-
Period: 625 BCE to 545 BCE
Thales fra Milet - gresk naturfilosof
Thales hevda at alle tings opprinnelse eller urstoff var vann. Han regnes av mange som den første vitenskapsmann - på den måten at han søkte å forklare fenomener rasjonelt og allmengyldig. -
500 BCE
Greske naturfilosofer
Greske naturfilosofer på 500-tallet f.Kr. søkte svar på spørsmål som: Finnes det noe "urstoff" som alle ting er bygd opp av? Hvorfor forandrer ting seg? Hvorfor er naturen så variert og mangfoldig? Naturfilosofene søkte å svare på disse spørsmåla ikke ved hjelp av myter - slik tradisjonen var - men ved hjelp av fornuft og allmenne forklaringer. De kom fram til at verden bestod av fire grunnelementer: Ild, luft, jord og vann. -
Period: 460 BCE to 370 BCE
Demokrit - gresk naturfilosof
Demokrit regnes av mange som grunnleggeren av moderne atomteori. Demokrit hevda at naturen var oppbygd av små enheter han kalte "atomos" - atom - som betyr udelelig. Mellom atomene er det tomrom. Dette fikk han lite medhold i - masse må jo være kontinuerlig! Naturens variasjon skyldes kombinasjoner av ulike atomer og endringer skyldes atombevegelser. Demokrit mente at også sjelen var bygd opp av atomer og har derfor blitt tolka som en av grunnleggerne av et materialistisk verdessyn. -
Period: 384 BCE to 322 BCE
Aristoteles
Aristoteles var uenig i atomteorien. Siden hans tanker fikk stor innvirkning på videre europeisk filosofi og vitenskap, ble atomteorien i all hovedsak forlatt. (snl.no)https://snl.no/atom_-_historikk -
Period: to
John Dalton
Dalton regnes som en av grunnleggerne av moderne atomteori. Han hevda at det fantes et bestemt antall ulike og udelelige atomer som var ulike i masse, form og egenskaper, og at kombinasjoner av disse atomtypene danna de mange ulike stoffa - altså en forløpermodell for molekylet. Atomtypene tilsvarte da grunnstoff, som kun bestod av like atomer. Daltons teorier gjorde det mulig å forstå kjemiske reaksjoner på partikkelnivå og innleda forskninga rundt atommasser. -
Period: to
Michael Faraday
Faraday forska på fenomener knytta til elektromagnetisme og kobla fenomenet elektrisitet til atomteorien. Han fant at strøm gjennom ei væske, som ved elektrolyse, måtte skyldes bevegelse av ladde atomer. Han hevda at det fantes en minsteladning for elektrisitet - ei negativ elementærladning i atomet. -
Period: to
Joseph Thomson
I 1897 gjorde Thomson forsøk med elektriske utlandninger i gasser. Han påviste da at alle atomer inneholder negativt ladde partikler - disse ble kalt elektroner. Samtidig mente Thomson at atoma som heilhet var nøytrale, og at det dermed måtte finnes positiv ladning i atomet. Hvordan var da denne positive ladninga organisert? -
Period: to
Max Planck
Planck studerte blant anna stråling fra svarte legemer, og regnes gjerne som grunnleggeren av kvantemekanikk. Han oppdaga at energien som kan absorberes og emitteres fra et stoff, er kvantisert, det vil si ikke er kontinuerlig, men bare kan ha bestemte, avgrensa verdier. -
Period: to
Ernest Rutherford
Rutherford tilbakeviste Thomson. Rutherfords atommodell gikk ut på: 1) Nesten heile atomets masse er samla i en liten, positivt ladd atomkjerne. Den positive kjernepartikkelen fikk navnet proton. Negative elektroner beveger seg rundt kjernen - som planetene rundt sola. Atomet er elektrisk nøytralt. Derfor er antallet elektroner bestemt av kjernens ladning. Atomet har opp mot 100 000 ganger større diameter enn kjernens dimensjon. Atomet er i første rekke tomrom! -
Period: to
Niels Bohr
Bohr løste et grunnleggende dilemma i Rutherfords modell. Ifølge elektromagnetisk teori, skal elektroner som endrer fart eller retning, avgi stråling og dermed vil atomer være ustabile og etter hvert kollapse. Men dette skjer jo tydeligvis ikke. Bohr kobla Rutherfords atommodell med kvantefysiske erkjennelser og kom fram til den såkalte skallmodellen. Elektrona i atomet kan bare eksistere i bestemte, kvantiserte energitilstander - tilsvarende Rutherfords baner. Da vil atomet være stabilt. -
Period: to
James Chadwick
Chadwick påviste nøytronet eksperimentelt i 1932. Alle atompartiklene var nå oppdaga. -
Thomsons rosinbollemodell
Etter oppdagelsen av elektronet på slutten av 1800-tallet var det et problem å finne ut av den positive ladningas natur i atomet. Thomson foreslo en modell kalt rosinbollemodellen("plum pudding model") hvor atomet er massivt og kontinuerlig. Negative elektroner ligger som rosiner i en positiv "deig". -
Rutherfords folieeksperiment
Rutherford gjorde forsøk hvor han skjøt positivt ladde alfapartikler mot ei tynn gullfolie. Han forventa at alfapartiklene ville bevege seg uhindra gjennom folien, eventuelt avbøyes svakt, siden den positive ladninga i atomet var strekt utover heile atomet og dermed svært svak. De fleste partiklene gikk også upåvirka gjennom folia og noen ble avbøyd. Men noen få partikler spratt tilbake! Dette førte til oppdagelsen av den massive atomkjernen og kjernepartikkelen proton. -
Bohrs skallmodell
Modellen forutsatte to hypoteser, kalt Bohrs to postulater. Det første postulatet går ut på at atomet bare kan eksistere i en eller et bestemt antall stasjonære tilstander, kalt energinivå. Det andre postulatet går ut på at atomet kan absorbere bestemte mengder energi tilsvarende differansen mellom mulige energinivå, deretter emittere den samme energien som fotoner, med en frekvens bestemt av energidifferansen. En styrke ved modellen var at den kunne forklare emisjonsspekteret til hydrogen.
