutuer i Rwanda. Dette førte til en enorm flyktningestrøm fra Rwanda til øst-Kongo på nesten 2 millioner mennesker. Mange av disse var Hutuer som deltok i massakrene. Det oppstod en veldig ustabil situasjon i øst-Kongo, og i 1996 brøt det ut full krig. Flere land deltok i kampene, og det endte opp med at Mobutu mistet makten i et veldig ustabilt Kongo. Krigen førte til at 250-800 tusen mennesker mistet livet, og flere enn 200 tusen flyktninger er savnet.
  • Statskupp og ny krig

    Etter statskuppet endte den første kongolesiske krigen, fikk "Zaïre" navnet DR Kongo. Det ble dessverre lite andre endring i landet, og i 1998 oppstod det et nytt opprør som ble støttet av Uganda og Rwanda. Den andre kongolesiske krigen begynte. Med åtte afrikanske land og over 25 væpnede grupper kjempet, ble den andre krigen enda større en den første. Krigen endte offisielt i 2003, men selv om flere millioner mistet livet, er Kongo fortsatt preget av lokale konflikter og kriger.
  • Norge i dag

    I dag har Norge både lav fødselsrate og dødsrate. Norske kvinner føder i snitt 1.6 barn, noe som gjør at folkeveksten hadde gått veldig i minus hvis vi ikke hadde hatt innvandring. Det er også en eldrebølge på vei, noe som jeg tror kommer til å føre til at Norge går over i fase 5, hvor vi får en negativ befolkningsvekst. Hvis vi ser på Norges befolknings-pyramide ser vi at det er veldig jevnt fra 0-70 år, men det er flest som er mellom 45 og 55. Norge rangeres som nr 1 på HDI.
  • Kongo i dag

    Kongo er fortsatt veldig preget av indre konflikter og kriger. Utifra befolkningpyramiden vil jeg si at Kongo er i fase 2, der veldig mange blir født men få vokser opp. Kongo har også inngått en avtale med Kina om at det skal bygges sykehus i landet mot utvidelse av kobber og kobolt. De siste årene har Kongo også hatt stor økonomisk vekst, men på grunn av korrupsjon og hemmet rettsvesen er Kongo fortsatt et fattig land. Kongo er nummer 186 i HDI.
  • Norge i framtiden

    I Norge har vi både lav dødsrate og fødselsrate, og det kommer nok til å bli sånn i fremtiden også. Eldrebølgen vil nok treffe landet hardt, siden vi får mye mindre arbeidskraft og flere eldre å ta hånd om. Hvis oljeutvinningen også går ned kommer det til å ha konsekvenser for økonomien i landet, men vi får håpe at de riktige avgjørelsene blir tatt.
  • Kongo i framtiden

    I og med at helse og sykehus begynner å bli bedre i Kongo, mener jeg at landet er i begynnelsen av fase to. I framtiden kommer det trolig til å bli en enda lavere dødsrate, og en enorm befolkningsvekst. Etterhvert kommer det også til å bli en lavere fødselsrate. Det er vanskelig å fastslå at akkurat dette kommer til å skje, siden det ikke er mange land i Afrika som har kommet langt i de demografiske fasene.
  • Period:
    800
    to

    Norges demografiske hendelser fra år 800