-
Ivar Aasen ga i 1853 ut prøver av landsmålet. Han hadde ved dette lagt grunnen for et nytt norsk språk
-
I 1862 vant Knut Knudsen gjennom med sitt forslag om et vedtak for norsk rettskrivning. Den første rettskrivingsreformen ble nå gjennomført.
-
Stortinget vedtok at lærerne skal undervise på elevenes eget talemål så lang som det er mulig.
-
Vedtak i Stortinget som sidestilte riksmål og landsmål.
-
Skolestyrene i norske kommune skal avgjøre om elevene skal ha undervisning og bøker på landsmål eller "Det almindelige bogsprog".
-
Første rettskrivingsendringen for landsmål etter likestillingen mellom riksmål og landsmål.
-
Skriftspråket gikk fra å ha dansk karakter til norsk.
-
Rettskrivingsreform for landsmål. Bygde inn deler av den såkalte Hægstad-normalen, som var en måte å skrive på basert på språkforskeren Marius Hægstad.
-
Reform av norsk skriftspråk som omfattet både riksmål og landsmål. Denne reformen avløste de tidligere reformene. Det var også her bokstaven å ble innført.
-
Stortinget kom med nye navn for riksmål og landsmål - nynorsk og bokmål!
-
Kalt den store samnorskreformen, tilnærming mellom målformene. Rettskrivingen fremsto som et viktig forsøk i å tilnærme formverk og skrivemåte mellom de to målformene.
-
Rettskrivingen ble kontrollert og basert på tankene som partiet Nasjonal Samling hadde. Denne rettskrivingen var obligatorisk på bruke i aviser, ukeblader og andre offentlige verk. Landsmål ble sett på som "norskest".
-
Ny måte å telle på. Før var det for eksempel enogtyve, toogtyve, treogtyve og så videre. Etter den nye tellemåten kom på plass, var det tjueen, tjueto, og tjuetre som var den nye måten å skrive på.
-
Nemnd opprettet i 1952, hadde i oppgave å gi råd ved spørsmål om språk til allmenheten og styremakt. Under dette arbeidet skulle de også fremme tilnærmingen mellom bokmål og nynorsk. Ble avløst i 1972 og erstattet av norsk språkråd (senere omdannet til Språkrådet i 2005).
-
Fungerte som en revisjon av 1938-rettskrivingen med mindre hovedformer.
-
En komite for å vurdere språksituasjonen i Norge og foreslå lovregler eller tiltak for å ta vare på og utvikle den norske språkarv. Ledet av Hans Vogt.
-
Et eksternt organ under kulturdepartementet. Rådet er en etterkommer av norsk språknemnd og fokuserer hovedsakelig på deres ansvar, i tillegg til annet aktuelt språklig arbeid.
-
Forbudte former fra 1938 ble tillatt. Dette ble sett på som et brudd med samnorskpolitikken, som hadde vært stor i tidligere år. Et resultat av dette vedtaket, var at språkstriden stilnet.
