Historie kapittel 1,2,3,

Første Homo Sapiens - 300000 f.kr

7000 BCE

Første funn av Homo Sapiens - det tenkende mennesket. Artsnavnet på det moderne mennesket. kilde:
Haum, T. Martinsen, K.D, Moum, T, Teige, O. (2020) Alle tiders historie, fra de eldste tider til våre dager. Cappelen Damm.

Livet som jegere og samlere 70.000 f.Kr - 10.00 f.Kr

6800 BCE

Homo sapiens levde som jegere og samlere fra omtrent år 70.000 f.kr til de slo seg ned og begynte å dyrke i jorda rundt 10 000 f.Kr.
Menneskene på denne tiden levde trolig i grupper på 20-70 personer. Disse levde sammen i fellesskap på leting etter mat, og forflyttet seg i takt med årstidene og dyrevandringene. kilde: Haum, T. Martinsen, K.D, Moum, T, Teige, O. (2020) Alle tiders historie, fra de eldste tider til våre dager. Cappelen Damm.

Jordbrukerrevolusjonen

6700 BCE

Rundt år 10 000 f.kr slo de aller fleste jegere og samlere seg permanent ned og begynte å dyrke i jorda. Dette skjedde trolig fordi isen i denne perioden trakk seg mer tilbake og villdyr som sau, kyr og griser dominerte skogen. Det har trolig også vokst hvete, bygg og rug fritt som ble tilgjengelig for menneskene. Etter hvert lærte menneskene å dyrke disse plantene selv på egne jorder og de hadde sine egne dyr. Dette var med på å gjøre at behovet for å flytte ble mindre. kilde:(boka)

Den kognitive revolusjonen

6500 BCE

Menneskene gikk fra å videreføre ritualer fra generasjon til generasjon, til å finne på nye redskaper og væremåter. De lærte seg å bygge båter, begynte å bruke nål og tråd, og ble dyktigere jegere og krigere. I denne perioden dukker det også, for første gang i historien, opp hulemalerier og symbolske uttrykk for abstrakte tanker.
Menneskene lever fortsatt som nomader.
Som den israelske historikeren sa: Noe skjedde i hjernen til homo sapiens som gjorde at de for alvor ble et "tenkende menneske"

Mesopotamia - sivilisasjonens vugge

6000 BCE

De første virkelige byene fra når menneskene begynte å slå seg permanent ned, fant sted i Mesopotamia rundt 6000 f.Kr. Byene ble dannet ved at mindre bosetninger rundt elva Eufrat og Tigris slo seg sammen til én større bosetning. Menneskene som bodde i dette området kalles for sumerere. kilde: Haum, T. Martinsen, K.D, Moum, T, Teige, O. (2020) Alle tiders historie, fra de eldste tider til våre dager. Cappelen Damm.

Egypt - faraoenes rike

3500 BCE

Det er de gamle sivilisasjonene i Egypt som har etterlatt seg de mest spektakulære sporene. I områdene kan man finne spor etter enorme byggverk som hinter til at de må ha hatt en avansert teknologi i områdene. De eldste sporene fra den gamle sivilisasjonen er fra ca. 3500 år f.Kr. Dette var en by med navn Hierakonpolis, eller Nekhen og hadde trolig mellom 10 000 og 20 000 innbyggere. Kjernen i den egyptiske sivilisasjonen var den guddommelige faraoen. kilde: (boka, men ikke plass til å sitere)

Palasskulturen i Hellas

2000 BCE

Oppstod på Kreta omkring 2000.f.Kr og var den første sivilisasjonen eller høykulturen vi kjenner til i Europa.
Dette var en kultur med styringsapparat, sosial lagdeling, skriftspråk, felles lover og militærvesen.
Kalles for den minoiske kulturen. Fantes før polisstatene. kilde: Haum, T. Martinsen, K.D, Moum, T, Teige, O. (2020) Alle tiders historie, fra de eldste tider til våre dager. Cappelen Damm.

Polissamfunnet

800 BCE

Fremveksten av polisstater i antikkens Hellas. En polisstat var en uavhengig stat med egne styringsorganer og religiøse tradisjoner. Borgeren var mann, jordeier og kriger. Polisstatene lå som regel på en høyde og gjerne rundt en fjellknaus. Dette ga beskyttelse mot krigere.
Største polisstaten i folketall var Athen. Mens den største geografisk var Sparta.
kilde: https://snl.no/polis
(boka, men ikke plass til å sitere)

Antikken

Period: 800 BCE to 500

Antikken varte fra ca 800 f.kr til ca.500 e.Kr. Grunnlaget for perioden er framveksten av de greske polisstatene. Storhetstid for gresk og romersk kultur. kilde: Haum, T. Martinsen, K.D, Moum, T, Teige, O. (2020) Alle tiders historie, fra de eldste tider til våre dager. Cappelen Damm.

Sparta

700 BCE

Sparta var mer et oligarki, fåmannsvelde, enn et demokrati (som Athen var). I byen fantes det en folkeforsamling, et råd og to konger. Borgere over 30 år kunne møte i folkeforsamlingen. Kvinnene i Sparta kunne eie jord, hadde en viss utdanning og kunne drive med idrett. Sterkt militarisert polisstat - gutter var i militæret fra 7-30 år. Kilde: https://snl.no/Sparta
Haum, T. Martinsen, K.D, Moum, T, Teige, O. (2020) Alle tiders historie, fra de eldste tider til våre dager. Cappelen Damm.

Athen

508 BCE

Stor by i det antikke Hellas. Hadde en befolkning på rundt 300 000 mennesker. Men det var kun menn over 18 år, med Athensk mor og far som hadde borgerrett og kunne delta i demokratiet. Kvinner ble ikke regnet som borgere. Det var altså bare 30 000 mennesker som ble regnet som borgere. Borgerne hadde folkeforsamlinger rundt 40 ganger i året på høyden Pnyx. Her ble alle viktige politiske avgjørelser tatt.
kilde: https://snl.no/Athen

Athen beseiret Perserne første gang

490 BCE

Perserne innvanderte de Greske polisstatene noen år før, og i 490 f.Kr lyktes athenerene å beseire perserne. kilde: Haum, T. Martinsen, K.D, Moum, T, Teige, O. (2020) Alle tiders historie, fra de eldste tider til våre dager. Cappelen Damm.

Perserkrigene

490 BCE

Krigen mellom den persiske stormakten og de greske polisstatene på begynnelsen av 400 - tallet f.Kr. kilde: Haum, T. Martinsen, K.D, Moum, T, Teige, O. (2020) Alle tiders historie, fra de eldste tider til våre dager. Cappelen Damm.

Persernes andre forsøk på å erobre Hellas.

480 BCE

Etter nederlaget 10 år tidligere prøvde Perserne på nytt å ta over områdene i Hellas. Over 300 soldater fra Sparta sørget for at gjennomtrengingen av Perserne ble forsinket. Likevel kom Perserne seg forbi og prøvde å erobre Athen. Her ble de stoppet i et stort sjøslag.
Året etter tapte perserne på nytt og denne kampen foregikk på sletta Plataiai. kilde: Haum, T. Martinsen, K.D, Moum, T, Teige, O. (2020) Alle tiders historie, fra de eldste tider til våre dager. Cappelen Damm.

Peloponnesiske krigen (431 f.Kr - 404 f.Kr)

431 BCE

400 f.kr var en tid preget av mye krig. I perioden 431-404 f.Kr kriget Athen og Sparta mot hverandre. Krigen kalles for den Peloponnesiske Krigen. Sparta vant over Athen etter mange år med hard kriging. Når Sparta vant fikk de lederstillingen blant grekerne. kilde: Haum, T. Martinsen, K.D, Moum, T, Teige, O. (2020) Alle tiders historie, fra de eldste tider til våre dager. Cappelen Damm.

Folkevandringstiden fra år 400-600

400

I denne tidsperioden skjedde det store endringer i Europa. Det var en tid hvor mange folkegrupper flyttet på seg fra sine opprinnelige områder og slo seg ned i nye områder. Et eksempel på dette er hunerne som trengte inn i Europa fra øst og fordrev mennesker som bodde i områdene fra før av. Dette utløste en slags kjedereaksjon hvor mange folkegrupper byttet bosted. En annen kjent folkevandring på denne tiden var De germanske folkevandringene. kilde: (boka men ikke nok ord til å sitere)

Frankerriket

496

Frankerriket strakk seg ut over områdene som i dag er Frankrike, Tyskland og deler av Italia og Østerriket. I 732 beseiret frankerne de arabiske styrkene og forhindret at deres landområdet fortsatte å ekspandere.
Karl den Store ble leder for landet i 742 (før ham var faren Pipin, som utnevnte seg selv til konge). Karl den Store utvidet Frankerriket kraftig og erobret områder som i dag er Tyskland, Nederland, Belgia, Sveits, Østerrike og Nord-Italia. Riket gikk i oppløsning etter Karls død.

Føydalisme som styresett

500

Styringssystem som ble brukt i store deler av Europa i tidlig middelalder. På toppen av systemet tronet keisere og konger, og under dem fant vi vasaller. Vasallen stod under keiserens beskyttelse, og bidro til beskyttelse for bøndene som bodde i områdene til vasallene. Vasallene fikk utdelt landområdet, så kalt "len" fra kongene og beskyttet dette området. kilde: Haum, T. Martinsen, K.D, Moum, T, Teige, O. (2020) Alle tiders historie, fra de eldste tider til våre dager. Cappelen Damm.

Det østromerske rikets storhetstid

500

Det østromerske riket hadde Keisere som øverste leder. Keiseren hadde øverste makta både politisk og religiøst. Storhetstiden i det østromerske riket kom med keiser Justinian på begynnelsen av 500-tallet. Justinian samlet et lovverk som han styrte byen utfra. Han hadde også en erobringspolitikk for å forsøke å gjenreise Romerriket. Byen sto gjennom mesteparten av middelalderen. kilde: (boka, men ikke nok ord til å sitere)

Middelalderen

Period: 500 to 1500

Middelalderen var en tidsepoke fra ca. år 500 - 1500. Middelalderen er tidsrommet som var mellom Det vestromerske rikets fall og nytiden i europeisk historie.
I denne perioden var kristendommen den dominerende religionen, og kirken spilte derfor en stor og viktig rolle i samfunnet. Kunst, arkitektur og litteratur utviklet seg også i denne perioden.
deles inn i tidlig middelalder (500-100), høymiddelalder (1000-1300) og senmiddelalder (1300-1500) kilde: (boka, men ikke nok ord til å sitere)

Det arabiske riket og Muhammeds åpenbaringer

570

Det arabiske riket lå på den arabiske halvøya som for mesteparten besto av ørkenlandskap. Det var beduinstammer (nomader) som bodde i området. Det var i dette riket at profeten Muhammed fikk sin første åpenbaring (610) og religionen Islam oppstod.
På 700-tallet ble det Arabiske Riket regnet som et imperium, men det var ikke før på 750-tallet at riket ble stort både økonomisk og kulturelt. kilde: boka, men ikke nok plass til å sitere

Hundreårskrigen (midten av 1300-tallet til midten av 1400-tallet)

1300

Strid mellom England og Frankrike. Strid om hvem som skulle styre Frankrike, varte i rundt hundre år. Første krigen hvor krutt ble tatt i bruk. Dette gjorde det mulig å skyte kuler med kanoner og håndvåpen. Krigen endte med at Engelskmennene ble drevet ut av Frankrike i 1453. kilde: Haum, T. Martinsen, K.D, Moum, T, Teige, O. (2020) Alle tiders historie, fra de eldste tider til våre dager. Cappelen Damm.

Svartedauden

1347

Svartedauden var en pandemi som rammet Europa fra og med 1349. Pesten regnes som innledningen til senmiddelalderen som varte fra ca. 1300-1500-tallet. Pesten kom med en bakterie med navn Yersinia Pestis som levde i blodet til lopper. Pesten ga oftest utslag som byllepest men lungepest var også en mulighet. Vi sier som regel at 1/3 av befolkningen i Norge døde. I Europa kan tallet ha vært mellom 50-80 millioner mennesker. kilde. https://snl.no/svartedauden
+ boka

Tor blir født

1977

Karina blir født

Aug 3, 2005

Historiens beste dag
kilde: mamma