-
Den Første norske avisa; Norske Intelligentz-Seddeler kom ut. Det var boktrykkeria og adressekontora som gav ut dei første avisene, og som hadde som oppgåve å formidle informasjon ved å bruke løpesedler og annonsar.
-
-
Fram til 1814 eksisterte den sensur på alt som vart skrive i avisene. Det var kongen i Danmark som hadde monopol på alt som var skrive i avisene
-
-
Avisredaktører og journalister var etablert som eigne yrker
-
-
-
-
Fleire av dei store norske avisene etablerte seg som talerør for politiske parti som Høgre, Venstre og Arbeiderpartiet
-
Mange av desse avisene hadde tilknytning til arbeiderbevegelsen
-
Arbeideravisene vart stansa og gjort om til nazi-vennlege aviser som støtte Nasjonal Samling.
Den norske motstandsbevegelsen utga illegale aviser basert på radionyhetene frå London -
Dei avisene som vart forbode under andre verdskrig fekk aldri tilbake posisjonenen sin, og tapte sin verdi
-
Bruken av fotosats vart introdusert
-
-
Avisene vart midre og byrja kome ut som tabloidavis, som gjorde det lettare å halde og bla i avisa.
Avisene vart meir sjølvstendige og kunne utforme eige meiningsinnhald etter som bånde til dei politiske partia vart fjerna.
Ny teknologi gjorde typografane overflødige i trykkeria. -
Nettaviser byjra kome ut i tillegg til papiraviser, noko som førte til raskare nyhetsformidling.