-
Revolusjonens utbrudd
Frankrike var et enevelde - kongen har ubegrenset makt slik at den lett misbrukes. Det korrupte monarkiet førte til dårlig ledelse. Samfunnet var delt i sosiale klasser første-, andre- og tredjestanden. Presteskapet og adelsmenn betalte ikke skatter og utgifter, mens tredjestanden måtte. Tredjestanden representerte majoriteten av befolkningen i Frankrike. De betalte skatt og jobbet for de høyere klassene. Frankrike brukte mye penger på krig under 1700-tallet og hadde mye gjeld. -
Stormingen av Bastillen
Etter rykten om at kongen hadde planlagt en militæraksjon mot folket i Paris, angrepet tusenvis av demonstranter Bastillen. Bastillen var et fengsel på 1600-1700-tallet. Demonstrantene var på jakt etter våpen og ammunisjon. De brant også godsene og arkiver som dokumenterte bøndenes gjeld. Voktere ble massakrert og over hundre demonstranter falt. Uroen spredte seg til andre deler av Frankrike. Det førte til at bøndene gjorde opprør. -
Ballhuseden
Tredjestanden eklærte seg som Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling. De var rasende på grunn av forsømte deres klager. Dette foregikk i ballhuset i Versailles. De ville utarbeide en ny grunnlov. Ludvig 16. aksepterte erklæringen pga. han var under press. Teknisk sett, godkjente han oppløsningen av eneveldet. -
Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter
Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter stammet fra ideene fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp. Makten utgikk fra folket. Det var også snakk om om medfødte rettigheter som frihet, privat eiendomsrett og rettssikkerhet. Staten hadde også en oppgave om å beskytte enkeltmennesket. -
Konstitusjonelt monarki
Nasjonalforsamlingen vedtok en ny grunnlov. Frankrike ble et konstitusjonelt monarki med en utøvende kongemakt og en egen lovgivende forsamling. Likevel gikk ikke prinsippene så langt som man ønsket. Grunnloven skilte mellom "aktive og passive" borgere. Kun menn over 25 år med eiendom fikk stemmerett, altså 4 av 26 millioner innbyggere. -
Krigserklæring mot Østerrike og Preussen
-
Nasjonalkonventet
Nasjonalforsamlingen var tvunget til å gå i oppløsning og skrive ut nyvalg til nasjonalkonventet. Nasjonalkonventet møttes for første gang i september 1792 med girondinerne på den ene siden og "Fjellet" på den andre. Nasjonalkonventet ville avskaffe kongdømmet og innføre republikk som førte til henrettelsen til Ludvig 16. -
Jakobinerklubben rykket inn i nasjonalforsamlingen
Jakobinerklubben besto av velutdannede mennesker som tilhørte tredjestanden. Deres mål var å avskaffe kongedømmet og erstatte det med en republikk. De bygde allianser med andre medlemmer fra tredjestanden - sanskulottene var en av alliansene. Alliansen fikk kontroll over de lokale styringsorganene i Paris. Etter valget høsten 1791 rykket jakobinerne inn i nasjonalforsamlingen. -
Ludvig 16. arrestert
Noen måneder før den nye grunnloven ble vedtatt i spetember 1791, prøvde Ludvig 16. og Marie Antoinette å flykte til Østerrike. De ble arrestert på vei mot grensen av jakobinere og ført tilbake til Paris. Det bekrefftet at monarkien konspirerte mot revolusjonen i skjul. Kongens arrestasjon fikk Preussen og Østerrike til å true med å invadere Frankrike dersom kongefamilien led skade. -
Septembermordene
Massedrap i Paris fra 2. til 7. september som fulgte fluktforsøket til Louis 16. Sanskulottene og radikale revolusjonære grupper angrep folk de mistenkte støttet kongen. De fleste som ble drept, 1300, tilhørte andrestanden. -
Ludvig 16. henrettelse
Kongens forræderi skapte mye urp. "Fjellet", en politisk gruppe foreslo henrettelse av Ludvig 16. Han ble halshogd, og deretter Marie Antoinette noen måneder senere. Henrettelsen førte til trusler fra Preussen og Østerrike om en full invasjon.
