-
Svartedauden førte til at store deler av befolkningen døde. Blant dem var det mange som kunne skrive og lese.
-
I 1380 gikk Norge og Danmark inn i en personalunion etter at Norge fikk en dansk konge. Etter dette har Norge vært i ulike typer unioner eller rikefelleskap med Danmark. Alt i alt hat Norge vært underlagt Danmark i 434 år.
-
Danmark-Norge ble oppløst og Norge fikk sin egen grunnlov.
-
Wergeland og Welhaven var uenige i språkdebatten. Wergeland mente at for at Norge skal være selvstendig må det ha sitt eget skriftspråk. Med andre od var han på Ivar Aasen sin side. Welhaven på den andre siden mente at det viktig å bevare det danske skriftspråket og ha tett kontakt med Danmark. Wergeland var mer opptatt av Norges selvstendighet enn det Welhaven var.
-
Knudsen fikk gjennomslag. Den første offisielle rettskrivingsreformen ble gjennomført etter Knudsens forslag. Det gikk ut på å fjerne blant annet stumme bokstaver: Huus ---> Hus. Forholdet mellom skrivemåten og talemåten ble mer systematisk ved at bokstavene i fremmedord ble byttet med bokstaver nærmere vår talemåle. For eksempel ble det vanlig å bruke «f» istedenfor «ph».
-
Ivar Aasen bok om norsk grammatikk ble utgitt i 1863. Det var en utarbeidet versjon av den tidligere boken Det norske Folkesprogs Grammatik. I 1973 ga han ut en ordbok som het Norsk Ordbog. Gramatikken hadde svært puristiske regler.
-
Stortinget vedtok at man skulle undervise mest mulig på elevens talemåte.
-
Et vedtak som ble vedtatt av stortinget i 1885. Vedtaket sidestilte riksmål og landsmål.
-
Målparagrafen fra 1892 sa at de enkelte skolene selv kunne velge om de ville bruke landsmål eller riksmål i undervisningen
-
De «bløte» danske konstantene ble byttet ut med «harde». Eksempelvis ble «b» byttet ut med «t». Det ble «løp ut paa gaten efter en kake» istedenfor «løb ud paa gaden efter en kage»
-
Skrivemåter med ll og nn ble innført: det ble fjell istedenfor fjeld og mann istedenfor mand. Flere valgfrie fellesformer: kuen/kua, solen/sola.
«æ» ble skiftet ut med «e»: læse --> lese -
De valgfrie formene fra 1917 ble obligatoriske.
Det kom eneformer for flere ord: språk og snø.
Innføring av obligatoriske a-endinger på flere tusen ord. Dette førte til store motstander. De protestere mot det de oppfattet som statlig styring av språket som burde utvikle seg naturlig -
Eneste reformen som har gått på muntlig norsk. Nå ble det påbudt å si for eksempel femtien istedenfor en og femti.
-
Et organ i den norske staten som arbeider for å det norske språket og språkmangfoldet i landet. det ble opprettet i 1952 og het da Norske Språknemnd. Det ble opprettet for å gi styremaktene og allmennheten råd om språk og svare på språkspørsmål.
-
Norsk språknemd utarbeidet en ny rettskriving de kalte for Læreboknormal av 1959. Det ble flere sideformer: trøtt [trett], mjøl [mel], sein [sen].
-
Brudd med tilnærmingslinjen: Liberaliseringsvedtaket fra 1981 avskaffer i realiteten samnorsken ved å ta inn igjen de fleste av de tradisjonelle bokmålsformålene.