-
"Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talesprog». (Otnes s. 151)
-
- åpnet veien for Ivar Aasens landsmål som opplæringsmål i skolen.
-
-
Landsmålet blir godkjent som opplæringsmål i skolen.
-
-
- Hægstad-normalen:
En forsiktig justering av Aasen-normalen. - Midlandsnormalen:
En sidenormal og en parentes i språkhistorien.
- Hægstad-normalen:
-
Reform: bokmål («Riksmål»)
- Dansk skriftspråktradisjon faller bort
- Vi får harde konsonanter -
Valgfriheten øker.
Vi får:
- Doble konsonanter i utlyd (eks: slipp, hatt, takk). Etymologiske prinsipper.
- Dobbel konsonant ble viktig for å skille betydningen av ord (parkonsonanter: slip/slipp)
- Stum d sløyfes i en del ord
- Valgfrie former
- Valgfritt a-mål og i-mål (nynorsk) Resultat av reformen:
Riksmål: obligatoriske former fungerer godt, frie former blir fiasko. (Skaper forvirring?)
Landsmål: Stort sett suksess. -
Målformene endrer navn
-
Bokmål:
- Innfører former som var uvante: obligatoriske diftonger (einer, geit) og obligatoriske a-former i mer enn tusen ord (høna, bjørka)
- En katastrofe for tilnærmingspolitikken
Nynorsk:
- A-endinger blir hovedform, i-endinger - tilsidesatt
- Kløyvd-infinitiv og a-infinitiv - sideformer
Resultat
BM:
- Voldsomme reaksjoner i: skolen, Riksmålsbevegelsen
-> foreldreaksjonen mot samnorsk
- Skolestyret i Oslo vedtar innførelse av de radikale bokmålsformene i de nye lesebøkene for skolen -
Læreboknormal + den eneste talemålsreformen: omfatter tall: femtito ikke toogfemti.
-
-
-
-