Fremvekst av historie og filosofi og filosofihistorie

  • 700 BCE

    myter og heltefortellinger

    Gav svar på hvorfor verden og samfunnet var som det var. Knyttet grekerne sammen og gav dem en felles identitet. Dannet mønstre for riktig livsførsel.
  • 600 BCE

    Fremveksten av filosofien

    En ny form for tenkning oppstår i de greske bystatene. En prøver å forstå verden ved hjelp av logos (fornuft) eller ut fra det som kan observeres. De politiske og sosiale forandringene i de greske bystatene var en viktig forutsetning for denne endringen i tenkemåte. Bystater med en eller form for demokratisk styresett åpnet opp for fri meningsutveksling samtidig som den politiske makten var basert på en viss grad av enighet.
  • 500 BCE

    Naturfilosofene

    De første filosofene. Opptatt av å avdekke lovmessigheter i naturen. Tales, Anaksimander, Heraklit, Demokrit og Pytagoras.
  • 500 BCE

    Sofistene

    Filosofisk retning som satte spørsmålstegn ved det som hadde vært skikk og bruk fra gammelt av. Lærere i retorikk, reiste fra by til by og underviste. Mål om gjøre menn til gode borgere. De var de første som vendte filosofien mot mennesket og staten og de første som vektla den filosofiske samtalen og at menneskene måtte dannes for å bli gode borgere. Deres positive syn på demokratiet kommer sannsynligvis delvis fra at Athen hadde sin storhetstid i deres samtid.
  • 470 BCE

    Sokrates (476-399)

    Deres negative syn på demokratiet kommer sannsynligvis delvis fra at Aten sin storhetstid var over i deres samtid. Disse filosofene levde og tenkte innenfor rammene av bystaten. Opptatt av å stille folk spørsmål om moral og politikk. Filosofi går ut på å søke visdom. Opptatt av hvordan folk bør leve for å være lykkelige. Å være lykkelig er å handle rett.
  • 449 BCE

    Romerretten

    449 f.Kr-529 e.Kr. Rettssystem som gjaldt for hele Romerriket og alle folkeslag i riket. Rettssystem som blir gradvis utviklet.
  • 427 BCE

    Platon (427-347)

    Deres negative syn på demokratiet kommer sannsynligvis delvis fra at Aten sin storhetstid var over i deres samtid. Disse filosofene levde og tenkte innenfor rammene av bystaten. Utviklet sitt eget politiske system der filosofene skulle styre. Kjent for idelæren, rettet blikket mot ideene. Opprettet en skole i Aten, Akademiet. Verkene hans blir kalt dialoger da de består av diskusjoner mellom samtalepartnere
  • 400 BCE

    De første historieskriverne

    Historie skal handle om samtidige hendelser eller hendelser en ikke altfor fjern fortid. Skal skildre det som har hendt, ikke oppdiktete historier. Herodot og Tukydid.
  • 384 BCE

    Aristoteles (384-322)

    Deres negative syn på demokratiet kommer sannsynligvis delvis fra at Aten sin storhetstid var over i deres samtid. Disse filosofene levde og tenkte innenfor rammene av bystaten. Opptatt av det vi kan oppleve med sansene. De er tingene og fenomenene, ikke ideene, som har eksistens. Klassifiserte greske bystater. For å bli lykkelige må en strebe etter de riktige verdiene og oppnå dygd.
  • 338 BCE

    Kong Filip av Makedonia erobrer de greske bystatene

    Selvbestemmelsesretten til de greske bystatene blir svekket.
  • 336 BCE

    Aleksander den store inkorporerer grekerne i hans verdensrike

    336-326 f.Kr. Grekerne blir en del av et verdensrike.
  • 301 BCE

    Filosofien vender seg bort fra samfunnet

    Epikureerne og kynikerne. Verden ble oppfattet som ond. Mennesket burde trekke seg tilbake og satse på sine indre kvaliteter.
  • 300 BCE

    Hellenismen

    Fra 300-50 f.Kr. Bystaten som ramme for tenkningen ble sprengt – sterkere fokus på individet og individets forhold til verden. Sammenblanding av gresk og orientalsk kultur i det østlige Middelhavet.
  • 300 BCE

    Stoisismen

    Filosofisk retning som skulle få stor innflytelse under hellenismen og senere i Romerriket. Mennesket må leve etter sin natur. Målet er å bli herre over seg selv. Mennesket og universet styrt av de samme prinsippene.
  • 150 BCE

    Det hellenistiske området kommer under romersk styre

    Grekerne blir romerske borgere. Gresk kultur og filosofi påvirker likevel i stor grad romerne.
  • 106 BCE

    Cicero (106-43)

    Romersk filosof, retorikker og senator. Stoiker. Stod i stor gjeld til gresk filosofi.
  • 100 BCE

    Romerne videreutvikler stoisismen

    Et liv i askese passet ikke romerne. Samtidig passet fokuset på plikt og karakterdannelse godt. Troen på universelle lover passet til det romerske imperium. Appellerte til alle deler av befolkningen.
  • 121

    Marcus Aurelius (121-180)

    keiserfilosof – romersk stoiker. Skrev verket Til meg selv. Reflekterer her over hvordan mennesket bør leve. Galt å protestere mot at ting er i forandring. Innarbeidet det stoiske synet på naturrett og menneskeverd i romerretten.