-
Grekerne tenkte på mennesket som et vesen med store evner og muligheter, men det å tro at man var noe bedre enn andre var en stor synd. "Hovmod står for fall". Grekerne hadde sterk tro på at menneskene hadde en bestemt plass i et harmonisk og helhetlig system. Fokuset på harmoni og helhet gjenspeilet seg i kroppssynet. "Mennesket burde utvikle alle sider ved seg selv og bli et mikrokosmos." Det å utvikle kroppslige egenskaper og ferdigheter var i fokus. I idretten var mennesket på det vakreste
-
Det dualistiske menneskesynet stammer fra antikken. Mennesket var oppfattet som et todelt vesen der den ene delen var materialistisk (jordisk) og den andre var åndelig (himmelsk). Det jordiske vesen forsvinner etter døden, mens det himmelske vesen er evig og fullkomment. Middelalderen hadde et ganske omvendt syn på kroppen i forhold til antikken. I antikken var kroppen vakker og strålende, men i middelalderen var kroppen noe ydmykt som skulle skjules. Idretten liknet militær trening.
-
Idealet i vikingtiden liknet mer på antikken. De vektla et fullstendig menneske som ikke bare skulle være god i idrett, men også som håndverker. Etter kristningen av Norge etter år 1000 endret kulturen og menneskesynet seg. Dualismen ble et viktig konsept som i stor grad har dominert fram til i dag. Dualismen har satt dype spor i synet vårt på mennesket, kroppen og vår forståelse av idrett. Skiidretten var viktig for Norge under vikingtiden slik som den også er i dag.
-
Renessansen gjenlivet mange tanker fra antikken. Flere nye oppfinnelser endret på hvilke egenskaper som ble verdsatt. Riddere med tunger rustninger var ikke like dominerende, men en lettere kampsport, fekting En kan se endringen i kroppssyn fra middelalderen til renessansen i avbildninger av Jesus fra de ulike tidsperiodene. I middelalderen ble Jesus avbildet som en lidende og mager skikkelse på korset. I renessansen derimot malte Michelangelo Jesus som en sterk og sunn mann klar til handling.
-
Nyttesynet på idrett og kroppsutfoldelse utviklet seg. Det moderne industrisamfunnet var bygget på idealer om produktivitet og målbar utvikling.