-
Klokkardansk
Klokkardansk var nordmenns leseuttale av dansk. -
Period: to
Johan Welhaven
Norsk lyriker og litteraturkritiker. Han er mest kjent som Henrik Wergelands poetiske og kulturpolitiske motpol, men Welhaven har også en posisjon i kraft av eget virke. Eksempler på bøker: Samlede verker, diktekunst og polemikk, Norges Dæmring -
Period: to
Henrik Wergeland
Henrik Wergeland var en norsk forfatter. Hans diktning spenner fra det kosmologiske diktet Skabelsen, Mennesket og Messias til barnedikt som "Den prægtigklædte sommerfugl". -
Fornorsking av framandsord
Begynnelsen av 1800-tallet. -
Period: to
P.A. Munch
Peter Andreas Munch var en norsk historiker, kjent for sitt arbeids med Norges oldtids- og middelalderhistorie, og for sitt store historieverk "Det norske Folks Historie", hvor han skildrer Norges historie fra oldtiden til 1397. -
Period: to
Knud Knudsen
Knud Knudsen var en norsklærer og språkforsker. Knudsen er kjent som arkitekten bak fornorskingen av det danske skriftspråket til det som nå heter bokmål og riksmål, og han kalles derfor ofte bokmålets far. -
Period: to
Peter Chr. Asbjørnsen
Peter Christen Asbjørnsen var en norsk forfatter, folkeminnesamler, forstmann og naturviter. Gjennom sitt arbeid med ungdomsvennen Jørgen Moe ble han den ene parten i forfatterparet Asbjørnsen og Moe. -
Period: to
Jørgen Moe
Jørgen Moe var en norsk dikter og biskop, men aller mest kjent er han som en av pionerene for innsamling av folkedikting i Norge på 1800-tallet. -
Period: to
Ivar Aasen
Ivar Aasen var en norsk språkforsker og dikter. Han er mest kjent som opphavsmannen til nynorsk som skriftspråk, men var også en respektert dikter. Han skrev blant annet diktet "Nordmannen". -
Grunnloven
Norges grunnlov ble laget og underskrevet. -
Novembergrunnloven
Endringer i grunnloven fordi Norge var i union med Sverige -
Period: to
Aasmund Olavsson Vinje
Aasmund Olavsson Vinje var en norsk forfatter og journalist. Vinje var en av de første etter Ivar Aasen selv som aktivt tok i bruk det norske landsmålet som Aasen hadde utviklet, og den første som gjennomgående brukte landsmål også i prosa. Eksempler på bøker: Storegut, Ferdaminni fraa sumaren, at vera døl -
Demokratisk prinsipp for språkendring
-
Norvagisme
Fornorsking av ord -
Fornorsking
Henrik Wergeland la frem fornorskningsprogrammet -
Period: to
Elias Blix
Elias Blix var en norsk teolog, politiker (V) og salmedikter. Han var født på Våg på Sandhornøya i Nordland og fullførte teologisk embetseksamen i Oslo i 1866. Han ble professor i hebraisk 1879 og var kirkestatsråd i perioden 1884–88. -
Nasjonalromantikken
-
"Gradvishetens vei, ikke bråhastens vei"
Knud Knudsen, 1845 -
Den norske folkesprogs gramatikk
En bok skrevet av Ivar Aasen i 1848. -
Landsmål
Landsmål var navnet på det nye, norske skriftspråket som ble skapt av Ivar Aasen på 1850-tallet frem til 1929 da nynorsk ble det offisielle navnet på denne målformen -
Ordbok over de norske folkesprog
En ordbok skrevet av Ivar Aasen -
Målreising
Målreisinga i Norge startet med arbeidet til Ivar Aasen midt på 1800-tallet, og ble gradvis organisert i det vi kaller målrørsla. Målrørsla har hatt som mål å reise det nynorske skriftmålet til full respekt og rulle retter på alle områder av samfunnet. -
Period: to
Arne Garborg
Arne Garborg var en norsk forfatter og intellektuell, som skrev mest på landsmål. Han skrev romaner, artikler, dikt, utførte oversettelser og drev med målarbeid for å videreutvikle det norske skriftspråket som Ivar Aasen hadde lagt grunnlaget for. -
Prøver af landsmaalet i Norge
Bok av Ivar Aasen, har blitt oppdatert tre ganger i ettertid -
Norsk ordbog
-
Lov om talemålet i skolen
-
Period: to
Språklig purisme
-
Jamstillingsvedtaket
Jamstillingsvedtaket var et vedtak i Stortinget som anmodet regjeringen "om at træffe fornøden Forføining til at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog". Vedtaket var et såkalt anmodningsvedtak, dvs. en anmodning fra Stortinget til regjeringen, men ikke uten videre rettslig binde. -
Den dannede dagligtale
Dannet dagligtale er en betegnelse som i ettertid blir benyttet på det dansk-norske koinéspråket som oppsto i den norske overklassen i byene. Ble laget i 1840, men ble innført i skolen i 1887. -
Nordahl Rolfsens lesebok