Litteraturhistorie

Timeline created by rs381
In History
  • 1200

    Soga om Gunnlaug Ormstunge (utdrag)

    Sagaen skildrer en romantisk konflikt mellom skalden Gunnlaug Ormstunge, hans rival Ravn Ånundsson og Helga Torsteinsdatter – kalt «Helga den fagre», innenfor en ramme av et islandsk høvdingsamfunn rundt 1000-tallet som manglet reelt demokrati og ordensmakt.
  • 1200

    Håvamål (utdrag)

    Håvamål har 164 strofer og er en samling av oldnordiske gudedikt og visdomsdiktining som ble skrevet på Island på 1200-tallet av Snorre Sturlason. Navnet Håvamål betyr << den høyes tale >>, Odin!
    Håvamål handler ikke om hvordan gudene hadde det, det uttrykker menneskers livsvisdom: Klokskap, måtehold, moral, varsomhet, mot, vennskap og logisk sans.
  • 1240

    Soga om Gisle Sursson (utdrag

    Historien foregår i Nordvest-Island på 900-tallet og handler om Gisle som dreper sin søsters mann som hevn for et annet drap, og som blir dømt fredløs
  • 1353

    Boccaccio, Giovanni, Dekameronen (utdrag)

    Handler om Alibech som ønsker å lære hvordan hun skal tilbe Gud, men blir utnyttet av en munk.
  • 1580

    Montaigne, Michel de, Essais ( utdrag), “Om samtalens kunst”

    Handler om hvordan forfatteren mener en samtale burde være og hvorfor han liker den så godt.
  • Shakespeare, William, “The seven ages of man” (utdrag fra As you like it)

    Er en monolog som blir presentert som et dikt og er fra "Som dere vil ha det".Handler om de syv ulike stadiene i livet.
  • Engelbretsdatter, Dorothe, “Aftensalme”

    Er en kristen salme.
  • Dass, Petter, “Herre gud”

    Er en kristen salme.
  • Period:
    800
    to
    1350

    Norrøn Litteratur

    Islendingesagaene handlar om store slektsfeider på Island, og handlinga er som oftast henta frå landnåmstida. Sagaene gjekk på folkemunne før dei blei skrivne ned på 1200 talet. 29 sagaer er bevart. Forteljemåten hadde eit fast handlingsmønster og ein knapp stil med lite skildring av natur, kjensler og daglegdagse detaljar. Sagaene skulle underhalde, hylle personar og slekter, formidle verdiar og normer og fortelje Island si historie, altså dokumentasjon.
  • Period:
    1350
    to

    Renessansen

    Økonomisk omvelting i Europa.
    Kirken hadde i middelalderen stor makt og undertrykt arven fra antikken.
    Borgerskapet dyrket ideen om det skapende menneske, som ikke kjente sine grenser for sin utfoldelse. Humanismen. Reformasjonen > katolsk – luthersk
    Boktrykkerkunsten kom som gjorde at tekstene kunne spre seg raskere.
  • Period: to

    Barokken

    Reformasjonen hadde svekt den katolske kirken. Barokken begynner i katolske land, som en del av motreformasjonen. Den katolske kirken tapte mye makt på grunn av Martin Luthers reformasjon på 1500-tallet.
    Inkvisisjonen var en domstol, som med tortur og drap, tvang folk tilbake til «den rette troen».
    Opptatt av arvesynden fra Adam og Eva. > eneste veien til himmelen er å innse at man er et dårlig menneske, man skal erkjenne at man er syndig.
    Memento mori.
    Få personer lærte å lese.
  • Period: to

    Opplysningstida

    Kunne stort sett lese og hadde tid til det.
    Ser tilbake på renessansen sine idealer.
    Samme type borgerskap som da renessansen begynte.
  • Period: to

    Romantikken i Noreg

    Romantikken var ein reaksjon mot den einsidige interessa for fornuft og naturvitskap som var typisk for opplysningstida. Romantikarane såg på naturen som guddommeleg og meinte at det fanst ei «verdsånd» som påverka alt. Menneska måtte derfor leve i pakt med naturen og ikkje bryte sambandet med Gud. Gjennom lengslar, draumar og intuisjon kunne menneska fatte denne verdsånda eller verdssjela.
  • Period: to

    Nasjonalromantikken i Noreg

    Romantikarane i Europa byrja tidleg å interessere seg for nasjonal kultur, det vil seie for det som batt ein nasjon saman. Dei søkte det som særprega natur, språk og historie i landet.
  • Period: to

    Poetisk realisme

    På midten av 1800-talet skjedde det store samfunnsendringar i mange land i den vestlege verda. Industrialiseringa skaut fart, og byane voks i storleik. Gamle tradisjonar og sosiale nettverk gjekk i oppløysing når folk flytta frå landsbygda til meir tettbygde strøk. Arbeidarklassen voks, og saman med borgarskapet blei han ein av dei to samfunnsklassane som skulle komme til å prege tida. Charles Darwin, Karl Marx, John Stuart Mill og Søren Kierkegaard kom med nye tankar og idear.
  • Period: to

    Realismen og naturalismen

    Dei nye ideane inspirerte til å skrive ny litteratur. Unge forfattarar blei påverka til å skrive på ein ny måte både når det gjaldt innhald, språk og form. Dei ville for det første skildre si eiga samtid, og ikkje søkje til historia slik romantikarane ofte hadde gjort. Denne samtida måtte dessutan gjengjevast så røyndomsnært – realistisk – som mogeleg.
  • Period: to

    Modernistisk tradisjon

    Et vendepunkt i norsk litteraturhistorie.
    Forfattere vendte blikket fra samfunnsstrukturer og inn i menneskesinnet.
    Forteller om erfaringer fra den moderne storbyen uten å være samfunnskritiske. Fattigdom, prostitusjon og rus.
    Doble eller motsatte følelser.
  • Period: to

    Realistisk tradisjon

    Mot slutten av 1800-talet blei det tydeleg at det moderne samfunnet hadde ein del skuggesider. Mange hadde vanskeleg for å finne seg til rette i det nye industrisamfunnet, dei følte seg einsame og framande for kvarandre, for arbeidet sitt og for omgivnadane dei levde i. Etter inspirasjon frå til dømes Charles Baudelaire og Walt Whitman forkasta no unge norske forfattarar realistiske og naturalistiske skrivemåtar som ei meinte høvde dårleg til å skildre det nye samfunnet.
  • Period: to

    Modernisme etter 1945

    Ulovlig litteratur fra krigen ble publisert.
    Psykologisk litteratur.
    Traumer.
    Gjenreisning etter krigen.
    Enorm velstandsvekst og store samfunnsendringer.
    Framtidsoptimisme.
    Men også: kald krig og angst for katastrofer.
  • Period: to

    Postmodernisme

    En del likheter med modernismen, men også noen tydelige forskjeller.
    Legge vekk sorgen og de dystre følelsene, og heller godta at tilværelsen er kaotisk og usammenhengende.
    Enkeltmennesket tilbake i sentrum, mistet tro på alt utenom oss selv.
    Følelsene forsvinner, nesten ingenting kunne gripe eller sjokkere.