-
Norge blir oppløst fra Danmark
Unionsoppløsningen med Danmark og Norge. Norge blir et selvstendig rike med egen monark, Haakon VII. 17.Mai 1814 får Norge sin egen grunnlov som ble undertegnet av riksforsamlingens president og visepresident.
De gikk fra å være en del av dansk-norske helstat til en union med Sverige. I denne unionstiden fikk Norge status som en egen stat, men hadde fortsatt felles konge med Sverige. -
Period: to
Språkfred
Norge hadde vært påvirket av dansk i en god periode. Det var mange som fulgte de vanlige tradisjonene. Folk kunne fortsatt skrive og snakke dansk. VIlle man studere måtte man dra til København. Det var derfor flere som heller ville følge det danske enn det svenske. Dette varte helt frem til 1830, hvor flere kjente forfattere kom til syne. -
Nasjonalfølelsen fremkommer
Nasjonalisme som politisk bevegelse i Norge!
Norge kommer til perioden vi kaller nasjonalromantikken. Det var nå her man begynte å dyrke Norge for alvor som en egen nasjon. En egen nasjon måtte ha et eget språk, var det mange som nevnte. Denne perioden gikk mange forfattere rundt for å finne identiteten til Norge, et språk som skulle være felles for alle. -
De tre veiene
Tre veier å velge:- Holde på det danske: Fordi vi hadde såpass vært så lenge i union med Danmark, at man har begynt å se det som sitt eget språk. I tillegg til det slapp man all det stresset med å skape et nytt språk.
- Fornorske dansken: En annen fraksjon var å fornorske det danske skriftspråket. Slik at man kunne kalle dette et norsk språk og ikke et språk som tilhører dansk.
- Lage et nytt skriftspråk: (Norrønt/dialekt) Man skulle ikke lenger være i noen form avhengig av Danmark.
-
Period: to
Språkdebatt
Forfattere som Henrik Wergeland, Sebastian Welhaven, Ivar aasen, Knud knudsen og Peter Andreas Munch var blant annet de som jobbet for det norske språket! Denne språkdebatten var en gradvis prossess og det var mye uenigheter om hva som skulle være det norske språk. Dette gjaldt både det skriftlige og muntlige. -
Johan Sebastian Welhaven
Johan Sebastian Welhaven ble født 22. desember 1807 i Bergen, døde 21. oktober 1873 i Christiania. Han var en litteraturkritiker var blant de som ville beholde det danske skriftspråket. Dette synspunktet fikk ikke medhold på sikt. -
Henrik Wergeland
Henrik Wergeland ville fornoske det danske skriftspråket. Wergeland mente at dette skulle skje over tid og han var en ivrig talsmann for dette. -
Ivar Aasen og P.A Munch
Det siste synspunktet baserte seg på å bygge et helt nytt skriftspråk. Dette var noe som både Ivar aasen og P.A Munch argumenterte for. Forskjellen var at P.A ville lage et helt nytt språk basert på gammelnorsk. Mens derimot Ivar aasen ville basere språket på de norske dialektene. -
Arbeid av språket - utforsking
Rundtg 1840-årene var det mye praktiske handlinger, fornorsking og innhenting av fakta om dialekter. Nasjonalromantikken var som sagt rådende i Norge. Asbjørnsen og Moe samler inn folkeeventyrene. De opplever at avstanden mellom tale og skriftet blir problematisk og fornorsker språktonen. Knud Knudsen publiserer sitt første innlegg i språkdebatten og lanserer ideen om "de dannedes tale" som norm for fornorskingen. "Landsmaalet" lanseres av Ivar Aasen. -
Period: to
Det fortsettes med dannelse av det norske skriftspråket
Ivar Aasen lanserer Prøver af Landsmaalet og litteratur skrevet på landsmålet.
Flere forfattere begynner å ta i bruk landsmålet. Det første teaterstykket på landsmål blir oppført i Kristiania i 1854: Ivar Aasen blir blant annet vist for stortingsrepresentantene Språket på scene i Kristiana var på dansk. Knud knudsen tar tak i anledningen for å gjøre dansken til mer norsk uttryksform. -
Period: to
Pågår fremdeles......
Ny skolelov. Leseboka innføres og omlegging av pensum, P.A. Det begynner å inneholde tekster på landsmål og dialekt. Rettskrivningsreform i 1862. Knudsens ortofoni settes ut i praksis. Det Norske Samlaget blir stiftet, landsmålforlag. Eksisterer fremdeles. ABC på landsmål -
Landsmål tatt i bruk
Skolekretsene får selv velge sitt hovedmål, Den første loven utformet på landsmålet blir vedtatt i 1892 Elever i den høyere skole får rett til å skrive eksamenssvarene sine på landsmål. Første forelesning på landsmål ble gjort av Kristofer Marius Hægstad er blitt professor i landsmål og dialekter. Han introduserte landsmål som målform for forelesninger ved universitetet i Kristiania -
Reformen på 1900-tallet
Reformen slo raskt gjennom. Forskjellige ord ble gjort om. Blant annet får enkelte ord dobbelkonsonanter, langformer til kortformer, adjektiv på -ig skulle ikke lenger ha t. (ærlig)
Tilnærming av skriftspråkene med utgangspunkt i folkemålet (dialektene i bygd og by) Språket ble mer valgfritt og ordlister ble gitt ut.
