-
i denne første fasen av den kalde krigen, var det spente tilstander mellom supermaktene, som markerte begynnelsen på den ideologiske og geografiske maktkampen som skulle foregå i flere tiår.
-
den amerikanske presidenten Harry S. Truman holdt en tale for den amerikanske kongressen, der han proklamerte at USA hadde som oppgave å støtte frie folk og nasjoner mot undergraving innenfra og militære trusler utenfra. I talen markerte Truman at USA ville bistå med 400 millioner USD for å støtte Hellas og Tyrkia mot kommunistisk-ledede opprørere, sovjetiske trusler og militært press. -
Marshallplanen er betegnelsen på det europeiske gjenreisingsprogrammet som ble etablert for å støtte de krigsherjede europeiske landene etter andre verdenskrig. Det amerikanske støtteapparatet skyldtes hovedsakelig Europas behov for amerikanske dollar for å kunne skaffe erstatninger for krigens ødeleggelser. Hjelpen forbedret politiske og økonomiske forhold i Vest-Europa, samt at den utdypet kløften mellom de allierte. hendelsen var viktig for utviklingen av den kalde krigen. -
Østblokken er en betegnelse på øst-europeiske stater som under den kalde krigen hadde planøkonomi og ettpartistat, samt en kommunistisk samfunnsideologi som erklært mål. landene var de som medvirket i Warszawapakten under Sovjetunionens dominans. landene var proklamerte sosialistiske folkedemokratier, derimot var få av dem selvstendige, og de fleste under sovjetisk diktatur. viktige hendelser var den sovjetiske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia og Ungarn. -
etter andre verdenskrig ble Tyskland og hovedstaden Berlin delt inn i fire okkupasjonssoner mellom de allierte seierherrene. dette førte til at Vest-Berlin lå isolert fra de vestlige sonene innenfor sovjetisk territorium. Berlinblokaden var et sovjetisk forsøk på å stenge Vest-maktenes innfartsveier til Vest-Berlin i et forsøk på å presse dem til å avskaffe innflytelsen i Vest-Berlin. selv om inndelingen opprinnelig var midlertidig, førte konflikten til at tysk gjenforening ble utsatt.
-
Sovjetunionen ønsket ikke at USA skulle ha monopol på atomvåpen og gjennomførte atomprøvesprengning i august 1949. hendelsen var kritisk, da den illustrerte trusselen for enda et brutalt krigsutbrudd. -
i den andre fasen av den kalde krigen økte spenningsforholdene betraktelig. kommunismen spredte seg til supermakter i asia, og de indre forholdene i USA utviklet et panisk, og foraktet forhold til kommunismen som ideologi. kriger ble utkjempet i Asia med støtte av supermaktene på hver sin side, og trusselen for en ny verdenskrig var på et tidspunkt skremmende nær.
-
NATO (North Atlantic Treaty Organization) er en militær allianse som opprinnelig ble opprettet som et felles, internasjonalt forsvar mot Sovjetunionen. -
etableringen av folkerepublikken Kina og kommunistisk styre under presidenten Mao Zedong. åpnet for nye kommunistiske frontlinjer i Asia, og en ny kommunistisk supermakt. -
Tyskland deles inn i to offisielle stater på tvers av jernteppet, DDR (Øst-Tyskland) og BRD (Vest-Tyskland)
-
Krig mellom Nord og Sør-Korea.
Krigen åpnet for flere frontlinjer i Asia, da kampen dreide seg om den koreanske halvøya, som va delt inn i to okkupasjonssoner - én sovjetisk og én amerikansk. Nord-Korea fikk sovjetisk og kinesisk støtte, og Sør-Korea fikk støtte fra USA og FN.
krigen endte i våpenhvile og det er fremdeles ikke underskrevet noen fredsavtale. -
"The Warszaw Treaty Organization" var en tidligere militær og sikkerhetspolitisk forsvarsallianse mellom Sovjetunionen og Østblokklandene. organisasjonen var østblokkens kontrast til vestblokkens NATO. -
ett amerikansk spionfly av typen U2 ble skutt ned under en geografisk gransking av sovjetisk territorium -
en fysisk murvegg ble satt opp for å geografisk og ideologisk skille Øst- og Vest-Berlin. hovedhensikten var å hindre flyktinger fra å flykte over grensen fra DDR. -
Cubakrisen omfatter konfrontasjonen mellom USA og Sovjetunionen grunnet opptrappingen av militære ressurser og atomvåpen på Cuba. hendelsen utløste nesten atomkrig mellom supermaktene.
samarbeid mellom Sovjet og det cubanske styret gjorde at Sovjet etablerte militære baser med kjernefysiske våpen på cubansk territorium. den amerikanske presidenten J.F. Kennedy proklamerte blokade av den cubanske skipstrafikken. dette hindret mulig en potensiell krigserklæring. -
under den tredje fasen av den kalde krigen, førte diplomatiske avtaler om våpenbegrensinger og avtaler til at spenningsnivået senket seg betraktelig. spesielt etter de anspente forholdene under Cubakrisen. denne fasen var første steg i retning mot nedrusting av den kalde krigen.
-
Hotline var den direkte telefonlinjen mellom Moskwa og Washington D.C. som ble opprettet for å raskt kunne avklare misforståelser mellom supermaktene, da den kalde krigen var på sitt mest intense. -
forbud mot atomvåpen i verdensrommet i 1967
ikke-sprengningsavtale om atomvåpen i 1968 førte til avspenning mellom supermaktene og nedsatt frykt for atomkrig. -
avtale som omhandlet pressefrihet, menneskerettigheter og avståelse for konfliktløsning ved hjelp av vold. avtalen ble til ved OSSE (organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa) i en konferanse holdt i Helsingfors. flere Europeiske land, samt USA og Canada undertegnet. avtalen var viktig for nedrustingen av den kalde krigen. -
i denne perioden fulgte den sovjetiske innovasjonen av Afghanistan, som skapte store konsekvenser for landet. innovasjonen førte til demonstrativ boycotting under amerikansk initiativ av OL-arrangementet i Moskva noen år senere. i tillegg foregikk det solidaritetsbevegelser i Polen og militær/økonomisk støtte til antikommunisme i mellom-Amerika av USA. spenningsforholdet mellom supermaktene var igjen økt.
-
væpnet konflikt mellom den marxistiske regjeringen i Afghanistan (innført ved militærkupp) med støtte fra Sovjetunionen og Islamistiske opprørere fra "Mujahedin".
-
Boycott av vestlig deltagelse under OL i Moskva i 1980, initialisert av USA. årsaken var å demonstrere mot invasjonen av Afghanistan.
til gjengjeld boycottet Sovjetunionen og flere østblokkland OL i Los Angeles fire år senere. -
den siste fasen av den kalde krigen omfatter Sovjetunionens fall grunnet en strategisk indre motarbeidelse av regimets tidligere grådighet. perioden var preget av økt frihet for østblokklandene og frigjørelsen og gjenforeningen av Tyskland. perioden senket spenningsnivået mellom supermaktene, og markerte den kalde krigens avslutning.
-
Gorbatsjov var Sovjetunionens siste statsleder, og innførte reformene glasnost og perestrojka. reformene var viktige bidrag til oppløsningen av Sovjetunionen og slutten på den kalde krigen. Gorbatjov fikk grunnet sitt diplomatiske arbeid tildelt Nobels fredspris. -
før murens "fall" innførte DDR rettighetene til umiddelbar fri utreise i 1989. deretter ble flere grenseoverganger åpnet før murens "fall" i 1990 (med unntak av enkelte deler). -
DDR og BRD ble gjenforent som én selvstendig stat den 3 oktober 1990. dagen er i dag omtalt som "Den tyske enhetens dag" og erstattet den tidligere nasjonaldagen. -
oppløsningen av Sovjetunionen kom som følger av Gorbatsjovs maktovertagelse, samt dårlige indre forhold i landet. folket utrykte stor misnøye over innovasjonen av Afghanistan, samt dårlig økonomi i forhold til USA. Gorbatsjov innførte også politiske friheter som åpnet for indre kritikk av regimet