-
I 1869 blir DNA for første gong identifisert. Det er den 25 år gamle sveitseren Johann Friedreich Miescher som oppdager DNA-et mens han studerer fosforrike koplinger i cellekjernen til blodceller. Han kaller koplinga «nuclein» siden han starta med cellekjernen. -
Den britiske bakteriologen Frederick Griffith publiserer i 1928 de første resultatene som peker mot at DNA er det genetiske materialet. Griffith viser at sykdomsgivende bakterier ikke tek livet av mus dersom de blir injiserte sammen med varmeinaktiverte sjukdomsgivande bakteriar -
Biokjemikeren Erwin Chargaff viser i 1950 at det er nøyaktig like mange guanin(G)- som cytosin(C)-baser og like mange adenin(A)- som tymin(T)-baser. Tidligere hadde en trudd at det var like mye av alle de fire basene, og at den vesle forskjellen en ofte så, kom av unøyaktige målinga. -
En oppdager at det normale for menneske er å ha 46 kromosom. Oppdaginga åpner for å studere sammenhengen mellom kromosomavvik og ulike sykdommer og tilstander.
Den første beinmargstransplantasjonen blir gjennomført i USA under leiing av E. Donnall Thomas, som i 1990 fikk Nobel-pris for arbeidet. -
En forstår den genetiske koden. Det vil si at en nå vet hvordan koden i DNA-molekylet blir omsett til protein. -
Den britiske biokjemikeren Fredrik Sanger utvikler en metode (Sangersekvensering) for å lese DNA. Han fikk Nobel-prisen i 1980 for arbeidet og metoden, som blir brukt den dag i dag. -
Fremmed DNA blir for første gang sett inn i planteceller. -
Kloninga av sauen Dolly blir offentliggjort. Dolly, fødd 5. juli 1996, er det første klona pattedyret.