Den franske revolusjonen

Stenderforsamling

1789

På 1700-tallet var Frankrike i en dyp økonomisk og politisk krise. Frankrike hadde vært innblandet i en rekke kriger som blant annet sjuårskrigen som hadde kostet dyrt. Frankrike var en standssamfunn der tredjestanden betalte skatter og avgifter, mens de adle og kirkens menn ikke trengte å betale. Kongen kunne ikke skrive ut nye skatter uten samtykke fra stenderforsamlingen. I 1789 var den franske kongen nødt til å kalle inn til stenderforsamling.

Eneveldet faller

Jun 17, 1789

I 1789 var det valgkamp i Frankrike, og debatten handlet mye om korrupsjon, maktmisbruk og dårlig styre. Tredjestanden var 98% av befolkningen og fikk dobbelt så mange mandater, men hver stand fikk en stemme. 17 juni erklærte de seg som Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling, som nå skulle utarbeide en grunnlov, og godkjente dermed i prinsippet oppløsningen av eneveldet.

Storming av Bastillen

Jul 14, 1789

Den økonomiske krisen hadde skapt uro blant folk. Bøndene hadde gått til angrep på godseierne og kirkens folk, og nektet å betale skatt og avgift. Prisene på brød gikk i været og arbeidsløsheten steg. Ludvig 16. bestemte av tusenvis av soldater skulle slå ned på opprørene, og folk trodde at han var i ferd med å snu seg mot revolusjonen. 14 juli angrep tusenvis av demonstranter fengselet Bastillen, fordi det fikk et rykte om at kongen Ludvig 16. planla en militæraksjon mot folket.

Erklæringen om menneskets- og borgerens rettigheter

Aug 26, 1789

I 1789 ble erklæringen om menneskets- og borgerens rettigheter vedtatt. Den bygde på flere av idealene fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp. Den slo fast at makten springe ut fra folket, og at hvert menneske er medfødt rettigheter som frihet, privat eiendomsrett, rettsikkerhet

Konstitusjonelt kongedømme

1791

I 1791 ble Frankrike erklært et konstitusjonelt kongedømme. Dette kongedømmet bygde på maktfordelingsprinsippet til Montesqieu. Det vil si var tredelt mellom den utøvende, lovgivende og dømmende makt. Makten var delt opp slik at det ikke var en leder som hadde all makten i samfunnet. Samtidig gjorde ikke dette at det bli rolig i landet. Folk var usikker på hva som skulle komme etter, og det oppsto derfor konflikter.

Republikk

1792

I september 1792 møttes nasjonalkonventet for første gang. Deres første vedtak var å avskaffe det konstitusjonelle kongedømmet og innføre republikk. Nasjonalkonventet ble startet etter at nasjonaforsamlingen ble tvunget til å oppløse seg etter at angrep folk som de mistenkte støttet kongen. Nasjonalkonventet besto av to radikale fløyer. Den ene siden besto av girodinerne. De fryktet at den revolusjonære volde skulle komme ut av kontroll.

Kongen ble halshugget

1793

Kong Ludvig 16. kunne ikke være leder for den nye franske republikken, da han var en forræder. Da bestemte flertallet at han skulle bli halshugd i giljotinen. Et par måneder senere skjedde det sammen med konen hans, Marie Antoinette. Dette gjorde at Preussen og Østerrike truet med innovasjon av Frankrike.

Demokratisk grunnlov

1793

I 1793 hadde nasjonalkonventet vedtatt en mer demokratisk grunnlov. Den sa at alle menn på 21 år fikk stemmerett. Senere dette året innførte de også en ny tidsregning og en ny kalender. Alt som hadde med kristendommen å gjøre ble avskaffet. Alt fra de tidligere regimene skulle vekk, som for eksempel navn på gater etter kongelige personer ble endret.