-
Stor del av befolkninga døde og inkludert alle som kunne lese og skrive. Da hadde ikke Norge lengre et skriftspråk fordi det var ingen som kunne det.
Alt gikk på folkemunne, Norge ble lett "bytte" for Danmark og Sverige
Danmark vant og derfor ble mye av språket dansk -
-
Ørsta på Sunnmøre
Språkforsker og dikter
Fant ut: fellestrekk mellom dialekter og det gamle norrøne skriftspråk
Nytt skriftspråk bygd på talemåte
Ble omgangskolelærer når han var 18 år, Huslærer når han var 20
Takket nei til praivatundervisning, han ville lære seg.
Det skulle komme til gode for bondestanden, den standen han tilhørte -
Uavhengig av Danmark
Får egen grunnlov
Tanke om at nasjon bør ha eget språk
Norges grunnlov er skrevet på dansk -
Ga ut hovedsynet for at man skulle fornorske dansken
Fornorska i egen diktning
Og mente det skulle være norsk og ikke dansk i teatrene -
Samler og skriver ned norske eventyr
Skrive eventyr fra norsk folkespråk til dansk ble ikke riktig
Var med å fornorske -
Ivar Aasen ga ut ordbøker, grammatik og eksempelbok som viser hvordan landsmålet kan brukes.
-
Ivar Aasen grammatikk, ordbok og eksempel bok på hvordan landsmålet kan brukes
Dannet grunnlaget for nynorsk -
Ordbok skrevet av Ivar Aasen
Innsamling av norsk talemål og boka er skrevet på dansk -
Knud Knudsen gir ut bøker om hvordan fornorske dansken
Danner grunnlaget for bokmålet. -
Elever og lærere kunne bruke eget talemål i undervisning og ikke dansk
Knud Knudsen arbeidet for vedtaket
Ville hjelpe for pedagogiske problemer
Norsk talemål ville få høyere status -
Riksmål og Landsmål ble likestilt
Lære begge deler
Stor seier for Aasen -
Skolekretsen kunne velge om de ville bruke landsmål eller riksmål
-
Ble stiftet i Kristiania for å fremme norges mållag
-
Norsk språkpolitik organisasjon
Jobber for å fremheve riksmål -
Riksmålet endrer seg fra å være hovedsaklig dansk til hovedsaklig norsk.
Det viktiste i 1907-reformen var at de "harde" konsonantene p,t og k ble innført i stedet for de "bløte" b,d og g i en hel del ord. Nå skulle en for eksempel skrive "løpe ut paa gaten efter en kake" mot tidligere "løb ud paa gaden efter en kage" -
Tok ytterlig et steg i norsk retning.
Reglene for harde konsonanter, dobbelkonsonant i utlyd og flertallsbøying av substantiver ble langt på vei gjennomført slik vi har dem i dag. Skrivemåter me ll og nn ble innført i mange ord som hadde hatt ld og nd.
Æ ble skiftet ut med e -
Fra riksmål og landsmål til nynorsk og bokmål
-
Fikk enmengde enkeltord i bokmålsform som lå nærmere dialektene og nynorsk. Diftongene ble innført.
Innføringen av obligatorisk hunnkjønnsendelse -a i over tusen ord. -
-
-
-
for første gang siden 1981 ny rettskivningsreform i bokmål og nynorsk
I bokmål tatt hensyn til det utbredte språketbruken
Nynorsken ble i hovedsak uendret, ingen grunnlag for å endre -
Lettere å bøye ord
Færre bøyningsformer -
Uenige i Norge, engelsk er blitt stor del av språket
Burde vi bytte til engelsk eller beholde tradisjonen
Innvandre har vanskelig for å lære Norsk, og må bruke engelsk