-
1485
Oppdagelsen av amerika (del 1)
En mann med navnet kristoffer kolombus presenterte sin plan (om å reise til India via Atlanterhavet) for en portugisisk rett i 1485.
Kongens eksperter trodde at reiseruten ville være lenger enn det Columbus mente (den faktiske avstanden var enda lenger enn selv det portugiserne trodde), og avviste å støtte hans planer. -
1492
Oppdagelsen av amerika (del 2)
Kolombus flyktet så til spania for å prøve lykken hos de to monarkene Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla. De var gift, og styrte disse to kongedømmene sammen. Etter at han ble avslått to ganger ga de han endelig kongelig støtte. -
Period: 1492 to
Koloniseringen av amerika
I løpet av sent 1400- til 1600-tallet sponset ledere av flere europeiske nasjoner ekspedisjoner i utlandet i håp om at oppdagelsesreisende ville finne stor rikdom og store uoppdagede land. Portugiserne var de tidligste deltakerne i denne "Age of Discovery", også kjent som "Age of Exploration." -
Aug 3, 1492
Oppdagelsen av amerika (del 3)
Kristoffer kolombus setter seil mot india. -
Oct 12, 1492
Oppdagelsen av amerika (del 4)
Skipene kom fram, ikke til Øst-India, som Kolumbus antok, men på en av de Bahamiske øyene, sannsynligvis San Salvador.
Denne ekspedisjonen er den største grunnen til de mange europeiske koloniene over atlanterhavet. -
England koloniserer Amerika
Koloniseringsarbeidet begynte på 1500-tallet med mislykkede forsøk fra England i å etablere permanente kolonier i Nord-Amerika. Den første permanente britiske kolonien ble etablert i Jamestown, Virginia i 1607. -
Period: to
Flere britiske kolonier etableres og bevares
England, så senere storbrittania etablerer 23 kolonier og territorier i nord-amerika. -
Navigasjonsloven er vedtatt
Den engelske regjeringen, i et forsøk på å regulere handel med de amerikanske koloniene vedtok parlamentet navigasjonsloven
9. oktober for å gi plantasjekoloniene i sør et lønnsomt eksportmarked. Handlingene forbød britiske produsenter å dyrke tobakk og også oppmuntret til skipsbygging, spesielt i New England-koloniene.
Noen hevder at den økonomiske innvirkningen var minimal på kolonistene, men den politiske friksjonen som handlingene utløste var mer alvorlig. -
"King philips war" starter
var en væpnet konflikt mellom urbefolkningen i New England og kolonistene i New England og deres innfødte allierte. Krigen er oppkalt etter Metacom, Wampanoag-sjefen som adopterte navnet Philip på grunn av de vennlige forholdene mellom faren Massasoit og Mayflower Pilgrims. -
"King philips war" Kommer til en slutt
Krigen fortsatte i de nordligste delene av New England til undertegningen av traktaten om Casco Bay i april 1678.
New England-koloniene kjempet uten militær hjelp fra England, og dette bidro til utviklingen av en unik identitet som var atskilt fra det britiske folket. -
Politisk oppheting (1)
Kong Charles II bestemte seg for å bringe New England-koloniene under en mer sentralisert administrasjon for å regulere handel til nytte for hjemlandet. New England-kolonistene motsatte seg hardt hans innsats, og kronen opphevet deres koloniale charter som svar. Charles 'etterfølger James II sluttførte denne innsatsen i 1686, og etablerte det konsoliderte Dominion of New England. Herredømme-regelen utløste bitter forbitrelse i hele New England. -
Politisk oppheting (2)
håndhevelsen av de upopulære navigasjonshandlingene og innskrenkingen av lokaldemokratiet gjorde kolonistene rasende.
New Englanders ble imidlertid oppmuntret av et regjeringsskifte i England som så at James II effektivt fratok seg makten sin, og et populistisk opprør i New England styrtet Dominion-styret den 18. april 1689. Koloniregjeringer gjenopprettet sin kontroll etter opprøret, og påfølgende regjeringer gjorde ikke flere forsøk på å gjenopprette Dominion. -
"Boston tea party"
