-
-
-
den norske språkstriden begynner
-
det var fler bønder enn embetsmenn på Stortinger, der bøndene brukte dialektene sine
-
i 1840-åra reiste Aasen omkring i Norge og samla inn opplysninger om dialektene
-
Ivar Aasen gav ut "Det norske Folkesprogs Grammatik"
-
Ivar Aasen ga ut "ordbog over det norske Folkesprog"
-
boka "prøver af Landsmålet i Norge" ble utgidd
-
-
Grammatikken og ordboka kom i nye og sterkt utvida utgaver
-
Kirke- og undervisningsdepartementet kunngjorde at skoleelever skulle bruke formen i "dannede dagligtale" når dei les opp tekster på dansk
-
rundt 1900 var det stor uro i kampen om det norske skriftspråket
-
i 1917 ble begge målformene for første gang reformert samstundes
-
Stortinget vedtok nye navn på målformene. riksmål skulle heretter hete bokmål og landsmålet nynorsk
-
Arbeiderpartiet hadde fått regjeringsmakt, og de brukte makta på å endre språksituasjonen i Norge.
-
et system med hovedformer og sideformer ble gjennomført i 1938
-
Oslo skolestyre vedtok at Oslo-skolen skulle ha lærebøker med de radikale bokmålsformene
-
i 1951 kom foreldreaksjonen mot samnorsk
-
det ble arrangert underskriftskampanje for at barna skulle få lærebøker med "moderate" former.
-
skolebøkene ble igjen utgitt på bokmål med et tradisjonelt språk