-
1350
Svartedaugen
Det norske språket dør ut, ettersom såpass mange mennesker døde under svartedaugen. -
1380
Union med Danmark (Dansketiden)
Dansk Bibel og kirkespråk i Norge
Norge gikk selvfølgelig ut av union med Danmark 17.mars 1814 Kilde: https://signaturbm.portfolio.no/read/ba86980b-a24b-4457-8533-79bd1e7a2c51 -
Norge oppløses fra Danmark
Men det er fortsatt dansk skriftspråk. Selv om de fleste ikke snakker det. Grunnloven ble originalt skrevet på dansk. -
Språkdebatten begynner!
Det ble flere bønner på stortinget enn embetsmenn, som brukte sin egen dialekt. Bonde-kulturen ble senere i Romantikken løftet frem som den "ekte" norske kulturen. -
Wergelands mening
Han mente de burde fornorske skriftspråket og gå bort fra det danske. Han ville ta i bruk flere ord og uttrykk fra det norske talespråket. Han var ledende for fornorskningslinja. Kilde: "Språkhistorie 1800-tallet" Power Point -
P.A. Munch's mening
Han var sterkt imot av Norge skulle lage et eget skriftspråk. Han mente at vi burde ta utgangspunkt i èn dialekt som ikke hadde endret seg så mye fra det norrøne skriftspråket, og lage et skriftspråk ut ifra det. Dette standpunktet er kjent som målreisingslinja.
Allerede i 1832 skrev han "Norsk sprogreformation" som var et svar på Wergelands fornorskningstanke. Kilde: "Norsk for påbygg"
https://snl.no/Peter_Andreas_Munch_-_historiker -
Welhavens mening
Han og flere andre mente vi burde bare holde til Dansk skriftspråk. Han mente det var viktig å holde et felleskap med Danmark, og var derfor imot både Fornorskingen til Wergeland og Målreisingslinja til Munch. Denne tanken døde ut ganske raskt, men døde definitivt ut i 1907.Han deltok også gjennom den nasjonalromantiske skrivemåten som han ble kjent for. Det ga et "norsk ideal" i bønder, vanlige folk fra bygda og naturen, som også kom med sine dialekter. Kilde: språkrådet.no, "Norsk for Påbygg" -
Asbjørnsen og Moe's "Norske folkeeventyr"
Asbjørnsen og Moe dro ut for å samle norske folkeeventyr rundt om i landet fra midten av 1830-tallet, boken ble til slutt lagt ut i 1841. Dette satt preg på debatten i form av at den "folkelige" siden av språket kom frem som noe viktig og ga stort inntrykk. Kilde: https://signaturbm.portfolio.no/read/ba86980b-a24b-4457-8533-79bd1e7a2c51
https://snl.no/Asbj%C3%B8rnsen_og_Moe -
To hovedretninger
På 1850-tallet ble Målreisingslinja og Fornorskerlinja mer presisert og klarere avgrenset. Fornorskerlinja utviklet seg senere til hva vi i dag kaller Bokmål, mens Målreisingslinja utviklet seg til Nynorsk. -
Stortinget griper aktivt inn i utviklingen av språket
Fra midten av 1800-tallet. Startet som privat initiativ, men utviklet seg til en nasjonal sak. Dette var blant annet Knut Knudsens forslag i 1862. -
Ivar Aasens norsk
"Prøver af Landsmaalet i Norge" (1853), språklig purist, og ville erstatte det danske skriftspråk. Fortsatte arbeidet til Munch. Han mente at alle burde ha et skriftspråk de kunne kalle sitt eget. -
Knut Knudsens forslag blir vedtatt
Knut Knudsen ble hva man kan kalle "bokmålens far". Han ville fornorske det norske språk, etter at han så elevene sine slite med å forstå det danske skriftspråk. Han mente at "den dannede dagligtale" var grunnlaget for den nye norsken.
Han gikk inn for en ortofon skrivemåte. Derfor burde stum "e" og dobbeltkonsonanter i lange vokaler måtte bort (Hus istedenfor Huus), og at fremmedord burde fornorskes. Dette ble innført gjennom rettskrivningsreformen i Stortinget i 1862. Kilde: Norsk for påbygg -
Jamstillingsvedtaket
La grunnlaget for skriftsituasjonen vi har i dag med to skriftsformer. Språket fra bygdene ble sidestilt med språket i byene.
Landsmaal og Rigsmaal ble likestillts som offesielle språk. -
Unionen med Sverige oppløses
