Språkhistorie

By facebooker_1101118186941607

  • Jamtstillings vedtaket

    Jamtstilling vedtaket slo fast at nynorsk og bokmål var to likestillte språk.

  • 1901 reformen

    I 1901 var den første rettskrivningsendringa av nynorsk.

  • 1907

    De harde konsonantene p, t og k blir innført isteden for de "bløte" b, d og g.

  • rettskkrivingsreformen 1917

    Rettskrivingen av 1917 var en reform av norsk skriftspråk som omfattet både bokmål og nynorsk, den gang kalt riksmål og landsmål. I riksmål avløste 1917-rettskrivingen 1907-rettskrivingen og i landsmål avløste den 1910-rettskrivingen.

  • Landsmål til nynorsk

    Ble vedtatt at landsmål skulle bli kalt nynorsk

  • Hovedformer og sideformer

    Enda større motstand møtte 1938-reformen, som brøt radikalt med det tradisjonelle skriftspråket. Reformen delte de tillatte formene i to klasser: hovedformer og sideformer. Hovedformene skulle brukes i lærebøker, mens sideformene var tillatt for skoleelever.

  • samnorsk

    Ville smelte sammen nynorsk og bokmål til et felles skriftspråk.

  • Lærerboknormalen

    Læreboknormalen av 1959 var en reform for bokmål og nynorsk som hadde til hensikt å lage en strammere norm for lærebøkene i skolen.

  • Språkstriden stilnet

    Rettskrivningen av 1981 innebar et de facto brudd med samnorskpolitikken. Som resultat av reformen stilnet språkstriden og det fant sted en nivellering innen bokmål og riksmål. Gjennom rettskrivningen av 1986 ble riksmålet tilnærmet bokmålet.

  • Bort med lærerboknormalen

    Oppfølging av rettskrivingsloven fra 1981. Nå skal man kunne velge om man vil ha det på nynorsk eller bokmål, det skulle ikke lenger være en lærerboknormal.