-
Syvårskrigen starter
Britene og franskmennene kjempet om store områder i amerika. -
Slutt på Syvårskrigen
Britene vant store områder i det vi i dag kaller Canada og USA. Mens frankerrike vant områder i de landene de hadde kjempet med. Både Britene og franskmennene "fikk" noen urfolkkolonier. -
Uavhengighetskrigen
Etter Syvåkringen hadde franskekongen brukt veldig mye penger, og han hadde veldig lite igjen. Da han hadde fått vite att Amerikanerne begynte å lage opprør mot britene så han en mulighet til og få tilbake pengene og hevne seg på Storbritania. Han hjalp og var på Amerikanernes side gjennom uavhengighetskrigen. -
Konsekvensene av Uavhengighetskrigen.
Etter uavhengihetskrigen hadde franskekongen brukt opp alle pengene i statskassa og det ble store problemer i landet, -
"Året uten sommer"
Etter att franskekongen hadde brukt opp alle pengene hadde lande ganske store problemer. I 1783 fikk vulkanen Laki i Island utbrudd. Asken og røyken fra vulkanen hadde dekket store deler i Europa. I frankerrike var det veldig dårlig med mat etter dette fordi røyken dekket til solen og det var veldig kalt. Mange Frankerrike sultet og mange hadde en tøff vinter og året kalles også: "året uten sommer" fordi det var så kalt. -
Igjen
Vulkanen fkkk et nytt utbrudd året etter og gjorde problemene bare værre. -
Stenderforsammlingen
Nå var konge lei av og ikke ha penger så han kallt inn ett møte. Dette møte kalles "Stenderforsamlingen". 300 mennesker (Mesteparten er men) av hver stand møtes opp og debatterer. Men, stredjestanden møtte ikke opp med 300 folk men med 600! De gjorde dette fordi de tenkte att det var urettferdi att de måtte komme i like mengder som de andre standene side redjestanden var den eneste som betalte skatt. -
Stenderforsammlingens innhold
Siden tredjestanden møtte opp i så stor mengde tenkte kongen å la det være. Siden de var så mange fikk de sakt det de ville og de fikk mesteparten av det de ville ha og gjøre. De fikk sin vilje og nå må også andretsanden betale skatt. -
Ballhuseden
Tredjestanden var fortsatt ikke fornøyde med resutatet etter forsamlingen så de bestemte seg for at DE respresenterer HELE folket, siden de er 95 prosent av hele de franske befolkningen. De innførte menneskerettighetene. -
Storming av Bastillien
14 juli 1789 stormet befolkningen av paris fengsle Bastillien , fordi de ville ha tak i våpenlageret som var i kjelleren. Fengselet ble brukt t og sette folk oi på kongelig arrest orde. Det satt bare 6 personer der når de stormet det. Når de fikk seg inn myrdet de kommandanten\en og hans offiserer. -
"Vi vill ha brød" Kvinnetoget til Versailles.
Det var først noen få kvinner som begynte og marsjere med en kanon til Kongensslott. De fikk med seg flere folk på veien og til slutt var det samlet seg over 2000 mennesker foran slottet. De krevde att Kong Ludvig 16 og dronningen følte med dem til Paris, -
Kongefamilien "rømmer"
Etter kvinnetoget så bestemte kongen seg for og rømme ut av lande. De kledde seg ut i "normalfolk" klær og kom seg til grensen men, kongen hadde jo fjeset sitt gravert inn i de franske pengene så når han prøvde og betale togbillett så kjente personen dem igjen og fde ble sent tilbake. -
"Skrekkveldet"
Robertsppier var en man som bestemte seg for att alle som gikk imot ham skulle bli halshugd. Under hans kontroll ble over 40000 mennesker halshugget. -
Kongens død
21 januar 1783 ble Kong Ludvig den 16 halshugget. Kongens siste ord var "Jeg har ikke gjort noe galt" -
Dronning Marie Antoinettes død.
Dronningen var ikkke srlig populær blan foket. Og hennes siste ord var "Unskyld" men, ikke for alt hun hadde gjort galt men, fordi hun tråkket på en bondes fot når hun gikk opp trappen til sin død. -
Den siste halshugginen.
Revolusjonslederen M. Ropbertsppier var den siste som ble halshugget. -
Etter dette
Etter alt dette skjedde så: - ble frankerrikets gamle urettferdige styresett d\nedkjempet. Eneveldet ble avskaffet, kirken hadde mindre makt og adelen mistet titlene sine.
- Ideen om menneskerettigheter fikk gjennomslag i Europa.
-Det brøt ut flere kriger som endret Europa.