Historie

By theasko
  • 200,000 BCE

    De tidligste mennesker og samfunn

    200 000 år siden, homo sapiens ble til og spredte seg over hele verden. 80% av sin tid levde de som jegere og samlere. 12 000 år siden, dyrking av mat og temming av dyr førte til små, faste bosettinger og mer stabil tilgang på næring. En ny herskerklasse, støttet av mer organisert religion, fikk kontroll over samfunnet.
  • 50,000 BCE

    Jegere og samlere

    Disse folkene levde i grupper på 20-30 personer. Nærings grunnlaget deres var jakt og fiske, bær, røtter, frukt og planter. Klærne var i skinn og redskapene var av stein, tre og dyrebein. Etter hvert utviklet de flere jaktverktøy for å felle større fangst. Gjennomsnittsalderen var ca. 20 år, dette pga sykdom, underærnirng og barsk klima. Når maten var sikret var arbeidsdagen over, da samlet de seg rundt leirbålet og lagde våpen og redskap. Mennene jaktet og kvinnene sørget for mat og barn.
  • 10,000 BCE

    Jordbruk

    Etter istiden hadde dominert jorda i nesten 100 000 år steg temperaturen på jorda. Flokker av jegere og samlere samlet seg i områder hvor det var mer stabil tilgang på mat, skog og fjell var fulle av ville dyr. Boliger av leire og stein erstattet telt og hytter. Dyrkningsmetoder ble utviklet og areal ble større for dyrking. Store ressurser ble utført ved å temme dyr som ble brukt til vakthold og jakt. historien. Menneskene grep aktivt inn i naturen, var et viktig skritt for egen livssituasjon.
  • 5500 BCE

    Sivilisasjoner

    Bosettinger var relativt begrenset i omfang og folketall, pga at jordbrukssamfunnene var små og isolerte. Mellom 5500 år og 3500 år siden oppsto et større samfunnsform, både geografisk og mer spesialisering. Jordbruk var fortsatt det viktigste næringsgrunnlaget. Overskudd i matproduksjon ga rom for økt spesialisering av yrkeslivet. Flere drev med håndverk, handel og politisk styring. Spesialisering førte til ulike sosiale klasser og store forskjeller i befolkninger. Prester ble gudbenådet.
  • 800 BCE

    Antikken

    Perioden fra ca. 800 år f.Kr til ca. 500 år e.Kr.. Gresk og romersk kultur hadde en stor påvirknings kraft på Europa. Gresk og romersk kultur ble delt opp i små bystater. Det førte til at flere mennesker fikk være med på å styre. Intern krigføring mellom de greske polisstatene gjorde at Roma gikk fra bystat til et gigantisk imperium, Romerriket. I år 395 ble Romerriket avløst av et keiserdømme og det betydde slutten på den vestromerske keiseren. Påvirkningen kalles en felles europeisk kulturarv.
  • 800 BCE

    Polissamfunnet

    Polis har to betydninger, et fellesskap av mennesker med definerte borgerrettigheter og en territoriell betydning, som en bystat med et tilhørende jordbruksområde. Polisstaten vokste fram rundt en fjellknaus eller høyde, en akro som ga beskyttelse mot fiender. Torget var en sentralt møteplass der det var viktig og se eller bli sett. Utenfor byen lå jordbruksområdet som forsynte innbyggerne med mat. Statene var generelt ganske små, den største geografisk var Sparta. Det fantes flere hundrede stk.
  • 600 BCE

    Sparta

    Det fantes en folkeforsamling, et råd og to konger. Borgere hadde lite innflytelse, et fåmannsvelde, det vil si ikke demokrati. De måtte være over 30 år for å møte i folkeforsamlingen i tillegg at denne hadde liten makt.Rådets medlemmen tilhørte de rikeste jordeierne og satte på livstid. I rådet satt 28 borgere over 60 år. Embetsmenn (eforene) ble valgt for et år om gangen og de styrte polisstaten i det daglige. De to kongene var hærførere og ledet religiøse seremonier.
  • 600 BCE

    Samfunn og kultur i Sparta

    Unge gutter måtte fra de var sju år leve i soldatbrakker og gjennomgå beinhard militæropplæring. Da de vær 30 år kunne mennene dra hjem tidligere til sine koner for å lage barn, gikk det ikke fikk andre menn prøve seg. Dette dreide seg om å få flest mulig rekruttering av soldater, gutter var å foretrekke. Viktigheten av militært beredskap var for å beskytte seg mot helotene. Helotene var en merkelig folkegruppe, for når ytre fiender truet Sparta var det vanlig at heloter kriget sammen med dem.
  • 510 BCE

    Antikkens Roma

    Roma oppsto ved elva Tiberen i Italia, det var tvillingene Romulus og Remus som grunnla byen. Remus ble drept av Romulus som var Romas første konge etter drapet. Roma ble styrt av konger i de første århundrene inntil den romerske republikken ble innført. Plebeierne brukte pressmiddel og trusler om at de ville forlate Roma hvis de ikke fikk gjennom kravene sine om politiske rettigheter og innflytelse på styre av republikken. En flytting av plebeierne betydde et stort tap av innbyggere og soldater
  • 490 BCE

    Perserkrigene

    Persene invaderte Hellas på starten av 400-tallet f.Kr. etter en trussel fra dagens Tyrkia. Slaget ved Maraton i 490 f.Kr. da lyktes athenerne å beseire perserne. Perserne prøvde seg på nytt ti år senere ved passet Termopylene. Her stilte Sparta med 300 krigere, ledet av kong Leonidas. Athen ble erobret av perserne, men de tapte et stort sjøslag mot en samlet gresk styrke. En stor flåtestyrke ble etablert av polisstatene for å knekke perserne for godt. Athens opptreden førte til ødeleggelser.
  • 470 BCE

    Samfunn og kultur i Athen

    Sokrates var en filosof som var ute etter å finne sannheten ved å stille intrikate spørsmål og rokke ved gitte sannheter. Platon var en filosof, han var elev av Sokrates. I tillegg var han en idealist. Filosofen Aristoteles var en realist og elev av Platon. Landemerket i Athen var Akropolis, det var et stort og praktfullt tempelområde. Skytsgudinnen Athene sto på statue i gull. Teater ved religiøse festivaler utviklet sin egen teaterkunst i Athen. Skuespillene tok utgangspunkt i velkjente sagn.
  • 431 BCE

    Athen mot Sparta

    Athen var opptatt av at det ikke skulle bli krig mellom de og Sparta, men det ble det likevel. Athen dominerte det deliske sjøforbundet, sto Sparta i spissen for et fastlandsforbund. Mye pga Athens innblanding i konflikter på tvers av forbundene oppsto det krig mellom Athen og Sparta. År 431 til 404 f.Kr. kalles den peloponnesiske krigen. Sparta beseiret Athen og inntok lederstillingen blant grekerne.
  • 338 BCE

    Aleksander den store og hellenismen

    Kong Filip av Makedonia erobret Hellas i 338 f.Kr.. Hans sønn Aleksander førte politikken videre og la under seg et rike som strakte seg fra Makedonia og Hellas via Egypt til Indusdalen. Derfor navnet Aleksander den store. Hellenismen er betegnelsen på en epoke i antikk historie som strekker seg fra Aleksander den stores død i 323 f.Kr.. til Egypt ble en del av Romerriket i 30 f.Kr.. samt den kulturformen som preget den greske verden og de hellenistiske rikene på denne tiden.
  • 300 BCE

    Athen

    I Athen var det kun frie menn over18 år med athensk far og mor som hadde borgerrett og kunne delta i demokratiet. Alle borgerne var med og tok avgjørelser ved å møte opp i en folkeforsamling i det moderne demokratiet. Allmenn stemmerett vil si at vi velger mennesker som som tar beslutninger på vegne av fellesskapet.
  • 250

    Vekst i handel og byliv

    Bylivet hadde en stor vekst, det var mindre krigføring og annen uro. Handelen ble lettere å drive og byene oppsto det handelen var lett å drive, ved elver, langs kysten knutepunkter ved handelsruter. God bydannelse tiltrakk seg arbeidere og handelsmenn. Kongene bygde ut administrasjonsentre for å styrke sin kontroll over riket. De først universitetene ble bygd , Salerno og Paris. De tiltrakk seg lærere og studenter og da vokste byene
  • 400

    Folkevsndringer

    Mellom ca.400-600 kalles folkevandringenstiden. Hunere trengte seg inn i Europa fra øst og fordrev de som bodde der før og utløste en kjedereaksjon. Spesielt germanske folkegrupper var på vandring i Vest-Europa. Vestgotere slo seg ned i Spania, østgotere og langobarder i Italia, frankere og burgundere i Frankrike, vandaler i Nord-Afrika og på middelhavsøyene, anglere og saksere i England. Den angelsaksiske innvandringen til England fortrengte kelterne. Folk fra Sentral-Europa spredde seg.
  • 400

    Tre store riker

    Av de germanske folkegruppene var det kun frankerne som skapte et stort riket under tidlig middelalder, kalt Frankerriket. På slutten av 400-tallet ble det grunnlagt av kongeslekten merovingerne. Den siste merovingerkongen avsatt og kongetronen ble inntatt av en ny slekt, karolingerne. Frankerriket preget middelhavsområdet i tidlig middelalder med Det østromerske riket og Det arabiske riket.
  • 500

    Middelalderen

    Middelalderen varte mellom år 500 og 1500. Perioden var mellom Romerrikets fall og nytiden i europeisk historie. Navnet kom under renessansen på 1400-tallet. Da var menneskene opptatt av å gjenskape idealene fra antikkens kunst og litteratur og mente middelalderen var en mørketid. Det oppsto nye riker, kirken utviklet en stor og mektig organisasjon, jordbruksproduksjonen økte, folketallet steg fram til svartedauden.
  • 500

    Føydalisme

    En betegnelse som tradisjonelt har vært brukt på styringssystemet i store deler av Europa i tidlig middelalder. En måte å styre store riker på med beskyttelsesbehov, mangel på statsapparat lite utviklet pengeøkonomi. Folk ble vasaller og skulle forsvare riket. De var kongen og keiserens beskyttelse. Seremonier ble avholdt for å få fram forholdet mellom herre og vasall.
  • 800

    England

    Anglere og saksere slo seg ned og etablerte mindre kongeriker. Alfred Wessex ble rikskonge og bygde opp et større rike, men kontrollerte ikke hele England. Områder mellom nord og øst ble styrt av danske og norske vikinger, Danelag. I 1066 invaderte hertug Vilhelm av Normandie England. Han bygde opp et styringssystem under sterk kongelig kontroll. Han kontrollerte områder i Frankrike. Det engelske kongedømme under Vilhelm og hans etterfølgere påvirket områder i Frankrike. Det ble strid mellom de.
  • 800

    Norsk middelalder

    Som i europeisk middelalder kan norsk middelalder deles i underperioder. I norsk historie regnes tidlig middelalder fra 800 til 1130, høymiddelalder fra 1130 til 1350 og senmiddelalder fra 1350 til 1536. Et sentralt trekk som utviklet seg var å gå fra et samfunn styrt av småkonger og høvdinger til et rike underlangt én overordnet kongemakt, samtidig ble Norge kristnet. I høymiddelalderen klarte kongedømmet å styrke staten og kirken ble en stor og mektig organisasjon. Svartedauden utviklet seg.
  • 800

    Tidlig middelalder

    Første del av den tidlige middelalderen bli kalt vikingtiden. Etter overfall av klostre, kirker, byer og landsbyer siden 789 regnes middelalderen. Etter vikingtoktene tok slutt ble det en roligere periode fra til 1130.
  • 870

    Island, Grønland og Vinland

    Landnåmet var prosessen hvor mange nordmenn bosatte seg på Island. Alltinget ble opprettet i 930 og tok seg av lover og dømte ved tvister. Siden Island ikke hadde kongemakt styrte høvdinger de ulike områdene. De ga befolkningen en identitet og trygghet, men befolkningen kunne bli brukt i konflikter mellom høvdingene. Eirik Raude grunnla Grønland i 980 og befolkningen steg helt til bosetningen døde ut i 1500. Leiv Eriksson seilte langs kysten av Nord-Amerika. Han etablerte en bosetning, Vinland.
  • 911

    Vesterveg og austerveg

    Mange vikinger fra Norge og Danmark dro til øyene i vest i havet og langs kysten av Vest-Europa. Vikinger fra Sverige dro til elvene i de østlige delene av Europa. Det oppsto bosetninger på Færøyene, Orknøyene, Shetland, Hebridene, Man, Island og Grønland. Nordmenn og dansker grunnla byer i Irland og danske vikinger erobret England under dansk lov. Eirik Blodøks var konge over deler av Danelag.
  • 920

    Det tysk-romerske riket

    Otto ble keiser over riket, han var konge i det tyske riket. Han ble en beskytter av kriken og pavedømmet. Gradvis gikk riket fra et tysk til kjerneområde til å omfatte Burgund og området i Italia. Riket ble styrt av hertuger og grever med troskap til keiseren. Biskopene var lojale personer med tilknytning til hoffet og de kunne være vasaller og lensherrer. Biskoper ofte utpekt av keiseren eller kongen
  • 920

    Håkon den gode - lagting og leidang

    Håkon Adalsteinsfostre var den første kongen som prøvde å innføre kristendommen i Norge, men ga opp pga mye motstand. Under hans konge tid ble Gulating og Frostating opprettet som lagting, det ble utnevnt lover for landsbyen som tilhørte tinget. Han opprettet leidang, som var en sjøforsvarsordning. Til leidangen skulle bøndene stille med skip, mannskap og proviant til kongens rådighet når fiender truet landet
  • 937

    Kvinner, barn og treller

    Kvinner hadde en relativt høy status og hadde oppgaver knyttet til hjem og gårdsdrift. Kvinner overtok arbeidet til mennene om de var fraværende. Barn måtte bidra tidlig med gårdsarbeid. Guttene fikk våpentrening og jentene ble giftet bort i 12-15 års alderen. Treller utførte det tyngste arbeidet på gården. Trellene kunne kjøpe seg til friheten. Trellene var ofte fattige slektninger av gårdeieren.
  • 946

    Vestlandsrike

    Harald Hårfagre hadde sitt kongerike på Vestlandet, i Trøndelag hadde han en indirekte makt. Det var lokale høvdinger og småkonger måtte akseptere han. Han opprettet kongegårder og det var utnevnte årmenn som styrte. Harald Hårfagre etterlot seg sønner og det var eldstemann Eirik som overtok etter hans død.
  • 1000

    Jordbrukssamfunnet

    90% av befolkningen i Europa bodde på landsbygda. Det ble produsert til eget bruk og til å betale jordleie og avgifter eller skatter. Mange samarbeidet om produksjonen og leide av en godseier og med landsbyfellesskapet kunne de stå sammen mot godseieren. Landsbyfellesskapet fikk senere mer ansvar og det ble valgt en landsbyforsamling. Begge kjønn måtte bidra med arbeid. Mennene tok det tyngste arbeidet og kvinnene i hjemmet. Bondefamiliene kunne ha mange barn, men halvparten døde som barn.
  • 1030

    Slaget på Stiklestad - et vendepunkt

    Trussel fra en sterk kongemakt gjorde at høvdinger og stormenn ville bli kvitt Olav Haraldsson. Den danske kongen Knut ønsket å erobre Norge, som konge av England tenkte han det var lett. Han angrep Olav, som rømte til Russland. 29.juli 1030 prøvde Olav å vinne tilbake makten, men hæren hans ble slått i slaget på Stiklestad og Olav ble selv drept. Knut lot sønnen Svein styre Norge sammen med moren Alfiva.
  • 1047

    Harald Hardråde

    Da Harald Hardråde kom til Norge krevde han å bli konge og påsto han var Harald Haraldssons halvbror og at de hadde kjempet på Stiklestad. Magnus måtte akseptere Harald som med konge. Da Magnus døde i 1047 ville Harald utvide kongens makt innad i landet og utad. Ved et forsøk på å erobre England falt han på slaget ved Stamford Bridge.
  • 1120

    Stridens årsaker

    I 1120-årene kom Harald Gille fra Irland til Norge og hevdet han var bror av kong Sigurd Jorsalfare. Etter en jernbyrd bevisste han som kongesønn og fikk godkjent kongerett av Sigurd. Harald brøt løftet om å vente å bli konge helt til hans bror Mangus døde og det utbrøt konflikter mellom Harald og Magnus som la grunnlaget for borgerkrigene av tronfølgereglene. Det ble åpnet for et samkongedømme og alle sønner kunne bli konge. De som ønsket nettverk med behov kunne skaffe seg tjeneste for kongene
  • 1214

    Frankrike

    Tidlig var det en svak kongemakt. Kapetingene hadde makt i et lite område rundt Paris. De mektige kronvasallene styrte lenene nesten som selvstendige riker. Senere klarte kapetingene å styrke kongemakten og bygde opp et styringssystem av kongelig utnevnte embetsmenn, da ble vasallebes posisjon svekket. I 1214 seiret kong Filip over engelskmennene. Ca. 1300 var Frankrike det sterkeste kongerike i Europa
  • 1260

    Arvekongedømme

    I 1260 fikk landet en ny tronfølgelov. Det å bli konge hadde blitt bygd på en kombinasjon av arv og valg. Kongens eldste ektefødte fikk førsteretten til tronen og tronefølgeren skulle tas til konge uten noen form for valg. Loven var klar for en sterkere kongemakt
  • 1300

    Senmiddelalderen

    Perioden startet med svartedauden og befolkningen minsket som fikk samfunnsmessige konsekvenser. Det ble mer krigføring og uro. Klimaet endret seg. Perioden ble oppfattet som en nedgangstid, men også en tid med vekst og omstilling. I bystatene økte økonomien. Bøndene fikk det materielt bedre etter svartedauden. Humanismen, renessansen, reformasjonen og oppdagelsene for ny utvikling ble et naturlig sluttpunkt.
  • 1347

    Svartedauden

    Sykdommen spredte seg fort i Europa. Den ble herjet av en pest. Pestbakterien, Yersinia pestis. Den levde i blodet til lopper. Utbredelsen av rotter var stor på den tiden og loppene kunne lett spre seg til mennesker. Svartedauden ga oftest utslag som byllepest. Lymfeknutene i kroppen smulet opp, men kunne også komme til lungene. Lungepesten betydde døden, men noen overlevde. Rundt 80 millioner av Europas befolkning døde og folketallet tok seg ikke opp igjen før 1600-tallet.
  • 1350

    Senmiddelalderen

    Norge ble rammet av svartedauden i 1349 og pesten fikk store samfunnsmessige konsekvenser. Senmiddelalderen er ofte framstilt som en nedgangstid som endte med at Norge mistet siste rest av politisk selvstendighet.
  • 1400

    Oppdagelser og kulturmøter

    Etter middelalderen var Europas byer i vekst og renessansen oppsto. Portugisernes utforskning av Afrika førte dem til India og Kina. Chrisoffer Colombus fant Amerika. Ferdinand Magellans ekspedisjon gjorde at å seile jorda rundt gikk. Europas dominans skulle få katastrofale følger for den innfødte befolkningen, særlig Amerika og Afrika. Mennesker fra ulike kontinenter førte til kulturmøter.
  • 1400

    Europa på terskelen til en ny tid

    Pengeøkonomien utviklet seg, spesielt i Nord-Italia fordi det var strategisk plassert når folk skulle flytte på seg til Kina, India og Afrika. Italienske kjøpmenn etablerte forbindelser til Kina, India og Afrika. Håndverkere framstilte tekstiler og glass. I stedet for tradisjonell byttehandel ble penger det viktigste omsetningsmiddelet. Dette gjorde bankvirksomhet ble etablert og de byborgerne som spesialiserte seg på dette tjente seg rike på lån fordi de etablerte et nettverk av bankfilialer.
  • 1415

    Årsaker til Europas ekspansjon

    En viktig drivkraft bak den oversjøiske ekspansjon var ønsket om å tjene penger. 1. Kjøpmennene ville handle selv direkte med østen for å sitte igjen med den største profitten selv. 2. Et annet motiv var kristen misjon. Det var viktig å spre Guds ord til hedninger. 3. Myten om et kristent imperium i India (Prester Jon/herskere kamp mot muslimer). 4. Konkurranse mellom statene (import og drømmen om ny funn av gull og sølv). 5. Styrking og utbygging av statene
  • 1453

    Det østromerske rikets fall

    Omanske styrker erobret Konstantinopel og da falt Det østromerske riket. Osmanene var et tyrkisktalende folk, oppkalt etter stammelederen Osman som grunnla riket. Midten av 1300-tallet sikret de seg Balkanhalvøya. I 1453 ble Kontantiopel hovedstaden. Riket omfattet Nord-Afrika, Midtøsten og Balkan. Under osmanenes styring utbredte islam, samtidig som andre religioner var aksepterte.
  • 1487

    Portugisernes sjøvei til India

    Portugiserne fant sjøveien til India på 1400-tallet. De byttet til seg gull og slaver mot våpen og utforsket vestkysten. Bartolomeus Diaz Kapp nådde i 1487 sørspissen av Afrika. Siden Portugals lave befolkning var det vanskelig å sende styrker for å bombardere Øst-Afrika. Nøkkelen var mer en langsiktig kontroll over det indiske havet, derfor ble militærere fort strategisk plassert. Portugisernes atferd i møte med fremmede kulturer gjorde vanskelig å bygge et imperium. Sentralstyrt handel.
  • 1492

    Det spanske Amerika

    Italienske Christoffer Colombus oppdaget Amerika. Han skulle finne korteste vei til østen. Dronning Isabella av Spania finansierte tre skip og 12.oktober 1492 satte han foten på øya han kalte San Salvador. For Spania var Columbus´ langgang i Amerika starten på et økonomisk og politisk eventyr. Nye ekspedisjoner ble utforsket og den spanske kongefamilien oppmuntret sønnene av lavere adel til å søke lykken. Bosetninger og plantasjer (haciendaer), gruvedrift ble etablert. Ikke tilfredstillende.
  • 1513

    Kirkens rolle

    Kirken hadde stor innflytelse på skole og lovverk. Katedraler og kirkebygg fikk en sentral plass selv om kirken holdt fast på en streng katolsk tro, var den også tilpasningsdyktig. For den katolske kirken var det nye kontinentet en enorm mulighet, selv som den mistet millioner medlemmer på 1500-tallet. Den katolske kirkens framtid lå like mye i den nye verden som i den gamle. Halvparten av alle katolikker lever i dag i Sør-Amerika.
  • 1532

    Kulturmøter: Den latinamerikanske smeltedigelen

    Befolkningsmessig og kulturell smeltedigel, betyr at folket ble blandet. Slaver blandet hvite, svarte og innfødte seg med hverandre. Gradvis ble de delt inn i ulike klassifikasjonssystem basert på rase og det utviklet seg til et samfunnshierarki med kreoler, indianere, mestiser, mulatter, samboer og nederst sto slavene. Mange konverterte til Kristendommen, men flere videreførte de religiøse tradisjonene. Kirkens prester fikk konkurranse fra trollmenn som hevdet og kunne manipulere andre krefter.
  • 1536

    Religion og styreformer i Europa

    Reformasjonen skapte blodige kamper mellom protestanter og katolikker. Det fikk store konsekvenser for statssutvikling, og skapte kaos for å kunne opprettholde freden. Det europeiske kontinentet besto politisk sett av stater, byer og små territorier. To ulike styreformer fra 1600-tallet fikk overtaket i de ulike statene. Den andre styreformen var eneveldet og hadde oppfatning om at en fyrste var ansvarlig ovenfor Gud og hadde all makt. Felles for disse styreformene var at statene ble sterkere.
  • 1536

    Norge i dansketiden

    Mellom 1536 og 1814 kalles det for dansketiden i norsk historie. Norge mistet sin selvstendighet og ble underlagt av Danmark. Folketallet og økonomien var lav den første perioden samtidig som statsapparatet fungerte dårlig. Det vokste fram en mektig stat som ønsket kontroll av samfunnet og det gjorde at flere grupper kom i kontakt med statsapparatet. Kjøpmenn og embetsmenn fikk større innflytelse. På slutten ønsket folk et økt selvstyre for Norge og en regjering styrte mer på norske interesser.
  • 1536

    Oldenborgerstaten

    I 1536 mist Norge sitt eget riksråd og norgesparagrafen bestemte at landet skulle være en dansk provins. Den danske kongen ble norsk konge. Samtidig ble landet styrt av egne lover og kongen uttalte seg som konge over Danmark og Norge. Det ble kalte Danmark-Norge og oldenborgerstaten ble navnet. Det var oldensborgerne som kontrollerte staten som opprinnelig var en tysk kongeslekt.
  • 1537

    Eiendomsforholdene til jorda

    I 1537 overtok kongen det meste av jorda kirken eide. De fleste bøndene eide ikke gården selv, men leide. De betalte landskyld som var 1/6 av det gården produserte og dette gjaldt på livstid. Da folketallet steg etter 1600 krevde jordeierne mer penger og da ble den betalt i naturalia. Det ble mer vanlig å betale den i penger i stedet for varer. Gårder kunne ha flere eiere og da kunne bøndene betale til en adelsmann, en bonde og kirken. Leilendingen hadde full bruksrett på jorda.
  • 1546

    Økonomi og samfunn

    Norge var på 1500-taller et jordbrukssamfunn. Ni av ti nordmenn levde på landsbygda og livnærte seg ved jordbruk, fiske eller en kombinasjon av dette. Befolkningsveksten var sterk noe som førte til at styrkeforholdet mellom samfunnsgruppene endret seg på flere måter.
  • 1566

    Gården

    Gården var grunnenheten i bondesamfunnet. Gården besto av å ha husdyr, dyrke kornsorter, lage ulike tekstiler, ha ei seter på fjellet, ved i skogen. Gårdene besto ofte av et par med sine barn som hadde tjenestefolk, leieboere og kårfolk. Storbønder eller embetsmenn kunne ofte ha flere tjenestefolk. Arbeidsoppgavene var ofte kjønnsdelt. Mennene sto for det fysiske arbeidet, mens kvinnene sto for husarbeidet.
  • Statsmaktens utvikling

    Trettiårs krigen påvirket store utgifter og beslag på store deler av myndighetens ressurser. For en stats evne til å overleve måtte de finansiere og administrere med et effektivt byråkrati og økte inntekter. En viktig utvikling fant sted på 1600-tallet som bidro til en sterkere statsmakt i Europa. Det var to modeller som slo igjennom i denne prosessen, det konstitusjonelle kongedømmet og eneveldet.
  • Trettiårskrigen

    Forsøk på forsoning mellom katolikker og protestanter brøt ut i ny strid på 1600-tallet. Konflikt i kongeriket Böhmen var utgangspunkt for den blodige trettiårskrigen som tiltrakk seg hærer fra ulike europeiske land. Flere støttet reformasjonen da keiseren i 1618 satte inn støt for å styrke katolisismen. Fremmede styrker veltet inn i Tyskland, den svenske kongen Gustav 2. Adolf og den dansk-norske kongen Kristian 4. pluss franske soldater. Etter tre tiår med krig ble partene enige om å stanse.
  • Konflikter - England

    Fra middelalderen var det engelske kongeriket det mest sentraliserte landet i Europa. Dronning Elisabeth holdt seg unna den langvarige krigen mellom England og Spania hvor Spanias innvasjonsforsøk mislyktes i 1587. Dronning Elisabeth døde i 1603 og hennes fjerne slektninger i Stuartfamilien overtok. Stuartkongene var skotske konger. Det brøt ut sterke konflikter mellom Stuartene og parlamentet. Parlamentet hadde enerett til å vedta skatter. Stuartkongenes mål var å ilegge skatter for å øke makt
  • Økonomisk politikk

    Etter krigen i 1720 mellom Danmark-Norge og Sverige ble det fred i over 80 år. Den neste krigen brøt ut i 1807. Tid kunne brukes på andre ressurser enn militære. Det ga en større oversikt over menneskene og planlegge skatteinngangen og investeringer. Myndighetene ønsket menneskeøkning og mer billigere arbeidskraft og flere skattebetalere. Høyere tollvern og importforbud førte til at befolkningen heller kjøpte innenlandske varer.
  • Den engelske borgerkrigen

    Det ble utbrutt borgerkrig pga at parlamentet hadde for strenge betingelser for kong Karl 1.. Karl forsøkte å gjøre landet om til enevelde uten å lykkes, parlamentet avskaffet monarkiet etter statskupp og dømte Karl til døden. Parlamentet ble i 1649 en republikk som senere utviklet seg til et diktatur. Etter Karls død overtok Jakob 2. som konge, han var katolikk og ble derfor avsatt av parlamentet i 1688
  • Gullalder

    Spanias konge var en av de rikeste og mektigste monarkene på 1600- og 1700-tallet. Gull og sølv strømmet i store mengder fra koloniene i Amerika og det ble unødvendig for kongen å samarbeide med velstående kjøpmenn. Spania var et sterkt religiøst land, de var opptatt av å bevare den religiøse troen. Tvangsomvendelser, beslagleggelser og utvisninger på muslimer og jøder var vanlige virkemidler. Finansiering med edle metaller og store pengesummer skapte gullalder i Spania. Kortsiktig økonomi.
  • Eneveldet

    I 1660 ble oldenborgerstaten et enevelde. Danmark-Norge var på sammenbruddets rand etter mange år med kriger mot Sverige, økende skattetrykk og uår i landbruket. Staten måtte låne kjempebeløp for å finansiere krigene etter å nesten gått konkurs. Det var mye misnøye med det rådede statsstyret, spesielt adelens posisjon. Spesielt borgerskapet og embetsstanden ønsket i stedet en mer moderne statsform.
  • De eneveldige nyordningene

    Kong Fredrik 3. og hans etterfølgere endret mange reformer i statsstyret. Han overtok all makt. Et stort byråkrati over tok beslutningsmyndighetene fra lokale instanser, samtidig overtok København kontroll over alt i rikene. Sentraladministrasjonens embetsmenn ble rekruttert fra den viktigste pådriveren for innføringen av eneveldet, borgerstanden. Endingene i lokaladministrasjonen i Norge skjedde samtidig. Landet ble delt inn i fire stiftamt med åtte underliggende amt med fastlønnede amtmenn.
  • Næringsveier

    I Norge under middelalderen var det lite handelsaktivitet og det var kun tørrfisk som ble eksportert. På 1600-tallet vokste næringen og etter hvert økonomien. I front for denne utviklingen sto en ny og etter hvert velstående elite
  • Helstatspolitikk

    Etter eneveldet ville kongen styrker forholdet mellom Danmark og Norge. Helstatspolitikken skulle fjerne Norges egne riksorganer og landet skulle styres fra København. Avstanden mellom København og Norge var et problem for raske avgjørelser. Det førte til at enkelte riksorganer ble beholdt i Norge. Enevoldskongene eller ministrene tok avgjørelser i Norge. Kun personer kongene stolte på ble utnevnt til stattholder.
  • Nedgangstider

    Sosiale og økonomiske problemer utviklet seg og krigene kostet for mye i.h.t soldater og militært utstyr. Dyre importerte forbruksvarer forsvant ut av landet og økonomien sank. Habsburgerslekten besto av spanske, østeriske og franske grener. Kong Karl 2. døde i 1700 og det brøt ut krig å hvem som skulle overta makten. Det endte med at riket ble delt og den franske prinsen ble spansk konge og hans etterfølgere satte i gang en rekke reformer for å styrke den spanske staten og få i gang økonomien.
  • Republikken

    Parlamentet Generalstatene styrte republikken De forente Nederlandene. Representanter fra handelsborgerskapet hadde den største makten, mens jordeiere og adel hadde mindre makt.
    Dette tilsvarer dagens Nederland.
  • Nye eiere

    Kongen begynte å selge krongodset for å finansiere kriger mot Sverige. Danskene overtok norske gårder. Mange av de nye eierne solgte gårdene sine. Lokale embetsmenn kjøpte jord og bodde i nærheten, senere ble de solgt til leilendingene som ønsket full eiendomsrett. Norske bønder deltok i de nye næringene og tjente penger. På 1700-tallet ble det økning av selveie.
  • Økonomisk vekst - England

    Storbritannia hadde en stor økonomisk utvikling på 1700-tallet, like den Nederland hadde på 1600-tallet. Finans og varehandel tilførte den britiske kronen store tollinntekter. London overtok som den fremste kapitalistiske byen i verden. Storbritannia bygde opp et stort kolonirike i India, Karibia, Australia, Nord-Amerika og Afrika. Landet skaffet seg verdens mektigste marine, The Royal Navy for å forsvare besittelser og utenrikshandel.
  • Folkeoppdragelse

    Kongen ville gjerne framstå med en landsfaderlig holdning for å sikre sympati og lojalitet fra befolkningen. I 1736 ble det påbudt konfirmasjon. Skoleforordningene kom i 1739 og i 1741 ble omgangsskoler innført hvor barna skulle lære å lese og skrive samt kristendom og kongetroskap. Selv med press fra København var det ikke ovenfra-og-ned-styring, det kunne være lokale initiativ og påvirkning. Det ble aldri utformet lover som ikke virket gode nok eller som ville føre til konflikter.
  • Statene i Europa

    Mellom 1500 og 1789 ble statene i Europa utviklet på forskjellige måter. Statene ble enten enevelde eller konstitusjonell kongedømme med innslag av større/mindre forsamling. Noen få stater gikk så langt at de ble republikk, mens de fleste opplevde sentralisering og at statsadministrasjonen og hæren vokste.
  • Ut av Afrika

    Fra ape til menneske i følge Charles Darwin sine bøker, Artenes opprinnelse (1859) og Menneskets avstamning (1871). Det er blitt grav fram mange fossiler som har skapt vitenskapelig debatt og bitre strider om hvordan materialet skal fortolkes og kategoriseres. Per i dag er det ingen som beviser om det finnes fortidsmennekser (hominider).