-
- Krisetiltak for barn som foreldre ikke kunne ta seg av, etter foreldres sykdom og dødsfall eller ved fattigdom
- Institusjonsopphold, legdsystem og fosterhjem var de mest konkrete formene for barnevern
- Kirken hadde opp igjennom tidene tatt ansvar for de fattige
-
- Ble mønstre for skolehjemmene i senere tid
- Filantropene opprettet den første redningsinstitusjon - et barneasyl for barn mellom tre og syv år (Thuen, 2002)
- Barna skulle oppdras etter de kristne verdier
- På institusjonene var det ingen spesielle kvalifikasjonskrav til dem som skulle oppdra barna, "for det å oppdra barn var naturlig ansett for voksne"
- De som var mellom 14 og 16 år kunne dømmes og tvinges til opphold i disse hjemmene i stedet for fengsel (etter vergerådsloven 1896)
-
§ 10. "Et hvert i herredet boende barn er berettiget til, uten betaling, å få undervisning i folkeskolen i 7 skoleår, mellom det fylte syvende og det fylte femtende år, med mindre det (...) c) viser så dårlig oppførsel, at de andre skolebarna derved utsettes for skadelig påvirkning." Kilde: https://www.norgeshistorie.no/kilder/industrialisering-og-demokrati/K1549-Lov-om-folkskole.html
-
- Lovutkast á riksadvokat Bernhard Getz (1900)
- Barn skulle få varige oppholdssteder
- Norge første land i verden til å etablere offentlig barnevern
- Skille mellom fattigvesenet og barnevernet
- Kriminelle lavalder ble hevet fra 10 til 14 år
- Barn som brøt loven skulle gis oppdragelse i stedet for straff
- "Foreldre hadde plikt til å oppdra sine barn, men ingen selvsagt rett lenger til å oppdra dem" (Studsrød et.al, 2020, s. 41).
- Behov for et samfunnsvern - vekt på forebyggingsperspektivet
-
- "(Kommunale) vergeråd skulle både gripe inn ovenfor barn og unge på grunn av kriminalitet eller atferdsvansker og overfor foreldre som forsømte sine omsorgs- og oppdragelsesoppgaver" (Bufdir, 2020)
- Foreldreretten fraveket (Studsrød et.al, 2020, s. 41)
- Barn som ble ansett som vanskelige ble segregert fra samfunnet (etter Folkeskoleloven 1889, §10c)
- Det billigste anbudsprinsippet - årskontrakter i fosterhjem (mange flyttinger av barna)
- Tilsyn med barnas oppvekstvilkår
-
- Trådte i kraft 1. juli 1954
- Gjeldende frem til ny barnevernlov 1993
- Samlet bestemmelser fra vergerådsloven, pleiebarnsloven, forsorgsloven, helseloven og skoleloven
- Hovedvekt på forebygging, sosial service og hjelpetiltak
- Hjelpetiltak først og fremst i nærmeste familie - dersom dette ikke var tilstrekkelig ville barnevernet gripe inn og tilby plasseringer utenfor hjemmet
- "Barnets beste" som ledetråd
-
EMK = Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen à 4.november 1950.
-
- Ved opprettelsen i 1981 ble Målfrid Grude Flekkøy det første barneombudet i verden.
- Ombudets oppgave er å tilse at lovgivning vedrørende barns interesser etterleves, og at norske myndigheter følger forpliktelsene i barnekonvensjonen.
-
- Tredje barnevernloven i Norge (trådte i kraft 1. januar 1993)
- Formål: sikre at barn og unge som levde under forhold som kunne skade deres helse og utvikling, skulle få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og å bidra til at barn og unge fikk trygge oppvekstvilkår
-
- Inneha en selvstendig og uavhengig stilling overfor sosialtjenesten, fylkesmannen og departementet
- Sakene må behandles i samsvar med de grunnregler som gjelder for god saksbehandling i domstolene
- Beslutningsorganet må sammensettes slik at det blir en best mulig kombinasjon av juridisk og sosialfaglig innsikt, samt legmannsskjønn
- Det må legges opp til at sakene kan få en rask avgjørelse
-
Norge vedtok lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven), hvor man i norsk lovgivning inkorporerte. Dette gjaldt:
. Den europeiske menneskerettighetsloven
- Barnekonvensjonen
- FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
- FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter -
- Statens barnevern og familievern (SBF) overtok ansvaret for barnevernet og familievernet fra fylkeskommunene
- Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) slått sammen med SBF til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
- Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) ble opprettet for å samordne og styrke barnevernstilbudene i kommunene.
- For barnevernet dreide dette seg om drift av plasseringstiltak som fosterhjem og institusjoner.
-
-jf. barnevernloven § 2-3 b, jf. Ot. prp. nr. 69 (2008-2009) om lov om endringer i barnevernloven. Dette innebar et overordnet ansvar for tilsynet som fylkesmannen utførte med:
- barnevernstjenestene i kommunene
- barneverninstitusjoner (statlige, kommunale og private)
- omsorgssentre for mindreårige (enslige, mindreårige asylsøkere)
sentre for foreldre og barn
- andre statlige tjenester og tiltak etter barnevernloven -
- "Etter Grunnloven § 104 har barn krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Barnets beste skulle være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet" (Bufdir, 2020)
-
- Barnevernloven § 2-2 annet ledd ble endret
- Bufetat ble inndelt i sentralt, regionalt og lokalt nivå.
- Bufetats sentrale nivå består av Bufdir, som leder etatens virksomhet. Det regionale nivået består av Bufetats regioner, mens det lokale nivået er etatens barneverninstitusjoner.
- Formålet med bestemmelsen å skape klarhet om roller og ansvar
- Understreket at barn og unge skulle få medvirke i alle prosesser som gjaldt dem selv
-
- Internasjonal konvensjon om beskyttelse av barn, som per desember 2019 er tilsluttet av 52 land, herunder alle EU-landene.
- Gitt nye muligheter for internasjonalt samarbeid i barnevernssaker. - "Bufdir ble utpekt som norsk sentralmyndighet for konvensjonen" (Bufdir, 2020)
-
- Barn og unge skal møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse i barnevernet
- Bedre dokumentasjonen i barnevernet
- Barnevernloven ble en rettighetslov
- Barnets rett til medvirkning ble tydeliggjort, blant annet ved at det skal fremgå i barnevernstjenesten og fylkesnemndas vedtak hva som har vært barnets synspunkter, hvilken vekt barnets synspunkt er tillagt og hvordan barnets beste er vurdert.
-
- Besluttet at det skal arbeides videre med å samle foreldretvistene og rettslig overprøving av barnevernssakene i noen tingretter for å styrke fagkompetansen.
- Fylkesnemndene skal bestå som det forvaltningsorgan som fatter vedtak i barnevernssakene og at "lovbestemte obligatoriske kompetansekrav for dommere ikke innføres" (interessant!)
-
- Forslaget innebærer en språklig og redaksjonell revisjon av hele loven med vekt på klart språk. Målet var å få en enklere og mer tilgjengelig lov.
- Høringsnotatet inneholdt blant annet også forslag som samlet sett skal bidra til at kommunene styrker arbeidet med å forebygge omsorgssvikt samtidig som barnevernstjenestens innsats rettes mot barna og familiene som trenger det mest. Forslagene må ses i sammenheng med barnevernsreformen som gir økt ansvar til kommunene.
-
Plan projects on a visual timeline
Map milestones, phases, deadlines, and key events in one place so the sequence is easier to see and share. Timetoast is a timeline maker for work, school, research, and stories.