Den kalde krigen 1945   1990

Den kalde krigen

  • Period: to

    Den kalde krigen

    Etter 2. verdenskrig lå Tysklands skjebne i hendene på seierherrene, som bestemte seg for å dele landet i en østlig og en vestlig sone okkupert og kontrollert av Sovjetuni­onen og de allierte – USA, England og Frankrike. De nye okkupasjonsmaktene var uenige om hvordan framtidens Tyskland skulle se ut, og forholdet mellom øst og vest kjølnet.
  • Period: to

    Jakten på de røde.

    I Hollywood ble ti prominente filmfolk anklaget for å spre kommunistisk propaganda gjennom sine produksjoner. Anklagene, som la filmfolkenes karrierer i ruiner, var startskuddet til en heftig klappjakt på kommunister, som eskalerte da senator Joseph McCarthy gikk inn i kampen mot ”de røde” i USA.
  • Period: to

    Krig i Korea.

    Den kalde krigen ble varm da nordkoreanske soldater krysset den 38. nordlige breddegrad, som utgjorde grensen til Sør-Korea, og invaderte nabolandet. Både Nord-Koreas kommunistiske leder, Kim Il-Sung, og Sør-Koreas amerikanskstøttede president, Syngman Rhee, hadde ambisjoner om å overta herredømmet over Koreahalvøya.
  • Period: to

    Vietnamkrigen.

    Da kommunistiske geriljasoldater gjorde opprør mot styret i Sør-Vietnam,gikk USA inn i kampen.En halv million amerikanske soldater ble sendt til det asiatiske landet på den andre siden av kloden.Uten noen overordnet strategi jaktet de opprørsbevegelsen Vietcong i den ukjente jungelen,og de kunne ikke føle seg trygge for geriljasoldater som gjemte seg i tunnelsys­temer under bakken.Etter ti år med krig vendte USAs tropper hjem uten suksess.
  • Berlinmuren manifesterer den kalde krigen.

    Berlinmuren manifesterer den kalde krigen.
    Armoden i det sovjetisk-okkuperte DDR ansporet over halvannen million østtyskere til å flykte til Vesten.Hvis østtyskerne ikke ville bli værende frivillig, måtte de stoppes av en mur.Gjennom de neste tre årene ble det satt opp en 15 kilometer lang mur, og 130 kilometer piggtråd med 165 vakttårn sperret Vest-Berlin inne. Familier og venner ble splittet av Berlinmuren, mens de som prøvde å flykte, ofte endte i ingenmannsland som ofre for vaktenes kuler.
  • Den kalde krigen trappes opp.

    Den kalde krigen trappes opp.
    Vest-Berlin, som lå som en oase midt i det kommunistiske DDR, var en torn i øyet på Sovjetuni­onen. Den 4. juni sendte han et ultimatum til USAs president, Kennedy: Alt militære skulle trekkes ut fra Vest -Berlin – ellers ville han blokkere byens innfartsruter totalt. I øst innledet Warszawapaktlandene en storstilt militærøvelse, Operasjon Buria, som forberedte en atomkrig. Hundrevis av atomraketter skulle utslette vesteuropeerne, før Østblokkens soldater inntok hele kontinentet.
  • Fiasko i Grisebukta.

    I spissen for opprørshæren hadde den revolusjonære Fidel Castro i 1959 veltet den amerikanskstøttede diktatoren på Cuba, Batista, og omdannet øya til en sosialistisk stat. Det likte ikke den amerikanske regjeringen, som før revolusjonen kontrollerte Cuba.Den 17. april ble 1500 eksil-cubanere satt i land ved Grisebukta for å starte en kontrarevolusjon. Men allerede etter tre døgn måtte de kapitulere. Invasjonen ble det endelige bruddet mellom USA og Cuba.
  • Nesten atomkrig.

    Nesten atomkrig.
    Den 16. oktober tonet USAs president Kennedy fram for åpent kamera med en dyster beskjed til amerikanerne. Spionfly hadde tatt luftfoto av atomrakettanlegg på Cuba bare drøyt 150 kilometer fra den amerikanske kysten. USA var derfor plutselig innenfor rekkevidde for kommunistiske atomvåpen. En atomkrig truet med å bryte ut.
  • Vår i Praha.

    Vår i Praha.
    Ny leder kom til makten i Tsjekkoslovakia,begynte et klimaskifte i landet som så langt hadde vært en kommunistisk mønsterstat.Den reformvennlige førstesekretæren,Dubcek,ville innføre såkalt ”sosialisme med et menneskelig ansikt”.Frihets­trangen bredte seg i Praha.Gjennom våren samlet unge seg på byens broer og plasser der de spilte musikk, opptrådte og utvekslet ideer. Men gleden ble kortvarig.I august sendte de 300 000 mann fra Warszawapakten inn over grensen til Tsjekkoslovakia.
  • Period: to

    Den kalde krigen lurer i egne rekker.

    Jernteppet,som skar gjennom Europa,tegnet grensen mellom erkefiendene,den kommunistiske Østblokken og den kapitalistiske Vestblokken.Men”fienden”lurte også i egne rekker.En av dem var Carlos glødende kommunist,leiemorder og sjarlatan med stor aksjonsradius.1975 samlet han en gruppe som kastet seg ut i en heseblesende aksjon der blant annet tolv oljeministere ble tatt som gisler.
  • Period: to

    Avtale om nedrustning.

    De startet forhandlinger om nedrustning. I 1972 møttes USAs president Richard Nixon og Sovjetunionens leder Leonid Bresjnev i Moskva for å underskrive den første av to SALT-avtaler, som begrenset landenes mengde av atomvåpen, bombefly og ubåter. Den neste avtalen, SALT II, ble underskrevet i 1979.
  • Period: to

    Den kalde krig går mot slutten.

    ”Østblokkens regimer må lære å stå på egne ben”,var budskapet fra Sovjetunionens nye leder,Mikhail Gorbatsjov.De frihetshungrende østeuropeiske befolkningene tok ham på ordet.Uten frykt for sovjetiske represalier begynte frihetsbevegelsene å røre på seg.I Leipzig gikk over 100 000 innbyggere på gatene med slagordene”Ned med muren!”.Demonstrasjonene fortsatte mandag etter mandag.Mindre enn et år senere kjørte østtyske Trabanter inn i Vesten.