Høykulturer frem til år 1500

Timeline created by Amalie.S.
In History
  • Period: 2000 BCE to 1100

    Babylon

    Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr. i oldtidens Mesopotamia. Elvekulturer
    Likevektsprinsippet. Øye for øye
  • 1750 BCE

    Hammurabis lov

    Peker opp på Gud som har gitt loven. Dette følger i senere lover.
  • Period: 1000 BCE to 133

    Jødisk rett i antikken

    Jodiske folket utgjorde aldri en stat, men hadde kongedømmer. Usikkert når retten oppsto, fordi Mosebøkene ble nedskrevet over så mange år.
  • 621 BCE

    Drakon sin lovgivning

    Drakonsk lovgivning
  • Period: 600 BCE to 300 BCE

    Gresk rett i antikken

    Drakon og Solon.
    Forbilde for europeisk forfatningsutvikling på 1700- og 1800-tallet.
  • 594 BCE

    Solon sin lovgivning

  • Period: 551 BCE to 479 BCE

    Filosofen Konfuse

    Kinesisk filosof, konfutsianismen. Fokuserte på li.
  • Period: 500 BCE to 550

    Romersk rett

  • Period: 500 BCE to 476

    Antikken

    Det oppsto statslignende imperier. Mesopotamia, Egypt, Kina
  • 450 BCE

    Mosebøkene ble nedskrevet

    Usikker akkurat når
  • 450 BCE

    Tolvtavleloven

    Den romerske rettens første kjente lovgivning.
  • Period: 427 BCE to 347 BCE

    Platon

  • Period: 384 BCE to 322

    Aristoteles

    Ideen om lov og rimelighet
  • Period: 280 BCE to 233 BCE

    Filosofen Han Fei-tzu

    Tilhenger av fa
  • Period: 220 BCE to

    Kinesisk keiserstyre

    Han-, Tang-, Song-, Ming-dynastiet.
    1912 - Kina innfører republikk
  • Period: 202 BCE to 220

    Han-dynastiet i Kina

  • Period: 300 to 1453

    Det bysantiske riket

    Kalles også Det Østromerske riket. Konstantinopel var hovedstad. Går under ved erobringen av Konstantinopel. Grunnlag i keiser Justinians lovgivning.
    Ecloga, Rhodiske sjølov, Basilika, Hexabiblos
  • 438

    Codex

    Keiser Justinians lovgivning
  • 476

    Det vestromerske riket kollapser

  • Period: 500 to 1000

    Den tidlige europeiske middelalder

  • Period: 500 to 1000

    Agrarsamfunn.

    Romerrikets fall i vest førte til at bykulturen ble vesentlig svekket.
  • Period: 529 to 533

    Romersk rett blir samlet og forenklet

    Dette gjør keiser Justinian i det østromerske riket
  • 533

    Corpus juris civilis

    Justinias lovgivning. Med Institutiones, Digestene, Codex, Novellea. Fikk navnet først etter den ble trykt første gang i 1583. (Side 193)
  • 550

    Keiser Justianias tid

    Det bysantiske riket hadde sin storhetstid.
    Hans lovgivning gav grunnlag for den bysantiske retten
  • 570

    Muhammed blir født i Mekka

    Døde i 632
  • Period: 600 to

    Islams rettshistorie

    Spredte seg raskt gjennom handel, misjonering og krigføring. Var et skille rundt 1800-tallet ved den europeiske koloniseringen av mange islamske stater.
  • Period: 600 to 800

    Islamske rettsskoler

    En viktig institusjon. Denne måten å håndtere læremeninger på var sannsynligvis inspirert av romersk rett og retorikkskolene.
  • 700

    Koranen brukes som rettskilde

  • Period: 700 to

    Føydalretten

    Side 169. Og side 171. Plasseres som en del av det franske rikets måte å organisere seg på. Norge blir ikke føydalisert fordi vi har en sterk tingtradisjon. Godsjurisdiksjoner blir ikke avskaffet før den franske revolusjonen.
  • Period: 700 to 900

    Føydalisme

    En ideologi i Vest-Europa som bygger på en forsvars- og styringsorden.
    Utvikler etterhvert føydalretten.
    Sterkt statsstyre svekker føydalismen - svak kongemakt legger til rette for føydalisme.
  • Period: 742 to 814

    Keiser Karl den Store

    Romersk keiser fra år 800.
  • 800

    Capitularies

    Karl den stores lovgivning i Romerriket
  • 800

    Kirken innførte ideer om ekteskapets uoppløselighet og løsere regler om incest.

  • Period: 800 to 1066

    Vikingtid i Norge

    Endte ved Slaget ved Stamford Bridge.
  • 900

    Harald den Hårfagres første rikssamlingstrider

  • Period: 900 to 1150

    Blodhevn og ættekonflikter som rettslig ordning i Norge

    Likevektsprinsippet vin finner i babylonsk og egyptisk rett. Øye for øye og tann for tann.
  • Period: 962 to

    Det hellige tyske romerke keiserriket

  • 1000

    Slaveriet avtok

    Blir erstattet med en ny rettslig definert persongruppe; "Ufrie bønder"
  • 1000

    De skandinaviske landene ble egne kongedømmer

    Først Danmark, så Norge, og så Sverige.
  • Period: 1000 to 1300

    Høymiddelalderen

  • 1001

    "Ufrie bønder" blir en ny persongruppe

    Erstatter slavene
  • 1050

    Paven blir formelt øverste leder av Kirken

    Tidligere var det lokale biskoper
  • 1050

    Kanonisk rett blir rettslig

    De fleste deler av Europa var blitt kristnet
  • Period: 1050 to 1350

    Urbanisering i Europa

    Skjellsettende for Europas historie.
    Preger Europas bystruktur.
  • 1100

    Lagtingenes sedvaner ble nedskrevet

    Langsomt fra 1100. Helhetlig i fra 1150.
  • 1100

    Det nye romerrettsstudiet begynte

    En begynte å studere Justinians lov. Skolen i Bologna var den første.
  • 1100

    Universitetene ble grunnlagt i Europa

  • 1100

    Byretten starter

    Påvirket av kanonisk og romersk rett. Men den var i større grad påvirket av handelsvaner.
  • Period: 1100 to 1299

    Kirken bygger opp et eget rettssystem

  • Period: 1100 to 1250

    Glossatorene

    Glossatorene skrev glosser, som betydde at de siktet på å forklare og fortolke Justinians lov.
  • Period: 1100 to 1500

    Skolastikken

    En vitenskapelig metode. En fant innovative måter å bruke antikkens tekster på for å besvare nye spørsmål.
  • Period: 1100 to 1500

    Det nye romerrettsstudiet

  • 1120

    De 4 professorene i romersk rett

    Bulgarus (før 1100-1160), Martinius (før 1100-før 1160), Jacobus (før 1120-1178) og Hugo (?-før 1170)
  • 1150

    Føydalretten blir skrevet ned

    Den ble skrevet ned og vitenskapelig bearbeidet
  • 1150

    Norge ble en kirkeprovins under paven i Roma

    Betraktes som en tidlig internasjonal anerkjennelse av kongedømmet
  • 1150

    Den engelske kongen utformet writs

    Disse ble senere til common law.
  • Period: 1150 to 1250

    Kirken og kongemakten i samarbeid i Norge

    Gjorde det mulig for Kongen fra midten av 1200-tallet og sette i gang med større lovgiverarbeider,
  • Period: 1150 to 1300

    Utgivelse av writs

    S. 221. Ble til common law
  • Period: 1182 to 1263

    Glossatoren Medan Accursius

    Den mest kjente glossatoren
  • 1200

    Kongemakten fikk et rettslig og administrativt grep på samfunnet

    Sverre-ætten. Tidligere var tingene de rettslige organene.
  • Period: 1200 to 1399

    Bondeoppgjør mot føydalordningens pliktsystemer

    Straffing av de som flyktet fra godset, som brennmerking i pannene, var vanlig tidligere. Kongen bestemte i 1315 å fri alle ufri bønder. S. 174.
  • Period: 1200 to 1399

    Fastleggelse av juridiske personer

  • 1215

    Endring av incestregler

    Effektiv kommunikasjon innad i kirken.
  • 1215

    Magna Carta Libertatum Anglie

    S. 221. Dokument fra engelsk middelalder. Uttrykk for en styrking av et mer uavhengig rettssystem. Kongen ble presset til å skrive under. Den får et fornyet lib på 1500-tallet.
  • 1220

    Glossa ordinaria, mest omfangsrike rettsvitenskapelige arbeider i middelalderen.

    Forfattet av glossatoren Accursius. Avslutning i 1234
  • 1231

    Liber Augustalis

    Keiser Fredrik utarbeidet denne verdslige loven som en utfordring mot pavens Liber Extra. Varte i kongedømmet Napoli fram til 1809.
  • Period: 1232 to 1244

    Liber Statutorum Jacopo Tiepolos

    Handelslovgivning i Venezia. Satt sammen av tre bøker.
  • 1234

    Den første paveloven "Liber Extra"

  • 1241

    Jyske Lov

  • Period: 1250 to 1500

    Kommentatorene

    De fortsatte fortolkningsarbeidet med den romerske retten, men det ble gjort på bredere samfunnsrelaterte måter en glossatorenes lovtekstanalysser.
    Dictum og Ratio -1. Rettslig problemstilling 2. Ordlyd og fornuft
  • 1265

    Summa Theologiae av Thomas Aquinas

    Glossa ordinara er en parallell til denne. Aquinas hadde en mer gjennomført systematikk.
  • 1265

    Las Siete Partidas

    Gitt av kong Alfonso. Den mest berømte av Kastillas lovbøker. Preget av den nye lærde rett og med romerske og kanoniske innslag.
  • 1274

    Landsloven

    Kong Håkons sønn Magnus. Ble kalt Magnus Lagabøter. Virksom til 1687.
  • 1276

    Byloven

    Kong Håkons sønn Magnus. Ble kalt Magnus Lagabøter
  • Period: 1313 to 1357

    Kommentatoren Bartolus

    En viktig kommentator. Gav bidrag til privatrett, offentlig rett og internasjonal privatrett
  • 1315

    Frigjørelse av alle ufrie bønder

    Kongemakten i Frankrike besluttet dette på bakgrunn av at alle mennesker var født frie.
  • 1350

    Svartedauden

    40 % dødsrate i Europa. Fører til en nedgang i handel, jordbruk, arbeid osv. Fører til en stopp i samfunnet.
    Vendepunkt i middelalderen -folk gikk rundt og tok gårder. Trengte ikke lenger å leie jord. Føydalsystemet går i oppløsning i senmiddelalderen.
  • Period: 1350 to

    Humanismen i romerretten

    En ny kulturell og politisk bevegelse som startet i Italia. Rettshumanistene valgte Florentina som grunntekst.
  • Period: 1350 to 1500

    Senmiddelalderen

  • Period: 1350 to 1450

    Hundreårskrigen

    Frankrike mot England
  • Period: 1350 to

    Kongelig domstol i Frankrike

  • 1370

    Consulat de mar

    Barcelonas sjørett
  • Period: 1450 to

    Hekseprosessene

    Forbindelse tilbake i høymiddelalderen da geistlige og verdslige makter satte i gang forfølgelse av jøder, kjettere, sodomitter og spedalske.
    Jean Bodin skrev om heksene og anbefalte brenning.
  • 1453

    Konstantinopel blir erobret

  • 1470

    Boktrykkerkunsten

    Det ble vanlig å trykke nye lover og utgi eldre gjeldene lover i trykt form
  • Period: 1483 to 1546

    Martin Luther

  • Period: 1492 to

    Koloniarisering

    Begynner med oppdagelsen av Amerika. Utvikling i flere faser:
    1) Iberiske tidsalder: spanske og portugisiske kongemakter hadde hel eller delvis kontroll over Amerika (1492-ca.1820).
    2) Handelskompanier: Frankrike, England og Nederland etablerte kontroll over handel i Amerika, Asia og Afrika gjennom privilegerte handelskompanier (1600-ca.1850)
    3) Imperialisme: Høydepunktet for europeiske staters formelle kontroll over store deler av Asia og Afrika (ca. 1850-1950)
    4) Avkolonialisering 1930-1980
  • Period: 1500 to

    Romerrettsstudier etter 1500

    Reformasjon begrenset den kanoniske rett. Romersk rett ble ledet inn i mer politiserte sammenhenger. Varte frem til 1700?
  • Period: 1500 to

    Den europeiske verdensøkonomien var høy

    Det kom av utvidelse av geografiske området (vi oppdaget Amerika), og styrkingen av statsmakt i det europeiske kongedømmet og bystater.
  • Period: 1500 to

    Tidlig nytid

    Boka sier 1750
  • Period: 1500 to

    Parlamentets kamp mot kongemakten

  • Period: 1500 to

    Debatt om delelig eller udelelig suverenitet

  • Period: 1500 to

    Merkantilismen

    Staten blir en økonomisk stat. Handler om hvordan staten organiserer rettslige og økonomiske innenlandske og utenlandske markeder.
    Jean Bodin.
    Utvikler seg til proteksjonisme (beskytte innenlandske varer og produksjon ved. for eksempel skattelegging osv) - EU og de fire friheter.
    Eks. den engelske navigation acts.
    S. 247
  • 1517

    Reformasjonen

    Utløst av Martin Luther. Omveltning fra katolisme til protestantisme. Protestantene tok over jurisdiksjon. Protestantene la stor vekt på å oversette Bibelen fra Latin til folkespråk - den skulle bli mer tilgjengelig. S. 241
  • 1525

    Tysk bondekrig

  • Period: 1529 to

    Jean Bodin om udelelig suverenitet

  • Period: 1552 to

    Sir Edward Coke om delelig suverenitet

  • Period: to

    Hugo Grotius

    Den fremste rettshumanist og naturrettsjurist
  • Period: to

    Thomas Hobbes om udelelig suverenitet

  • Period: to

    René Descartes om samfunnskontrakt

    Fransk filosof
  • Period: to

    Den nye naturretten

    Hugo Grotius innledet tanken om aksiom.
  • Period: to

    Japans isolasjonspolitikk

  • Period: to

    Kontraktsrettsteorien

    Bygger på naturretten. Mennesket er i stand til å inngå avtaler.
    Krav til gyldig avtale - fri vilje, mangler, godt formål (se kong Kristian V), likevektsprinsippet
    Bygger på kirkens kanoniske kontraktsrett, romerretten og moralfilosofi.
    Aristoteles - Aquinas.

    Sammfunnskontrakten er en viktig konsekvens.
  • Mare Liberum

    Grotius formulerte et prinsipp om at havet er fritt
  • Lovgivning om Patentrett

    Startet da Parlamentet i England vedtok etter forslag fra Edward Coke. England hadde den mest utviklede patentretten før 1800.
    S. 384
  • Period: to

    Samuel Pfufendorf om udelelig suverenitet

    Også Naturrettsforfatter
  • Period: to

    John Locke om den private eiendomsrett

    Filosof og jurist
  • Period: to

    Borgerkrig i England

    Pga. spenningen mellom kongemakt og parlament.
  • Fredstraktaten i Westfalen

  • Period: to

    Samfunnskontrakten

    Bygger på ideen om kontrakt. Det kunne opprettes kontrakt mellom alt.
    Kontrakt mellom hvert individ om samfunnet.
    Grotuis, Wolff, Pfufendorf, Hobbes.
    Føremålet med samfunnskontrakten er å forklara korleis samfunn oppstår, og ikkje korleis retten som samfunnet vert regulert av oppstår. Derfor kan vi operere med samfunnskontrakten utan å trekke inn naturretten. Likevel er det naturlig å koble de to -samfunnskontakten forklarar byrjinga på samfunnet, og naturretten er samfunnet sin grunnlov.
  • Navigation Acts

    Engelsk lovgivning som styrket Englands handelsflåte.
    Britene kunne kun frakte sine varer på britiske skip. Og USA kunne kun eksportere sine varer til England.
  • Kongeloven (Dansk-Norsk)

    Rettslig innføring av kongelig enevelde. Gjaldt som Norges grunnlov frem til 1814. Varte i Danmark frem til 1848.
  • Period: to

    Naturrettsforfatter Christian Wolff

  • Norske Lov av 1687

    Landsloven var gjeldende inntil nå
    Resultatet av omfattende revisjon av norsk rett. Sammenfallende med Danske lov av 1683, men på en del områder ble norske ordninger akseptert (bl.a. jordleie, odel, åseterett og handel). Loven fortsatte den lange codex-tradisjonen som norsk lovgivning hadde hatt siden Magnus Lagabøters landslov, og Danske og Norske lov vakte interesse i utlandet for deres realisering av kodifikasjonsformen. Stor betydning for rettslivet til langt opp på 1800-tallet.
  • The Glorious Revolution

    En formell begrensning av den engelske kongemakten
  • Period: to

    Opplysningstid

  • Bill of Rights

    Engelsk forfatning
  • Period: to

    Den engelske kontraktsretten blir utformet

  • Period: to

    Immanuel Kant

    Tysk filosof. Opplysningsforfatter.
  • Period: to

    Jeremy Bentham

    Engelsk jurist. Skeptisk til naturretten som kilde til materiell rett.
  • Period: to

    Den industrielle revolusjonen

    Startet i England.
  • Period: to

    Den industrielle revolusjonen

    Side 378.
    Fem elementer:
    Agrar revolusjon, teknologiske innovasjoner, sterkere arbeidsdeling, forandringer i transportformer og ny måter å generere kapital på.
    Begynner 1750 i England, men 1765 kom spinning Jenny.
    Konsekvenser for rettsutvikling: handelslover, patentlover, moderne aksjeselskap osv. Kapitalisme vokser frem.
  • Den Amerikanske Uavhengighetserklæringen

    13 amerikanske stater erklærte seg uavhengige. Ønske om like rettigheter som engelskmenn.
  • Forfatningsstaten vokser frem

    Ideen om samfunnskontrakten utvikler seg til forfatningsstater på 1800-tallet, og har linjer frem til idag.
    Bygget ut fra Den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776. Opplysningstiden var i 1750, man begynte å tenke. Nå hentet man legitimiteten sin fra noe annet enn Gud.
  • Menneskerettigheter

    Tanken om menneskerettigheter startet med de to rettslige dokumentene "The declaration of Independence" USA 1777, og en fra Frankrike i 1789. Fra 1776 til 1815 kom de moderne menneskerettighetene til. Et sentralt trekk ved den første fasen av menneskerettigheter var deres universelle status, at de rettet seg til alle mennesker i alle land. Etter 1815 var menneskerettigheter først og fremst et spørsmål om nasjonale rettskilder, borgerrettigheter.
  • Period: to

    De moderne menneskerettighetene kom til

    Den franske menneskerettighetserklæringen i 1789 ble et radikalt skifte.
  • Period: to

    Napoleonskrigene

  • Period: to

    Det lange 1800-tallet

    Det europeiske og det globale rettssystemet blir endret på fundamentale måter
  • Den føderale amerikanske grunnloven

    Den blir ratifisert av 9 av 13 stater. De siste 4 -anti-føderalister.
    1770 - opprør mot den britiske Navigation Act fra 1661. Britene kunne kun frakte sine varer på britiske skip. Og USA kunne kun eksportere sine varer til England.
    Boston Tea Party 1773-Aksjonen var en reaksjon på teskatten som kongen i Storbritannia hadde pålagt kolonien når de importerte te fra England. Dette ble regulert i Navigation Act.
    Senere konflikt mellom føderalister og anti-føderelister (The Whiskey Rebellion 1794).
  • Den franske menneskerettighetserklæringen

  • Period: to

    Den franske revolusjon

  • Period: to

    Høydepunkt for debatten om kvinners politiske rettigheter i Frankrike

    Etter den franske revolusjonen.
    Preget hele 1800-tallet.
    Kvinner fikk egenskapen av å være individ, men ikke politiske aktører (passive borgere), Frem til dette hadde de vært objekter.
    1905: Mock-avstemning i Norge.
    1907: begrenset stemmerett v. stortingsvalg
    1910: allmenn stemmerett ved kommunevalg
    1913: allmenn stemmerett
  • Den første franske forfatningen

    Deretter nye i 1793, 1795, 1799, 1804 og 1814.
  • Bill of Rights

    10 Amendments ble vedtatt i den føderale forfatningen. Av George Mason.
  • Ny pantelov i Frnakrike

    Ble en viktig modell for senere lovgivning.
  • Til den evige fred av Kant

    Hvordan skape fred.
  • Den første inntektsskatten i England

    Parlamentet vedtok
  • Privatretten i Europa og deres kolonier hadde et sammensatt rettsgrunnlag

  • Kodifikasjon

    1800tallet: samler all positiv rett i tekst.
    Kodifikasjonstanken stammer fra naturretten
    Code Civile (se eget event)
    Grl. § 94 (Norge) Mislykket forsøk på strafferettsbok
    Resultatet i Tyskland BGB, vedtatt 1896 trådt i kraft 1900 og gjelder fortsatt.
    Se rettshistoriske årstallhefte - alle verdens privatrettskodifikasjoner
  • Forfatningstaten

    Uavhengighetserklæring USA + Revolusjon i Frankrike
    Ideen om samfunnskontrakten utvikler seg til forfatningsstater på 1800tallet -har linjer helt frem til idag.
    Formelle egenskaper: skrevet dokument som uttømmende regulerte det sentrale ved statsdannelsen.
    Materielle egenskaper: folkesuverenitet, økt politisk frihet og maktfordeling, menneskerettigheter basert på de naturlige retter.
    formål: erstatte eneveldet/andre autoritære styreformer (maktfordeling)
    Mange forfatninger i vestlige verden
  • Period: to

    En viss felleseuropeisk privatrett

  • Period: to

    Folkeretten endret seg

    s. 428
  • Code civil

    Fransk sivilt lovverk
  • Oppløsning av det tysk-romerske riket

    Napoleons krigføring førte til dette
  • Code de commerce

    Fransk handelslov
  • Den norske Grunnloven

  • Fransk forfatning

    Opphevet folkesuverenitet som forfatningsgrunnlag. Men beholdt maktfordeling, utøvende makt, parlamentarisk kontroll og menneskerettigheter.
    I ettertid har det kommet i 1830, 1848, 1852, 1875, 1946, 1958
  • Kieltraktaten (Norge i union med Sverige)

    Union med Sverige fra 1814-1905.
    Bakgrunnen er Sverige vinner Norge fra Danmark etter at at Danmark var i allianse med Napoleon og hans tap i 1815.
  • Kodifikasjonskritikk

    s.354-
    Friedrich Carl von Savigny 1779-1861, mest berømte og innflytelsesrike juristen på 1800tallet. "Tiden var ikke moden for en kodifikasjon". Mente at retten fant sitt naturlige uttrykk i folkets sedvaner, var imot den herskende naturrettslære. Ledetanken hans var at retten var noe som vokste langsomt fram som et produkt av nasjonens historiske utvikling Motpart: Anton Justus Thibaut.
    I England: tilhengere av Savigny vs. de inspirert av Bentham (for privatrettskodifikasjon).
  • Stortinget gav opp en samlet kodifikasjon for Norge

    Cristian Krogh og Claus Winter Hjelm fikk hovedansvaret.
    Førte til Kriminalloven, Arveloven, Panteloven, Konkursloven
  • Frankrike opphevet slaveriet i koloniene for godt

  • Ønske om én tysk stat

    Februarrevolusjonen i Frankrike førte til denne bevegelsen.
    Det ble laget et forfatningsutkast som skulle samle Tyskland, men hvem skulle bli monark og hvor skulle grensene gå? Dette skjedde ikke før 1871.
  • Skille mellom common law og civil law-land

    Common law oppstår i 1150.
    Civil law oppstår på 1200-tallet.
  • Tariffavtaler.

    England fikk sine første kollektive avtaler på midten av 1800-tallet Begynnelsen på tariffavtaler. Fikk et stort omfang i England før 1900. Tyskland fikk sin første tariffavtale i 1873.
  • Period: to

    Skandinavismen

    En bevegelse som hadde som mål å få Danmark, Norge og Sverige nærmere hverandre. Samarbeidet ble institusjonalisert gjennom De nordiske juristmøter.
  • Period: to

    USA ble verdens største industrinasjon

    Fikk ny kartellovgivning
  • Lov om Arv i Norge

    Innførte full testasjonsfrihet der det ikke fantes livsarvinger
  • Tysk handelslovbok

  • Companies Act

    Parlamentet i England vedtok denne. Den ble innflytelsesrik for all senere selskapslovgivning.
  • Alle ugifte kvinner over 25 år fikk full myndighet.

    I Lov om Kvindens Myndighed
  • Amerikanske slaver og frigjorte slaver ble borgere og beskyttet av forfatningen

    Gjennom Fourteenth Amendment.
  • "The Subjection of Women"

    Av den engelske filosofen John Stuart Mill
  • Tysk forfatning

    Etter 1815 hadde Tyskland flere mindre forfatningsstater, inspirert av Napoleon.
    Februarrevolusjonen i Frankrike i 1848 førte til uro i tyske stater, og det ble laget som mål å skape én tysk stat.
    Dette skjedde i først i 1871, etter å nesten ha klart det i 1848-49. i 1871 ble det etablert en konstitusjonell ordning.
    Det tyske kongedømmet varte frem til 1918 da 1. verdenskrig tok slutt.
  • Period: to

    Tysk keiserdømme

  • Fellesnordiske lover

  • Japansk forfatning

    Inspirert av de vestlige forfatningene. Særlig av tysk forfatning.
  • Engelsk selskapslov

    Partnership Act
  • Inntektsskatt til staten ble innført

  • Engelsk kjøpslov

    Sale of Goods Act
  • Debatt om viljesteori rundt 1900

  • Totalitære stater

    Tyskland: 1933
    Sovjet: 1917-1991(Lenin, Stalin)
    Spania fascismen: 1939-1975 (Franco)
    Portugal facismen: 1933-1975
    Italia facismen: 1922-1943 (Moussolini)
  • Aksjeselskapslovgivningens todeling

    Den engelske Consilidation Act fra 1908 skilte mellom store og små aksjesselskaper. Aksjeselskapslovgivningens todeling ble et viktig trekk gjennom 1900-tallets selskapslovgivning.
  • Norsk handelslov

    Norge og Danmark var langt etter resten av Europa.
  • ZGB, Sveitisk kodifikasjon.

    Inspirert fra tyske BGB
  • Period: to

    1. Verdenskrig

    Første verdenskrig 1914-1918: Global konflikt utløst av skuddene i Sarajevo. Resulterte i Versaillestraktaten mellom de beseirende og Tyskland. Tyskland fikk all skylden og stor krigsgjeld.
    Fører til enorm misnøye i Tyskland.
    Og gjør at Hitler blir valgt demokratisk som kansler. Tar deretter over med statskupp og blir fører.
  • Revolusjon i Russland

    Keiserriket brøt sammen. Fikk president.
  • Period: to

    Mellomkrigstiden

    Under Weimarrepublikken kommer Weimarforfatningen i 1919: Hjemlet rett til medvirkning i lønns- og arbeidsbetingelser.
    Nazipartiet opprettes 1919: Basis i en nasjonalsosialistisk ideologi der antikommunisme, nasjonalisme og antisemittisme sto sentralt.
  • Versaillestraktaten

    To forhold blir fastlagt:
    - Tysklands stilling
    - Opprettelse av Folkeforbundet Det ble opprettet en folkerettslig domstol i Haag - inspirert av den norske jussprofessoren Francis Hagerup.
  • Period: to

    Weimarrepublikken

    En følge av keiserrikets sammenbrudd i 1918.
    Under Weimarrepublikken kommer Weimarforfatningen i 1919: Hjemlet rett til medvirkning i lønns- og arbeidsbetingelser.
  • Norges første navnelov

    Det ble pliktig å ha et for- og et etternavn.
  • Den første russiske forfatningen

    Hentet ideer fra den amerikanske.
  • Russland et autokratisk diktatur

    Etter Lenins død overtok Josef Stalin
  • Period: to

    Tysk diktatur

    Nazi-Tyskland. Det ble innført diktatur ved at Hitler utnyttet de mulighetene forfatningen gav.
  • Nürnberglovene

    Systematiserte den tyske befolkningen etter rasekriterier
  • Period: to

    2. Verdenskrig

  • Skilsmisse ble et massefenomen

  • Nasjonalisering av store selskaper ble vanlig

    I Europa skjedde det nasjonalisering av store selskaper, særlig i England og Frankrike. Statlig overtakelse av privat eide aksjer.
  • Period: to

    Etterkrigstid

    1945 - Nürnbergprosessene (Nürnbergprosessen fikk stor folkerettslig betydning idet dommene fastsatte rettsprinsipper for avstraffelse av krigsforbrytere og bidro til utvidelse av. menneskerettighetsvernet).Menneskerettighetene fikk universell karakter.
    1945 - FN
    1948 - FNs mennskerettighetserklæring
    1949 - NATO
    1950 - EMK
    1952 - Grunnlaget for EU (Ble opprettet i 1993)
    1955 - Warzawapakten
  • Period: to

    Den kalde krigen

    Avsluttet ved Sovjetunionens avvikling.
  • Tysk forfatning

    Gjeldende idag
  • Period: to

    Velferdsstaten

    Videreutvikling av forfatningsstaten og begynnelsen av forvaltningsstaten.
    1950: Marshall definerer velferd som regulerer innbyggernes forhold til staten, og skatt blir brukt for å betale for velferdsordninger.
    Individene gikk fra å være sivile private rettigheter, til på 1800-tallet å inkludere politiske rettigheter, til sosiale på 1900-tallet. S. 320
  • EU

    Målet var å hindre en ny krig mellom europeiske land.
    1959 - Grunnlaget med kull- og stålunion.
    1958 - Romatraktaten, Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF)
    1967 - EF
    1993: EU, et resultat av Maastricht-traktaten
  • Norge innfører fri abort

  • FNs kvinnekonvensjon

  • Europarådets ønske om å harmonisere medlemslandendes privatrett

    Side 364
  • Sovjetunionens avvikling

    Resultat etter at statene under sovjetisk kontroll fikk liberale forfatninger.
  • Skille mellom AS og ASA