-
Forfatteren, lyrikeren, men mest viktig; riksmålforkjemperen kjempet hardt mot den nye samnorsken.
-
Slutten på unionen mellom Norge og Sverige, som hadde eksitert siden 1814. Norge blir et selvstendig land.
-
Danske former ble erstattet med norske, Knud Knudsen som forkjemper.
-
Reformen gjald begge målformer, som gjorde skrivenormene fastere. Samtidig kom det flere skrivemåter som var like på riksmål og landsmål.
-
Det blir vedtatt at landsmålet fra nå av skal hete nynorsk, og riksmålet heter bokmål
-
Arbeiderpartiet har regjeringsmakt, og vil, gjennom språkreformer, "smelte" bokmål og nynorsk til en felles målform. Denne målformen vil hete samnorsk (1930-tallet)
-
Folkemålsformer blir innført som obligatorisk grunnlag for skriftlig bokmål. Den samnorske språkreformen møter mye kritikk og motstand, særlig blant riksmålforkjempere. Etter 2. verdenskrig blir dette tonet mere ned.
-
Språkdebattene på 1950 og 1960-tallet handlet ofte om hvilken språknorm arbeiderne i NRK skulle følge.
-
Samnorsktanken var mer populær etter krigen, ettersom den nasjonale stoltheten vokste. Norsk språknemnd skulle arbeide for å fremme tilnærminga mellon de to skriftmålene på norsk folkemåls grunn.
-
Ordlisten viste hva forbundet la i riksmål. Det ble organisert foreldreaksjoner mot samnorsk, det var til og med foreldre som brente skolebøkene til barna sine på bål.
-
Statsmeteorolog insisterte på å lese værmeldingene sine på riksmål og ikke bokmål, og dermed fikk sparken
-
Språkfredkomiteen ble laget for å finne en fredlig løsning på språkstriden.
-
Norsk språkråd blir opprettet. Rådet skulle følge utviklingen i nosk språk, fremme smarbeidet og normeringen av de to målformene. Jobber på lengre sikt med å "sakte men sikkert" støtte tendenser som kunne føre målene nærmere sammen.