Litteraturhistorien

Opplysningstiden

1700

Opplysningstiden var en tidsperiode rundt 1700tallet hvor litteraturen var skapt for å opplyse og underholde. I opplysningstiden var alt sentrert rundt mennesket, troen på fornuft og kunnskap. Gud var derfor ikke i sentrum under denne perioden.

Romantikken

1800

Romantikken var fra 1800-tallet til 1820. Her romantiserte man livet på bygda, og eventyr, viser og sagn var sterkt i fokus. Norge, som var i union med Danmark, var sterkt preget av det danske språk og kultur. Kunstnerne hentet mye inspirasjon fra middelalderen og sagatid, og treskjæring og rosemaling var mye brukt. Brødrene Grim og deres samlinger med eventyr er kjente verk fra romantikken.

Nasjonalromantikken

1830

Perioden fra 1830 til 1860 i litteraturen ble kalt nasjonalromantikken. Nasjonalromantikken skildret det typisk norske, og mange søkte tilbake etter historie og tradisjoner fra et tidligere Norge. Eventyrsamlingene fra Asbjørnsen og Moe er typiske norske eksempler på nasjonalromantisk litteratur.

Realismen

1870

Realismen er en tidsperiode mellom 1870 til 1890 hvor litteraturen skildret samfunnet slik som det var. Problemene i samfunnet ble tydelige gjennom litteraturen, og alt blir sett på med et politisk syn. Romaner blir ettertraktet, og forfattere som Henrik Ibsen og Amalie Skram utgir noe som ganske snart ble populære verk.