Demokratiet fra 1814 til idag

Endring i samfunnet fikk folk til å delta i demokratiet

1800

I begynnelsen var det bare menn over 25 år som enten eide jord eller hadde en høy stilling i staten som fikk stemme. I 1814 var Norge et bondeland og folk lest bodde på gårder. De hadde ikke mye kontakt med verden utenfor sin bygd. I løpet av 1800 tallet kom den industrielle revolusjonen det førte til noen endringer som gjorde folk mer interessert i politikk.

Landet ble bundet tettere sammen

1800

Midt på 1800 tallet gjorde ny teknologi at det mulig å reise og frakte post og varer raskere enn før. Det gjorde at folk ble interessert i hva som skjedde utenfor bygda si.

Samuel Morse og Telegrafen

1837

Telegrafen ble oppfunnet i 1837 av Samuel Morse. Det var en måte å sende beskjeder over lange strekninger ved hjelp av elektriske signaler. I 1855 ble den første telegraf linjen åpnet i Norge.

Avisene på 1800-tallet

1850

I siste halvdel av 1800-tallet ble det mer vanlig å lese aviser. I 1850 fantes det 40 ulike aviser i Norge og 70 år senere var antallet økt til 250.

Den første jernbanestasjonen

1854

I 1854 ble den første jernbanestrekningen åpnet i Norge mellom Kristiania (Oslo) og Eidsvoll.

Skoleloven

1860

I 1860 kom det en ny skolelov i Norge. Skoleloven sa at barna skulle lære skriving, lesing, regning, geografi, historie og naturfag.
Mer skolegang gjorde at stadig flere fikk kunnskap om verden og det gjorde at de lettere kunne oppgi sin egen mening om ting.

Organisasjoner og bondevennene

1865

Folk med felles interesser sluttet seg sammen i ulike typer organisasjoner, bondevennene var en av dem. Søren Jaabæk mente at bonde burde bli mer aktive i demokratiet. Bondevennenes må var at bønder skulle få mer kunnskap og engasjert i politikk.

Kvinnene begynte å kjempe

1880

I 1880 begynte kvinner å organisere seg i kvinne saks foreninger for å kjempe for sine egne rettigheter.