-
Norske intelligentz-seddeler.
-
Av de fyrste avisene som enno finnes i dag er det Adresseavisen som vert danna i 1767
-
Noreg fekk grunnlov med ytringsfridom!
-
-
Morgonbladet er Noregs fyrste dagsavis.
-
Dette var mykje på grunn av ytringsfridomen som gjor det mogleg for journalistane og redaktørane å skrive og trykke seg fritt i avisene. Dette skjedde på midten av 1800 talet ca.
-
-
Aftenposten vart etabler av boktrykkaren Christian Schibsted.
-
-
Den fyrste samiske avisa.
-
Mot slutten av 1880 talet vert avisene eit talerør for politikarane og dei nytta mykje aviser for å nå fram til velgerene sine.
-
det var ein vetostrid på 1880-talet. og Fjeldposten var konservative!
-
oppfunne i 1880 åra. Settemaskinen er ein trykkmetode for å trykke aviser!
-
Når parlamentarismen vart innført fekk me de fyrste partia Høgre, Venstre, og AP. Disse nytta avisene som talrerør.
-
FjeldLjom vart etablet av Olaf O. Berg på grunn av ein alvorlig konflikt.
-
Mauren er sosialdemokratene si avis som dei etablerte i 1907. I 1912 skifta avisa namn til arbeidets Rett.
-
"budskap frå fjellet" ei ny samisk avis!
-
-
Dette hadde mykje innvirknad på det norke avisbildet, krigen fekk mykje merksemd. Tyskerane og nazistane i Noreg tvang avisene til å støtte den Nasjonale Samling og avisene vart berre proppa fulle med mykje tull. Men, me fekk motstandsbevegelsen sine aviser delt ut i det sjulte!
-
Mange aviser gjekk konkurs etter krigen fordi folk rett og slett hadde mista tillitt til dei, medan aviser som vart styrt som vanleg ila krigsåra klarte seg vidare. Dette førte til at heile 55 aviser vert lagd ned mellom 1950 til 1975.
-
Fjernsyn veks fram på 1960 talet og avisene fekk ein stor konkurrent! Dette førte med seg at avisene fekk tabloidformat for å gjere dei meir lesarvennlege, og ein skreiv gjerne om TV-folk for å få fleire lesarar.
-
Ny teknologi for å trykke aviser!
-
Pga tapet av alle avisene etter krigen.
-
Avisene vert politisk uavhengige! Dei treng ikkje no å vere talerør for politikarane!
-
på 1970 tallet vart avisene meir og meir politisk uavhengige og skreiv ikkje så mykje om kva politikarane ville dei skulle skrive om.
-
Det var mykje slit for avisa som hadde to konkurser både i 1970- og 1980 talet. Avisa starta på ny etter konkursen i 1976, vart det eit aksjeselskap. I 1979 gjekk avisa konkurs på ny, og i 1993 var den tilbake att! No vert framleis FjellLjom publisert i Røros.
-
Journalister i arbeidspressa fekk lov å skrive verkene sine rett inn i dataanlegget til avisa! Dette er eit stort framskritt mot nettaviser.
-
Dovre var ei konservativ vis som kom på Røros.
-
Nettaviser såg dagens lys!
-
Internett tok med seg ei stor teknologisk omvelting, nettavisene var mykje kjappare ute med nyheiter enn trykkavvisene, og dette var ein stor fordel i "kampen" mot TV og radio. Dagens avis er framleis meget preget av dette, me er no midt i ein mediekonvergens. Dette betyr at mediene smeltar saman, og avisene må velje korleis funksjon dei skal ha i framtida. Trykkaviser forsvinner meir og meir og me har aviser på internett. Er det slik avisene ynskjer å helde fram?
-
Kvensk vart godkjent som eit eige skriftspråk i Noreg!
-
i 2011 fekk fire norske aviser med samane som målgruppe statsstøtte!!