-
Generalstenderforsamling
Den franske kongen, Ludvig 16., kalte inn til stenderforsamling for første gang på 175 år. Bakgrunnen var at kongen ønsket å skrive ut nye skatter, og det kunne han i følge fransk tradisjon ikke gjøre uten å få samtykke fra en generalstenderforsamling. Den besto av Kongen på topp med de Geistlige, adelen under og tredjestanden på bunnen. Tredjebestanden utjorde over 80% av befolkningen og bestod hovedsakelig av bønder og borgere. -
Tredjestanden erklærer seg som nasjonalforsamling.
Tredjestanden krevde at hver representant skulle ha en stemme. Det ville ha gitt tredjestanden flertall i generalstenderforsamlingen. Kongen gikk med på at tredjestanden fikk dobbelt så mange mandater som de andre stendene, men nektet å gi hver representant en stemme. Derimot skulle hver stand ha en stemme. Dermed kunne tredjestanden aldri få flertall. Konsekvensen ble at tredjestanden trakk seg ut og erklærte seg som Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling. Eneveldet avskaffet. -
Stormingen av Bastillen
Bastillen var et symbol på den franske kongemakten. Den var en festning fra middelalderen, men fungerte som et fengsel. Stormingen av Bastillen deltok over tusenvis av demonstranter som gikk til angrep på fengselet.
Det var bare syv fanger som sonet i fengselet, men de ble løslat. Stormingen av festningen ble utløsningen for revolusjonen og senere ble Frankrikes nasjonaldag -
Privilegiene opphevet.
Nasjonalforsamlingen avskaffer ved lov alle føydalavgifter. Alle rettigheter og privilegier som adelen har hatt avskaffes natt til 5.august. Dermed er standssamfunnet opphevet -
Kvinnetoget til Versailles
Kvinnetoget gikk fra Paris til Versailles. Det var stor mangel på brød i Paris, og både i hovedstaden og i store deler av Frankrike var det hungersnød. Kongen ble tvunget til å åpne sine forråd og tvunget til å følge med kvinnetoget tilbake til Paris der han innrettet seg i Tuileriepalasset. -
Menneskrettighetserklæringen
Erklæringen bygde på mange av ideene fra den amerikanske uavhengighetserklæringen.
