Atommodell

tanken på atomer

400 BCE

Tanken om at verden har vært bygd opp av små partikler, er ikke noe nytt. For allerede 400 år f.kr. da begynte naturfilosofen Leukippos og hans elev Demokrit som senere vil bli kjent som atomteoriens fremste representanten i old tiden. denne læren og elven begynte å forestille seg at alle stoffer et bygd opp av små deler som er evig, og disse små delene kalte dem atomer. Demokrit mente at det var et mellom rom som gjorde at dem kunne bevege seg, altså væske, fast og gass.

grunnstoffenes opprinnelse i form av begrep

1661

Robert Boyle var en fysiker og en kjemiker som brøt med Alkymister, alkymister trodde at det var et stoff som kunne gjøre uedle metaller til sølv og gull. Robert la frem en teori om at noen stoffer ikke kan deles opp i mindre deler, de rene og ublandede stoffene navn ga han grunnstoffer. det vil si at de ulike grunnstoffene kan reagere med hverandre til kjemiske forbindelser, han formulerte en atomlære ganske så lik demokrit sin atomlære for å forklare kjemisk forbindelser.

den første grunnstofflisten

1789

Antoine Laurent Lavoister en fransk kjemiker definerte et grunnstoff "er et stoff som ikke kan spaltes i enklere deler". Han var den første som publiserte grunnstoffliste, i listen finner vi 33 grunnstoffer og noen av dem er varme og lys. i dagens grunnstoffliste finner vi 23 av grunnstoffene hans.

et stort og nytt fremskritt

1800

atommodellen til John Dalton gjorde et nytt fremskritt. han mente at et grunnstoff består av helt like atomer, altså at alle er like. når grunnstoffene reagerer med hverandre og danner en kjemisk forbindelse er det atomene som binder med hverandre.
og så på slutten av 1800-tallet, fant kjemikere ut at atomet kan deles opp i enda mindre partikler. de fant ut at elektronene var negativt ladde og atomene var elektriske ladde.

Thomsons rosinbollemodell

1898

den britiske fysikeren Sir Joseph Thomson, laget et enkel atommodell ut av sinne egen eksperimenter og beregninger. han så for seg et atom som en rosinbolle, og elektronen fordelt rundt i bollen som rosiner.

rosinbolle modell forkastes

1911

I 1911 tester fysikeren Ernest Ruthford holdbarheten av rosinbollemodellen, han kunne trekke frem disse argumentene.
-Atomets masse og positive ladning må være samlet i sentrum av atomets kjerne.
-Kjernen må ha liten utstrekning
-Rundt denne kjernen, i relativt stor avstand, er det så mange negativt ladde elektroner at kjernens positive ladning akkurat nøytraliseres. Thomsons rosinbollemodell må forkastes.

Bohrs atommodell

1913

Etter Rutherfords eksperiment ble det laget en ny modell av atomets oppbygning, her stod fysikeren Niels Bohr sentralt. Han tenkte at atomet er bygd opp av elektroner som kretser rundt en atom kjerne. Han formulerte to postulater.
1. Atomet kan være mange ulike tilstander uten å sende ut energi. i hver tilstand har atomet en bestemt energi (=energinivå)
2. Når et elektron faller fra et ytre skall til et annet som er nærmere atom kjernen, sendes energiforskjellen av fallet ut i form av fotoner.

dagens atommodell

1926

Det tok ikke lang tid før det viste seg at Bohrs atommodell ikke kunne forklare alle egenskapene. Så i 1926 foreslo fysikeren Erwin Schrödinger en ny modell, der elektronene ikke går i faste sirkler, men i diffuse skall. På grunn av at Borhs modell var det ikke samsvar mellom det de observerte og de beregnede bølgelengdene i et atom med flere en et elektron.
Erwin bygde opp modellen som en matematisk model med utgangspunkt av at elektronet er som en bølge, han ble opphavsmannen av modellen.